Klima- og miljødepartementet skal nå, sammen med berørte departementer, utarbeide et forslag til tiltaksplan for Hardangervidda tiltaksområde, som etter planen skal sendes på høring mot slutten av året. Som en del av prosessen med å ferdigstille forslaget til tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde, inviterte klima- og miljøminister Tore O. Sandvik de kommuner og fylkeskommuner som geografisk omfattes av planen til et felles møte. Buskerud fylkeskommune og kommunene Rollag, Nore og Uvdal samt Hol var invitert til Geilo 16. september. Her kan du lese mitt innspill.
Takk for mulighet til å gi innspill til dette arbeidet.
Jeg vil understreke at vi må ha som mål at lokalsamfunn rundt Hardangervidda fortsatt får gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling, som betyr så mye i det store bildet. Tiltak må bygges på grunnlag av kunnskap, og valg av tiltak må skje gjennom dialog. Da kan vi best lykkes – sammen.
Siden 2011 har vi 3 fylkeskommuner, 8 kommuner, 3 statsforvaltere og villreinnemda samarbeidet på tvers av fjellet i Hardangerviddarådet om helhetlig forvaltning og innsats for å ivareta villrein og utvikle lokalsamfunnene.
Buskerud fylkeskommune har hatt ansvaret for sekretariatet i Hardangerviddarådet siden oppstart. Jeg vil understreke at samarbeidet er godt, og jeg vil anerkjenne alles innsats for å løse vårt felles oppdrag i tråd med den regionale planen for Hardangervidda.
Hardangerviddarådet er klare, når de sier: «Hardangerviddarådet støtter intensjonen bak arbeidet med tiltaksplanen for Hardangervidda og ser positivt på at det nå kommer forsterkede tiltak for Hardangervidda villreinområde. Hardangerviddarådet viser til igangsatt prosess for å vurdere og innarbeide forslag i eget arbeid.» (vedtak i rådet 6. september -24)
Hardangerviddarådet har nå startet med å vurdere forslagene i tiltaksplanen. Etter det jeg forstår er det hele 180 forslag til tiltak som er delt inn i ulike tiltakspakker. Her skal en eksempelvis se hvordan disse tiltakene kan innarbeides i felles sti- og løypeplan for Hardangervidda og i et nytt handlingsprogram.
Det er vesentlig at statsråden og departementet har tett dialog, spesielt med kommunene. Kommunene har den viktige og verdifulle lokalkunnskapen og ikke minst hovedansvaret for arealpolitikken. Her ligger også eierskapet til flere av virkemidlene for å gjennomføre foreslåtte tiltak. Kommunene har konkrete forslag til utforming av tiltakene som jeg håper statsråden lytter godt til og tar med seg inn i tiltaksplanen. Det er en god balansegang en må komme frem til.
Jeg ber derfor om at statsråden tar med seg – både perspektivet om bærekraftig bruk og utvikling av lokalsamfunn og ivaretar dette sammen med hensynet til en levedyktig og sunn villreinstamme – når tiltaksplanen for Hardangervidda skal fullføres.
Til slutt – jeg vil særlig oppfordre statsråden til, gjennom denne tiltaksplanen, å vise at staten også har vilje til å gjøre de kraftfulle tiltakene. Buskerud fylkeskommunene forventer eksempelvis at staten bidrar med vegtunnel på Rv7, og starter med Dyranuttunnelen. Tunnel vil gjenskape større, sammenhengende leveområder for villreinen og sikrer en trygg og pålitelig helårsvei for øst-vest forbindelsen. Det gir stor positiv merverdi lokalt og regionalt for næringsliv, reiseliv, innbyggere og kommunenes attraktivitet. Et vinn – vinn tiltak med andre ord.
Med dette på plass tror jeg at det blir lettere å følge opp med tiltak lokalt og regionalt. Jeg forstår at det i forhold til villreinen ikke kan gjøres i morgen, etter det jeg forstår på grunn av fortsatt utfordringer med skrantesyken. Men ingen forventer at det skal skje i morgen heller, og på den tiden det tar å planlegge et så stort vegprosjekt, har vi sannsynligvis fått mer erfaring med forvaltning av skrantesjuke og lært å leve med den, eller utryddet den. Dyranut-tunnelen vil tross alt binde sammen områder der vi har observert sjukdommen, men ikke, etter det jeg forstår, åpne opp for trekk til områder som har vært helt fri for sjukdommen.
Som en siste understrekning – jeg oppfordrer til å lytte til kommunene som vet hvor skoen trykker og samtidig få til godt samarbeid på tvers av geografiske grenser og interesser.
Tore Opdal Hansen 