Ett skritt tilbake, men ikke tilbake til start

Regjeringen har nå offentliggjort Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029. Nå vet vi hvilken samferdselspolitikk som legges til grunn og hvilke tiltak regjeringen ønsker å prioritere de kommende årene. Når NTP er behandlet i Stortinget må vi følge de vedtak som gjøres der.

Motor og holmenbrua (9.okt)

I Buskerudbypakke2 ble det lagt til grunn at staten skulle fullfinansiere ny Holmenbru og nytt løp i Strømsåstunnelen. Som jeg tidligere har antatt kommer det ikke til å skje. Regjeringen legger i NTP opp til en statlig finansiering på 50 prosent for begge disse tiltakene. Hvis dette blir stående må de resterende 50 prosent finansieres lokalt, antagelig i form av bompenger.

Det er satt av 9.596 millioner kroner til ny InterCity-jernbane fra Drammen til Kobbervikdalen. Det betyr også oppgradering på Drammen stasjon og Gulskogen. Det er positivt.

Nye forutsetninger betyr at det blir nødvendig å ta en ny runde på Buskerudbypakke2. Det er en utfordring, men også en mulighet. Vi må rykke tilbake for å finne nye løsninger nå når rammebetingelsene er endret.

Utfordringene vi skal løse er imidlertid de samme. Det ventes sterk vekst i hele Buskerudbyområdet. Dagens transportnett er allerede under press, og dette vil øke i årene som kommer. Det er helt nødvendig å finne tiltak som sikrer fremkommelighet og tilgjengelighet i byen, og som samtidig svarer opp de store miljøutfordringene vi har. Dette må vi samarbeide med våre nabokommuner om. Det er en statlig føring at bilbruken ikke skal øke.

Ordførere og andre sentrale aktører i Buskeudbysamarbeidet møtes 28. april. Da vil vi drøfte hvordan den videre prosessen skal være. Jeg ønsker at vi skal benytte denne anledningen, når vi må ta en ny runde, til å få en bredere diskusjon om ulike løsninger, prioritering og finansiering. Det vil ta sin tid, men det er en viktig investering nå at de løsninger som velges har forankring hos innbyggerne. Etter en god involvering av innbyggerne vil det til syvende og sist være de folkevalgte som må treffe en beslutning.

Selv om vi nå setter en fot i bakken for å tenke oss om, ta en høringsrunde og tilpasser oss forutsetningene i NTP, begynner vi ikke på scratch. Vi skal bygge videre på det arbeid og de utredninger som allerede er gjort i forbindelse med Buskerudbypakke2. Men det vil være naturlig å gjennomføre en prosess med innbyggerinvolvering som innbefatter flere ulike valgmuligheter.

Jeg ser frem til det videre arbeidet for å få en fremtidsrettet samferdselsløsning for vårt område.

Du kan lese mer om Nasjonal Transportplan på hoyre.no.

Barnefattigdom – et byfenomen som Drammen tar på alvor

Aftenposten bringer i dag en artikkel om barnefattigdom. Dette er et fremtredende fenomen i flere av de store byene, spesielt på Østlandet. Drammen er den av de største byene hvor flest barn lever i familier med lav inntekt.
Det er flere forklaringer på hvorfor det er slik, for eksempel demografi, gjennomsnittlig utdanningsnivå og graden av tilknytning til arbeidslivet. Dette har jeg et innlegg om i dt.no i dag.

Levekår generelt, og barnefattigdom, spesielt, er forhold som bystyret i Drammen har vært opptatt av over flere valgperioder. For en familie er nøkkelen til å komme ut av fattigdom at foreldrene så langt det er mulig får en fast tilknytning til arbeidslivet og således sikkerhet for egen inntekt.

Drammen kommune har iverksatt en rekke tiltak for å motvirke fattigdom. Fjell er den bydelen i Drammen som har de største levekårsutfordringene. For denne bydelen har det siden 2009 vært et eget prosjekt, Fjell 2020, med målsetting om at ”Befolkningen på Fjell skal ha høyere sysselsetting og færre på lavinntekt i 2020 enn i 2010.”

De bærende elementer i Fjell 2020 er:

– Tjenesteutvikling, som gir kvalifisering, arbeid, trivsel og fremmer helsen.
– Ressursmobilisering, gjennom samarbeid med beboere, borettslag,
organisasjoner og statlige myndigheter.
– Områdeutvikling, for utvikling av godt bomiljø, gode møteplasser,
aktivitetstilbud og et variert botilbud.

I tilknytning, og i tillegg til, Fjell 2020 har vi ulike tiltak for å øke innvandreres tilknytning til arbeidslivet, så som ”Jobbsjansen” og ”Jobbjakt”. Vi samarbeider tett med NAV for å øke sysselsettingen for familier med lav inntekt.

Drammen arbeider aktivt i forhold til familier som ikke har så mye penger.
Drammen kommune er Drammens største arbeidsgiver, med vel 4 300 ansatte. Som en del av kommunens arbeidsgiverpolitikk har det i mange år vært arbeidet bevisst for å rekruttere flere innvandrere til stillinger i kommunen. Fra 2006 til 2016 økte andelen kommunalt ansatte med innvandrerbakgrunn fra 9 til 18 prosent.
Drammen kommune støtter aktivt et næringslivsprosjekt, ”Internasjonale Drammen” som har som mål å øke sysselsettingen av innvandrere. Sammen med næringslivet i byen har vi også dratt i gang et annet prosjekt, ”Næringsvekst 2020”, for å skaffe flere arbeidsplasser til byen generelt.

Alle disse tiltakene vil i sum føre til høyere sysselsetting og større sikkerhet for familienes inntekt. Men det vil ta noe tid før vi kan måle virkningen av det. Vi har derfor også tiltak for å bedre situasjonen for barn i fattige familier her og nå.

Bystyret i Drammen har gjennom flere år lagt føringer for en langsiktig kvalitetsutvikling i barnehager og skoler. Det har gitt resultater og arbeidet fortsetter gjennom Kvalitetsplan for Læringsløp Drammen. Målet er å forbedre elevenes læringsresultater og å utjevne sosiale forskjeller.

En del av Læringsløp Drammen er en forsterkningsstrategi som omfatter:

– Gratis barnehageplass for familier med lav inntekt (under 428 000 kroner). Målsettingen med å tilby friplasser er å bekjempe barnefattigdom, styrke integreringen, forhindre utenforskap og bedre barns språkutvikling, slik at de er bedre rustet for læring når de begynner i skolen. Ved utgangen av året hadde 631 barn i Drammen gratis barnehageplass.

– Gratis aktivitetsskole for familier med lav inntekt (under 428 000 kroner). Dette er en forsøksordning i 1. klasse ved to skoler, som planlegges utvidet til å gjelde hele småskoletrinnet på alle barneskolene etter hvert. 43 barn har i dag friplass i aktivitetsskolen.

– Den eksisterende skolefritidsordningen vil tilby gratis plass til familier med lav inntekt fra høsten 2017, inntil denne ordningen etter hvert avløses av aktivitetskolen.

– Gratis sommerskolen ble etablert i 2014 i erkjennelse av at 8 ukers sommerferie var et for langt avbrudd fra læring. I 2016 kunne hele 950 elever få et faglig og sosialt aktivitetstilbud i sommerferien. Tilbudet vil utvides fra to til fire uker sommeren 2017.

– Barn fra familier med lav inntekt har også gratis plass i kulturskolen. Der er inntektstaket i dag 250 000 kroner, men dette vil bli hevet til 428 000 kroner fra høsten 2017.

Bystyret i Drammen erkjenner at byen har levekårsutfordringer, og som jeg har vist her angriper vi denne problematikken langs to linjer. Vi arbeider for å styrke lavinntektsfamiliers tilknytning til arbeidslivet, samtidig som vi har tiltak for å bekjempe barnefattigdom, styrke integreringen, forhindre utenforskap og bedre barns språkutvikling.

I takknemlighet

Gunnar Mølsted
f. 5-4-1921 d. 3-3-2017
I dag har jeg tatt farvel med en mann som har gjort et stort inntrykk på meg. Gunnar Mølsted betydde selvfølgelig mest for sin familie. Jeg kjente han heller ikke veldig godt, men var heldig og traff han flere ganger. Han en av de personer jeg har møtt, som har gjort sterkest inntrykk på meg. For meg var han liten og beskjeden mann å se på, men som bar på en storhet som overgår det meste. Gunnar Mølsted sto for edle verdier, som han under krigen operasjonaliserte.

Årsaken til at han har satt dype spor kan oppsummeres i siste vers av Alltid freidig, som ble sunget i bisettelsen i dag.

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

Den 17. mai i 2004 holdt jeg tale på torget i Drammen og trakk frem Gunnar Mølsted. Da sa jeg: En av de sterke opplevelsene jeg har hatt som ordfører var for noen måneder siden, da jeg var med på en markering ved Nykjua, hvor to menn, Kjell Pedersen og Bjarne Nilsen, falt i en trefning den 10. mars 1945, bare noen få måneder før krigens slutt.

Det som var ekstra spesielt denne dagen var at jeg fikk anledning til å snakke mye med Gunnar Mølsted. Når Gunnar Mølsted fortalte hvordan han og flere med ham fant ut at de ville gi okkupasjonsmakten motstand – med den risiko som fulgte – ja da fortalte han om verdier og holdninger vi i dag tar som en selvfølge eller at vi ikke anser de som så viktige fordi vi lever i fred og frihet.

Det er viktig at vi ikke glemmer. Det er nettopp dette vi ikke skal glemme, at motstandsbevegelsen, da krigen kom i Norge, så hva som måtte gjøres for å gjenvinne friheten og freden, og at de gjorde det. At flere av dem betalte den ytterste pris i denne kampen: De betalte med sine liv. «De kjempet, de falt, de gav oss alt».

Så på tross av at Gunnar Mølsted var liten av vekst, ruvet han for meg.

Da han fikk Regjeringens minnemedalje for sin krigsinnsats sies det i begrunnelsen:
Gunnar Mølsted, f. 5.4.1921, deltok i kampene i april 1940 og kom raskt inn i arbeidet med å danne en illegal, militær organisasjon i Drammen. Virksomheten i Milorg brakte ham til gruppa som i dagene før lørdag 10. mars 1945 lå i koia ved Lille Nykjua i Finnemarka for instruksjon og trening. Fire av disse var i gang med sine morgenoppgaver i halv ti-tiden da en gruppe fra SS-PolizeiSchijäger-Battaillon 506 på Vikersund kom på dem. En hund som var med Milorg-guttene, begynte å gjø da de fremmede kom. Gunnar Mølsted gikk til døra og så ut. Da en tysk soldat ropte til Mølsted at denne skulle få hunden vekk, sprang han i stedet ut gjennom et vindu på baksiden. Rudolf (Rudi) Christensen var også i hytta. Han fikk se at en tysker skjøt en tredjemann: Bjarne Wilhelm Nilsen. Christensen skjøt to tyskere og kom seg deretter ut samme vei som Mølsted. Nede i en sprekk i isen på vannet traff han Gunnar Mølsted som kom krypende i samme sprekk. Fra isen hadde han sett at fjerdemann, Kjell Pedersen, var kommet seg ut av hytta og ned i is-sprekken. Han ble imidlertid funnet der og skutt. Gunnar Mølsted klarte etter en stund å snike seg usett vekk fra is-sprekken. Flukten fra hytta gikk så fort at han ikke hadde fått på seg støvlene. I strømpelesten klarte han likevel å ta seg ned til Kanada i Lier i snøen. Mølsted pådro seg betydelige frostskader, begge fotblad hadde store frostsår. Like fullt var han med igjen ved Haglebu i Eggedal der Milorg hadde et befalskurs i april. Torsdag 26. april kom det til en større trefning mellom Milorg og en avdeling av Hirden og tyskere, det såkalte «Haglebuslaget», der det var flere falne på begge sider. Etter trefningen ble Mølsted værende i fjellet og utførte oppgaver for Milorg fram til fredsdagen 8. mai.

Gunnar Mølsted er borte, men minnet om han vil leve videre.

Kort intervju med Gunnar i DT
Les om da Gunnar Mølsted så filmen Max Manus