Statsbudsjettet – positivt for Drammen

Regjeringens forslag til statsbudsjett er i hovedsak i samsvar med forutsetningene som ble signalisert i kommuneproposisjonen i vår, og inneholder ingen store overraskelser. Drammen kommune ser ut til å få en vekst i de frie inntekter på om lag 100 millioner kroner, en vekst på 2,8 prosent i forhold til inneværende år.

Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til Drammen kommunes inntektsutvikling som følge av lavere befolkningsvekst enn det som hittil har vært lagt til grunn.

Regjeringen varsler imidlertid en betydelig økning i årets skatteanslag. Dette forventes å gi økte skatteinntekter til Drammen kommune i 2017.

Av nye tiltak registrerer jeg med glede at regjeringen forsterker satsingen på tidlig innsats i skoler og barnehager med i alt 200 millioner kroner. Dette har vi lenge vært opptatt av i Drammen, og nå får vi litt drahjelp.

Det er også positivt at det opprettes flere fagskoleplasser og at regjeringen lanserer en pakke for yrkesfagene til 65 millioner kroner. Samfunnet trenger mestere like mye som vi trenger mastere.

Spesielt gledelig for Drammen er det at regjeringen foreslår å bevilge 9,6 millioner kroner til Fjell 2020 i neste års budsjett. Det er en økning på to millioner kroner i forhold til i år.

Dessuten foreslås det å opprette 40 nye studieplasser ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Regjeringen ønsker også å etablere 500 nye studieplasser på landsbasis innenfor IT i løpet av de neste fire årene.

Regjeringen foreslår å avsette midler til planlegging av reguleringsplan for Holmenbrua. Ellers følges nytt sykehus på Brakerøya opp med en bevilgning på 425 millioner kroner i 2018. Dette var ventet, men det er godt at vi nå kan legge årevis med usikkerhet bak oss. Nytt sykehus kommer som planlagt!

Positivt statsbudsjett for Drammren

Hvem er det som lytter til folket i Marienlystsaken?

I Marienlyst-saken er det enkelte som har gått ut og fortalt at de har lyttet til innbyggerne og derfor ikke vil støtte en utbygging. Men hvem er det som egentlig lytter til folket i denne saken? Jeg vil hevde at det er de folkevalgte som vil legge reguleringsplanen for Marienlyst ut til offentlig ettersyn, som faktisk lytter til befolkningen. De folkevalgte som er imot en høring som et offentlig ettersyn er, vil ikke høre på folket. Det er veldig spesielt og ikke spesielt demokratisk at man vil stoppe reguleringsplanen før folket blir hørt.

Det var 48 av 49 bystyremedlemmer som for fem år siden sa ja til å starte arbeidet med å se på utviklingsmulighetene for Marienlyst. Nå kommer snart resultatet av det omfattende arbeidet som det har tatt tid og penger å få frem. Skal ikke folket få si sin mening om de planene? Jo, det skal de, mener mange folkevalgte inklusiv meg selv. Nei, det skal de ikke få, mener andre.

Reguleringsplaner skal behandles på den måten at først er det en førstegangsbehandling hvorpå saken legges ut til høring. Da kan folk flest og fagmiljøer si sin hjertens mening om planene. Etter høringsrunden skal en reguleringsplan opp til 2. gangsbehandling som også er endelig behandling. Hva som blir utfallet av den politiske 2. gangsbehandlingen er ikke gitt på forhånd.

Det er mulig å ha forventninger og krav til en utvikling av Marienlyst. Det tror jeg alle har inklusiv meg selv. Det er også legitimt å mene at planene som legges frem i større eller mindre grad tar opp i seg disse forventningene og kravene. De som ikke vil legge Marienlystsaken ut på høring, vil altså ikke lytte til folket. Det er ikke bra for en folkevalgt.

Jeg vil lytte til folket gjennom å legge reguleringsplanen ut til offentlig ettersyn. Hvilke krav jeg vil ha til endringer i planen, vil jeg kunne konkretisere etter at jeg har lyttet til folket. Om innvendingene mot planene er så store at jeg vil si nei til hele planen, sier jeg nei. Men som folkevalgt vil jeg altså først lytte til folket.

Jeg har skrevet litt om hele Marienlystsaken i et tidligere blogginnlegg. Om du er interessert kan du lese det her.

Jeg vil lytte til folket. Bilde fra DT

Blogglisten hits

Fra leie til eie

Leie til eie går ut på å gi flere, som kommunen i dag hjelper med utleiebolig, inn i det ordinære boligmarkedet. Vi har bygget en bro over til det som er boligvirkeligheten for den store majoriteten i Norge. Eie sin egen bolig, enten det er i et borettslag eller som selveiere. Omlag 1/3 av de som har gått inn på denne ordningen i Norge er bosatt i Drammen.

Av 1000 leietagere som har gått fra å leie til å eie bolig, finner du 300 i Drammen. Det ville kommunalministeren høre mer om.
Det er innbyggernes behov på boligsiden som er avgjørende for hvilken hjelp du får fra kommunen. Så om du har kommet som flyktning, er fra Troms eller er 7. generasjon drammenser er uten betydning. Det som er avgjørende er at man har en forutsigbar inntekt, som gjør at man kan betjene et startlån.

Når det gjelder prosjektet fra leie til eie, så er situasjonen slik at mange i Drammen, som leier, har en økonomi som tilsier at de kan eie om de ønsker det. De får Husbankens startlån, som kommunen garanterer for. Da betaler de ned på noe som de i etter hvert eier og ikke penger i leie til kommunen som utleier. Dette er en hjelp til å kunne klare seg selv. En hjelp de selv må betale renter og avdrag på. Det er bare 1 prosent mislighold. En prosentsats nok mange banker vil meene er imponerende.

Kommunen driver et aktivt boligsosialt arbeid. Drammen fikk en nasjonal pris for vårt boligsosiale arbeid i 2013. Antall bostedsløse i Drammen er et område hvor vi arbeider aktivt. Antallet bostedsløse er redusert fra 129 i 2011 med 54 til i dag. De fleste bostedsløse er enslige menn med rus/psykiatri-utfordringer og sosialhjelp som viktigste inntektskilde, Utviklingen viser at vi er på rett vei, men viser også at vi har et stykke igjen å gå.

Drammen Kommune eier i overkant av 1 100 boliger. I tillegg til de 1 100 boligene som kommunen eier, har kommunen tilvisningsrett til ca. 400 boliger. Totalt har kommunen 1500 boliger i det boligsosiale arbeidet. Det er kommunens hovedverktøy i det boligsosiale arbeidet.

Blogglisten hits