Marienlystsaken, slik jeg ser den

Drammenshallen fungerer godt for breddeidretten med sine 4 håndballflater. Det er mye aktivitet i Drammenshallen både på dagtid og kveldstid. Hallen er viktig for skolene og byens idrettsliv også slik den er i dag. Det som er begrensningen i dagens hall er først og fremst tilskuerkapasiteten. Norge var vertskap for EM i håndball for flere år siden og noen innledende kamper gikk i Drammenshallen. Da ble det bygget store midlertidige tribuner for å få plass til det nødvendige antallet tilskuere. Takhøyden på langsidene legger begrensninger på hva det er mulig å få til, selv med optimale midlertidige tribuner.

Dagens Drammenshall har stor verdi. Derfor har utredninger konkludert med at en ny hall bør bygges i tilknytning til dagens hall. Det var et alternativ å rive hallen og bygge noe nytt på dagens plassering, men det er ikke lenger noe reelt alternativ.

Jeg vil berømme Marienlystaksjonen for engasjementet. Hva de mener er også klart. Det er i deres fulle rett og det er helt uproblematisk at de kvalitetssikrer lovligheten av arbeidet med en sak, som vi etter hvert får til politisk behandling og som vil bli avgjort på nyåret.

Jeg skrevet dette blogginnlegget, som sprenger alle grenser for hva det er mulig få inn i en kronikk i avisen. Det omfatter den helhetlige tanken vi har, noen refleksjoner og mitt syn på saken i dag.

Første forsøk på å realisere en ny hall
Saken om bygging av en ny multifunksjonshall i Drammen har en lang forhistorie. Ideen ble lansert i pressen allerede i april 2008. Den gangen var det Norges Idrettsforbund som tok initiativet og som kontaktet Drammen kommune.

Arbeidet med den første hallen fikk oppslag i DT
Saken ble fulgt opp i et nytt møte mellom Drammen kommune, Norges Idrettsforbund og Norges Håndballforbund i mai 2008, også dette referert i pressen. I dette møtet kom man til enighet om å gjøre en felles utredning for å avklare om det var mulig å realisere et slikt prosjekt.

Det ble etablert en prosjektgruppe med representanter for Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, Norges Idrettsforbund Buskerud Idrettskrets og Norges håndballforbund Region Sør. Utredningen ble finansiert av Drammen kommune og idretten.

Prosjektgruppen la fram en foreløpig statusrapport i april 2009. Der konkluderes det med at det av hensyn til transport og generell attraktivitet ikke er realistisk å gjennomføre et slikt konsept andre steder enn i sentrale deler av Strømsø. Som følge av dette anbefalte prosjektgruppen å konsentrere det videre arbeidet med mulighetsanalysen om Marienlystalternativet. Prosjektgruppens rapport ble gjort kjent for bystyret som vedlegg til 1. tertialrapport 2010.

Grunnet manglende avklaring av nasjonal anleggsstrategi og manglende statlig finansiering stoppet videre framdrift. Det var gode intensjoner fra begge sider, men kommunen kunne ikke løfte prosjektet «Ny hall på Marienlyst» økonomisk uten sikkerhet for statlige bidrag. Prosjektet ble derfor lagt i en «skuff».

Andre forsøk på å realisere en ny hall
Høsten 2011 kontaktet Ticon Eiendom AS rådmannen i Drammen kommune om et mulig samarbeid om utvikling av Marienlystområdet. Ticons innspill inneholdt et forslag om utvikling av bolig- og næringsarealer på deler av Marienlyst, der Drammenshallen og friidrettsbanen ligger i dag. Ideen var å skape store nok verdier til å bygge nytt idrettsanlegg gjennom tomtesalg og boligutvikling. Formannskapet ble orientert om utredningsarbeidet i mars 2012. Representanter for Buskerud Idrettskrets og Drammen Idrettsråd fikk også en orientering.

Her ser du plasseringen av ny hall.
Drammen kommune ved rådmannen utarbeidet sammen med Ticon Eiendom AS en avtale om opprettelse av et felles selskap, Marienlyst Utvikling AS, for å realisere ideen. Avtalen om et felles selskap ble behandlet, og godkjent, i bystyret i september 2012 mot èn stemme. Marienlyst Utvikling skal fremme et forslag til reguleringsplan for området.

Reguleringen og nye utredninger
Reguleringsplan for Marienlyst kommer etter planen opp til behandling i formannskapet i oktober/ november, og da skal reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn. Mange nye sider ved saken blir belyst fordi saken nå er utredet ifølge planprogrammet. Det som har vært diskutert til nå, er om man ønsker et idrettsløft på Marienlyst og Berskog finansiert med boligbygging eller ikke.

Når reguleringsplanen blir lagt ut til offentlig ettersyn, håper jeg på mange innspill fra drammenserne. Jeg vil også ta initiativ til et åpent møte om saken, slik at det blir enkelt for de som har synspunkter å fremme disse. Jeg håper også at folk setter seg godt inn i saken, diskuterer den med naboer, familie og venner eller i organisasjoner de er medlemmer av, når saken kommer. Alle innspill vil bli godt mottatt.

I april 2014 behandlet bystyret planprogrammet for Marienlyst og bestemte således hva som skulle utredes videre i saken:

• Nærmiljø og idrett
• Miljøfaglige forhold
• Byform og bystruktur
• Overvannshåndtering
• Handel og næring
• Trafikk og trafikksikkerhet
• Teknisk infrastruktur
• Sosial infrastruktur
• Anleggsfasen

Alt dette er viktige sider ved videreutvikling av Marienlystområdet. I tråd med bystyrets vedtak er dette nå utredet, og når planen nå kommer og legges ut på høring, blir alt dette kjent. Det gir folk en helt annen kunnskap og grunnlag som bakgrunn for sine meninger om Marienlyst.

Marienlyst som grøntområde og idrettsområde
Til grunn for planene for Marienlyst ligger to bærende ideer med stor betydning for idretten i byen:

• En topp moderne multifunksjonshall på Marienlyst til 350 millioner kroner.
• Ett like moderne friidrettsanlegg, med hall, på Berskaug til oppunder 100 millioner kroner.

Dette finansieres av utvikling av bolig- og næringsarealer på deler av Marienlyst, der Drammenshallen og friidrettsbanen ligger i dag. Ideen var og er fortsatt å skape store nok verdier til å bygge nytt idrettsanlegg gjennom tomtesalg og boligutvikling. Om ideen er omsettbar til praksis vil vi først se gjennom reguleringsplanbehandling med påfølgende økonomiske beregninger.

Mange har vært opptatt av Marienlyst som grønn lunge og som idrettspark. Det er jeg også. Men fremtidig utvikling av dette området må også sees som en del av en helhetlig utvikling av hele byen. Det har skjedd store endringer i Drammen de siste tiårene og nye endringer ligger foran oss, også i Marienlysts umiddelbare nærhet. Grøntområdet vil bindes sammen


Da bystyret behandlet sak om ny Intercity-trase fra Drammen og sydover, satte vi som en forutsetning at det gamle jernbanesporet skulle fjernes. Om noen år vil barrieren som i dag skiller Marienlyst fra Bikkjestykket være borte. Når arealet, som nå er båndlagt til jernbane frigjøres, vil vi få et sammenhengende grønt belte fra Austad Gård til dagens idrettspark og Drammens Museum. Dette vil gi gode muligheter for aktivitet og bynært friluftsliv, med bedre tilgjengelighet til større grøntområder.

Vi opplevde også endringer etter at elveparken ble anlagt, blant annet med Bragernes strand. Det har redusert Drammensbadets behov for store uteområder knyttet til friluftsbadet. Det kan være naturlig å vurdere om deler av området, som i dag er inngjerdet, kan utnyttes på en bedre måte i fremtiden til glede for de som ferdes i Marienlystområdet. Èn mulighet er større aktivitetsområde med grønt.

Det er når reguleringsplanen for Marienlyst fremlegges til førstegangsbehandling at arbeidet virkelig starter, og dèt er tidspunktet for alle som har meninger til å vise sitt engasjement. Jeg vil oppfordre flest mulig til pånytt å gi innspill til den formelle planprosessen.

Reguleringsplanen for Marienlyst vil legges ut til offentlig ettersyn, med en romslig høringsfrist. Når større reguleringsplaner er ute til høring, kommer det alltid en rekke innspill. Når høringsperioden er over, vil innspillene vurderes i det videre arbeidet med reguleringsplanen.

Høringsfasen vil helt sikkert føre til endringer i planen. Den planen som legges ut til høring er derfor ikke den endelige, men et viktig grunnlag for at folk flest, fagfolk og folkevalgte skal kunne gjøre seg opp en mening. Og, jo flere som sender inn sine innspill og synspunkter til det videre arbeidet, jo bedre er det. Vi trenger engasjement!

Drammen kommune vil arbeide aktivt for å kanalisere folks engasjement. Jeg er trygg på at de som har uttrykt sin skepsis til planene, har de samme motivene for sitt engasjement som de som har villet gi planene en sjanse, nemlig byens beste.

Det er ikke tvil om at det er et stort engasjement i byen om Marienlyst. Det er helt krystallklart. Mange mener det ikke bør skje noe, andre vil ikke at friidrettsbanen skal flyttes, mens idretten ønsker det velkommen. Jeg har forståelse for at det er delte meninger.

En oppgradering av nåværende anlegg på Marienlyst og nytt friidrettsanlegg på Berskog vil ligge langt frem i tid om vi ikke får til idrettsløftet nå. Vi har mange idrettsprosjekter som skal ferdigstilles først på Øren, Brandenga, Åssiden og Fjell som ligger inne i økonomiplanen.

Den store diskusjonen om Marienlyst
Jeg tror refleksjonen generelt er at hvis prosjektet blir noe ala skissene, så er det flere partier enn de du ser i dag som blir betenkt. Høyre vil se reguleringsplanens behandling før vi konkluderer. Dette har Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet sluttet seg til. Ingen av samarbeidspartiene vil gå på akkord med det de mener er god byutvikling for å realisere idrettsløftet. Kristelig Folkeparti sier i sitt program at de går for «moderat utbygging av Marienlyst». Venstre vet jeg er opptatt av at det skal settes spesielt fokus på enda større og mer tilgjengelige grøntområder enn i dag. I samarbeidsavtalen går det også klart frem at «Endelig beslutning treffes etter gjennomført reguleringsplan-prosess».

Motstanderne av Marienlyst har klaget arbeidet med Marienlystsaken inn for fylkesmannen, sivilombudsmannen, reist spørsmål til kommunalministeren og nå ESA. Jeg mener det er uproblematisk at folk stiller spørsmål og ber andre instanser sjekke håndteringen av Marienlystsaken. For oss folkevalgte er det betryggende at vi får som svar at vi følger lover og regler. Det skulle bare mangle. Jeg ser det også som uproblematisk at de spørsmålene som er reist fra Marienlystaksjonen sår tvil om kommunens håndtering av saken, så lenge tilbakemeldingen vi får støtter kommunens håndtering. Drammen kommune skal ikke håndtere saker i strid med lover og regler.

Arbeiderpartiet har i de siste møtene forsøkt å få oss til å bryte kontrakten med Ticon. Situasjonen rundt en uttreden har vi fått en juridisk betenkning på. Likeledes hvilke konsekvenser det kan ha om vi ikke følger en inngått avtale. Det ville gi en risiko for at Ticon kunne hevde at det var avtalebrudd og tap av mulige fremtidige inntekter. I verste fall kunne det gå mot rettssak. Bystyrets store flertall ønsker at kommunen skal være en ryddig avtalepartner og ikke sette kommunen i en vanskelig situasjon erstatningsmessig. Det er en oppfatning andre partier, som er imot Marienlystprosjektet, deler. MDG er et eksempel på dèt. I bystyremøtet før sommeren ville de ikke være med på Arbeiderpartiets forslag. Bare så det er nevnt. Det er helt greit å gå ut av avtalen, så lenge avtalens avtalepunkter om terminering følges.

Arbeiderpartiet mener at kommunen har så god økonomi at vi kan realisere idrettsløftet uten denne utbyggingen. Det kan de si som opposisjonsparti og hvis de kun ser på Marienlystsaken isolert. Men Arbeiderpartiet kan ikke det i det uendelige. Arbeiderpartiet har også en politikk på skole og omsorg som skal følges opp. Drammen har i dag et stort investeringsbehov på helse og omsorg stipulert til flere hundre millioner. På skole trengs det også å investeres flere hundre millioner. Nylig fikk vi synliggjort et investeringsbehov på flere hundre millioner på bybrua. Og det er flere andre viktige prosjekter som ligger foran oss som trenger finansiering. Det er ikke mangel på investeringsoppgaver i Drammen. Jeg tviler sterkt på at det i dette totalbildet blir plass til Marienlystplaner på 450 millioner kroner, selv for Arbeiderpartiet. Det er nok også det som idretten ser.

Jeg har håp om at vi kommer i mål med Marienlyst og Berskog prosjektet, men jeg ser at det er et stykke vei til å gå. Likeledes er det forbundet med stor usikkerhet om vi kommer i mål. Samarbeidspartiene har bestemt seg for å legge saken ut til høring gjennom en førstegangsbehandling av reguleringsplanen. Jeg er helt sikker på at samarbeidspartiene, i denne saken som i andre saker, vil lytte til de innspillene vi får.

Marienlyst-saken er én av om lag 200 saker vi behandler i bystyret hvert år. For meg er det en stor sak, men det er null prestisje i den. Samme holdningen vil du sikkert finne i samarbeidspartiene. Ingen kan garantere hva FrP, Høyre, Venstre og KrF vil gjøre når de får forslaget opp i sine grupper – annet enn at denne saken vil være gjenstand for en grundig behandling.

Til slutt
Spørsmålene rundt fremtidig bruk av Marienlyst vil bli avgjort i bystyret i forbindelse med reguleringsplanbehandling, høring og 2. gangsbehandling. Om Marienlystprosjektet ikke er bærekraftig, får vi rydde plass til den i en ny skuff. Om prosjektet er bærekraftig vil den bli realisert. Den som har tålmodighet til å følge saken videre får se resultatet. Jeg ser frem til å diskutere innholdet i saken.

Blogglisten hits

Parkering for en enda bedre by

Vi ønsker at byen skal være lett tilgjengelig og at sentrumshandelen skal ha gode konkurransevilkår. Hvordan finner vi den rette balansen mellom disse hensynene? For det er det det dreier seg om, når vi skal utmeisle ny parkeringsstrategi. Vi må finne den gode balansen som tar hensyn til en virkelighet rundt oss. For det må være klart: Vi ønsker et fortsatt sterkt, attraktivt og levende sentrum. Bilen vil være en del av det. Vi har nå hatt et arbeidsseminar på dagtid og folkemøte på kveldstid. Det er viktig å lytte før vi starter arbeidet. Utkast til plan vil også bli lagt ut på høring, når den foreligger. Har du innspill tidlig i prosessen, så send e-post til kommunepost@drmk.no merk det med parkeringsstrategi

Dette sa jeg på møtet:
Velkommen til møte hvor vi starter diskusjonen om fremtidig parkering i Drammen!
Det er hyggelig å se at så mange i en travel hverdag har satt av denne ettermiddagen til å være med på arbeidsseminar. Jeg tar det som en indikasjon på at parkering er et tema som er viktig for mange. Det er svært viktig for oss i Drammen kommune. Derfor hadde vi tidligere denne uken et godt besøkt arbeidsseminar om parkering på dagtid med spesielt inviterte som har befatning med parkering i stor scala.

Drammen er i ferd med å bli en stor by. Vi har vokst i mange år, og prognosene tilsier betydelig befolkningsvekst også i årene fremover. Allerede i dag er Drammen bysentrum for rundt 150 000 mennesker.

Det spørsmålet vi hele tiden stiller oss, er hvordan vi skal jobbe for at Drammen skal fortsette å være en attraktiv by. Vi ønsker en by som er lett tilgjengelig for innbyggerne, og samtidig trivelig å oppholde seg i.

Vi må kunne tenke nytt uten at det nødvendigvis betyr at antall parkeringsplasser skal reduseres.
Når vi blir stadig flere drammensere, blir det trangere om plassen. Et av spørsmålene som da dukker opp, er om det er fornuftig å bruke verdifulle sentrumsarealer til parkeringsplasser. Vi kan se for oss en utvikling i et 10-20-årsperspektiv der sentrumsarealene blir så attraktive at flateparkeringen forsvinner. Ja kanskje den forsvinner helt. Gjør den det? Hva gjør vi da? Skal vi bygge flere parkeringshus for å erstatte parkeringsplasser vi mister?

Mange parkeringsplasser er privateide også i sentrum. Gjennom regulering kan kommunen påvirke det. Men utviklingen går kanskje i den retningen at de på sikt blir utbygget.

Vi har en parkeringsstrategi fra 90-tallet som har gitt oss erfaring, når vi nå skal se fremover og lage en strategi for fremtiden – mot 2030 om du vil. Hva må vi tenke om igjen? Hvordan løse parkeringsutfordringen på nye måter? Jeg er opptatt av at vi skal møte dette med et åpent sinn og få absolutter. Nye tider krever nye løsninger.

Vi vet at den kommende befolkningsveksten i Drammen gjør at vi ikke kan beholde dagens reisevaner. Veksten må tas på andre måter. Flere av oss må la bilen stå og gå, sykle eller reise kollektivt i stedet. Jeg vil understreke at det er grunn til å regne med som et utgangspunkt at vi vil ha det samme antall biler som i dag. Det er en utfordring som er stor.

Noen vil tenke: Hvis vi gjør det veldig dyrt å parkere og vanskelig å finne parkeringsplass i sentrum, vil det være et sterkt virkemiddel for å få flere til å la bilen stå. Men er det ønskelig? Vi ønsker at byen skal være lett tilgjengelig og at sentrumshandelen skal ha gode konkurransevilkår. Hvordan finner vi den rette balansen mellom disse hensynene? For det er det det dreier seg om. Finne den gode balansen som tar hensyn til en virkelighet rundt oss. For det må være klart: Vi ønsker et sterkt, attraktivt og levende sentrum og bilen vil være en del av det.

Kommunens parkeringskrav til nybygg påvirker hvilke løsninger som velges, og dermed også kostnadene for boliger. På den ene siden ønsker vi ikke å pålegge utbyggere å bygge parkeringsplasser som blir stående tomme. På den andre siden ønsker vi ikke en situasjon med altfor få parkeringsplasser knyttet til boligene og tilhørende kaotisk gateparkering. Det gjelder igjen å finne den rette balansen, men er denne balansen den samme om 10-20 år som i dag? Hvordan bør vi skrittvis nærme oss?

El-biler kom etter at vi laget vår parkeringstrategi. El.-biler er bedre enn bensin- og dieselbiler fordi el.-bilene lager lite støy og slipper ut mindre luftforurensing. Derfor har el.-bilene fordeler som skal motivere flere til å velge el.-bil.

Samtidig tar el.-bilene opp like mye plass og er like farlige i trafikken som andre biler. Vi ønsker heller ikke at el.-biler fyller opp sentrale parkeringsplasser slik at det blir liten sirkulasjon på plassene. Da skaper vi problemer for sentrum blant annet sentrumshandelen. Så hva er riktig balanse for å oppnå det vi ønsker uten for mange uønskede bivirkninger? Mange El-bil eiere parkerer gratis nært sentrum og beslaglegger plasser for mulige kunder. Er det riktig?

Jeg har trukket frem noen eksempler på dilemmaer knyttet til parkering. Det finnes mange flere. Beslutningene vi tar i disse spørsmålene angår mange mennesker. Derfor syns vi ikke det er noen god løsning at parkeringsstrategien, som skal gi oss en retning for hva vi vil med parkering i Drammen, utarbeides av noen få på rådhuset. Vi ønsker medvirkning fra de som berøres av beslutningene. Derfor arrangerer vi dette møtet. Innspillene som kommer disse to dagene vil være med som et grunnlag i arbeidet med et forslag til ny parkeringsstrategi for Drammen. Forslaget til ny strategi kommer på høring neste år, og da blir det en ny mulighet til å medvirke.

Bruk derfor denne ettermiddagen til å komme med dine innspill, dine problemstillinger og forslag til løsninger. Hvordan skal vi møte fremtidens behov?

Vi starter med blanke ark og åpent sinn. Du kan, gjennom dine innspill, hjelpe oss i å finne det du – etter din vurdering – mener vi bør ha fokus på.

Jeg ser frem til først å få faglig påfyll, og deretter til å lytte til innspill. Jeg tror dette blir en spennende ettermiddag.

Blogglisten hits

AP på ville veier

Det var et veldig spesielt utspill fra Arbeiderpartiet i Dagens Næringsliv i går hvor de tar til orde for en «gigantreform». De ønsker å slå sammen kommunale helse- og omsorgstjenester og de statlige sykehusene – med felles eierskap, pengekasse og ledelse. Ikke nok med det – med et nytt nivå!

Vi har hatt en samhandlingsreform som har vært riktig og som har overført oppgaver rett vei – fra staten og sykehusene, nedover til kommunene. Det var til og med en reform Arbeiderpartiet var enig i.

Eldreomsorgen utgjør en vesentlig del av kommunenes budsjett og aktivitet i dag. Innen omsorg greier kommunene i dag å gi gode, tilpassede tjenester til de som trenger det. På samme måte som vi ser gode resultater av samhandlingsreformen hvor kommunene har fått et større ansvar.

Det er tydelig at AP nå har tatt konsekvensene av at de ikke lenger er villig til å gjøre noe med kommunestrukturen og størrelsen på kommunene. Derfor begynner de å fremme forslag om å tappe kommunene for oppgaver. De begynner med den største og viktigste oppgaven. Vi kan ikke snakke om velferdskommuner etter dette om AP får styre. I stedet får vi en modell der alt fra hjemmehjelpen til store Oslo Universitetssykehus er organisert under samme ledelse.

Folk kan direkte påvirke omsorgspolitikken gjennom lokalvalg ved sin stemmegivning på partier og personer. Det blir betydelig vanskeligere når det er et styre for et område «som er større enn en kommune og mindre en region», som Arbeiderpartiet formulerer det, som skal overta ansvaret. Vil Arbeiderpartiet innføre nok et forvaltningsnivå?

Det vil fortsatt være kommunene som har ansvaret for planleggingen av lokalsamfunnene, kultur og forebygging. Men kommunene vil, med Arbeiderpartiets prosjekt, ikke få noen konsekvens av hvilken jobb kommunene gjør eksempelvis med forebygging. Staten vil jo uansett ta regningen med Arbeiderpartiets «gigantprosjekt». Det vil svekke muligheten til å skape gode aldersvennlige samfunn, der en tenker livsløp og forebygging.

Får Ap flertall for å sette i gang et pilotprosjekt til denne «gigantreformen», så vil det også være er klart signal til kommunene om at de ikke vil være klokt å investere i helse og sykehjem. Det fordi snart kommer Staten og overtar. Det skjer på ett tidspunkt der vi har behov for at kommunene har full trøkk og oppmerksomhet på å bygge ut tilbudet og bedre kvaliteten for å være klar til den store økning i eldre som kommer.

Hva blir det neste? At barnehagene og grunnskolen også skal statliggjøres? Hva med busstilbudet, veier og brøyting? Hva med hele det sosiale arbeidet og rusomsorgen? Hva med alt det andre av viktige oppgaver som kommuner og fylket i dag gjør?

En kan mistenke Arbeiderpartiet for å lansere et forslag fordi det tilsynelatende kan virke godt fordi Staten kan virke som et sikkert kort. Det er det ikke og jeg håper ikke folk går på den.

Arbeiderpartiets reformforslag bør legges der den hører hjemme. I en skuff, som helst bør låses.

Her finner du en oversikt over noe av det vi gjør innen omsorgsarbeidet i Drammen. Det er vanskelig å se at en Statliggjøring av dette vil gi et bedre resultat.

Blogglisten hits