AP på ville veier

Det var et veldig spesielt utspill fra Arbeiderpartiet i Dagens Næringsliv i går hvor de tar til orde for en «gigantreform». De ønsker å slå sammen kommunale helse- og omsorgstjenester og de statlige sykehusene – med felles eierskap, pengekasse og ledelse. Ikke nok med det – med et nytt nivå!

Vi har hatt en samhandlingsreform som har vært riktig og som har overført oppgaver rett vei – fra staten og sykehusene, nedover til kommunene. Det var til og med en reform Arbeiderpartiet var enig i.

Eldreomsorgen utgjør en vesentlig del av kommunenes budsjett og aktivitet i dag. Innen omsorg greier kommunene i dag å gi gode, tilpassede tjenester til de som trenger det. På samme måte som vi ser gode resultater av samhandlingsreformen hvor kommunene har fått et større ansvar.

Det er tydelig at AP nå har tatt konsekvensene av at de ikke lenger er villig til å gjøre noe med kommunestrukturen og størrelsen på kommunene. Derfor begynner de å fremme forslag om å tappe kommunene for oppgaver. De begynner med den største og viktigste oppgaven. Vi kan ikke snakke om velferdskommuner etter dette om AP får styre. I stedet får vi en modell der alt fra hjemmehjelpen til store Oslo Universitetssykehus er organisert under samme ledelse.

Folk kan direkte påvirke omsorgspolitikken gjennom lokalvalg ved sin stemmegivning på partier og personer. Det blir betydelig vanskeligere når det er et styre for et område «som er større enn en kommune og mindre en region», som Arbeiderpartiet formulerer det, som skal overta ansvaret. Vil Arbeiderpartiet innføre nok et forvaltningsnivå?

Det vil fortsatt være kommunene som har ansvaret for planleggingen av lokalsamfunnene, kultur og forebygging. Men kommunene vil, med Arbeiderpartiets prosjekt, ikke få noen konsekvens av hvilken jobb kommunene gjør eksempelvis med forebygging. Staten vil jo uansett ta regningen med Arbeiderpartiets «gigantprosjekt». Det vil svekke muligheten til å skape gode aldersvennlige samfunn, der en tenker livsløp og forebygging.

Får Ap flertall for å sette i gang et pilotprosjekt til denne «gigantreformen», så vil det også være er klart signal til kommunene om at de ikke vil være klokt å investere i helse og sykehjem. Det fordi snart kommer Staten og overtar. Det skjer på ett tidspunkt der vi har behov for at kommunene har full trøkk og oppmerksomhet på å bygge ut tilbudet og bedre kvaliteten for å være klar til den store økning i eldre som kommer.

Hva blir det neste? At barnehagene og grunnskolen også skal statliggjøres? Hva med busstilbudet, veier og brøyting? Hva med hele det sosiale arbeidet og rusomsorgen? Hva med alt det andre av viktige oppgaver som kommuner og fylket i dag gjør?

En kan mistenke Arbeiderpartiet for å lansere et forslag fordi det tilsynelatende kan virke godt fordi Staten kan virke som et sikkert kort. Det er det ikke og jeg håper ikke folk går på den.

Arbeiderpartiets reformforslag bør legges der den hører hjemme. I en skuff, som helst bør låses.

Her finner du en oversikt over noe av det vi gjør innen omsorgsarbeidet i Drammen. Det er vanskelig å se at en Statliggjøring av dette vil gi et bedre resultat.

Blogglisten hits

Ny bypakke

Det kan se ut til at de statlige forutsetningene for Buskerudbypakken ikke innfris. Det betyr at vi får pakken tilbake til fornyet politisk behandling lokalt. Dette gir oss muligheten til å ta en grundig gjennomgang av de ulike tiltakene med sikte på en ny vurdering av hvordan pakken er satt sammen. Det gir oss også muligheten til å ta en ny runde på finansieringsløsningen, hvor det også vil være naturlig å se på de kommuneinterne bomsnittene i Drammen. Det vil også gi oss en ekstra mulighet til å se på rekkefølgen i prosjektene og på prosjekt Rosenkrantzgata spesielt.

Vi trenger en tilgjengelighetspakke i Drammen.

Et viktig mål for byutviklingen, slik vi kjenner den i dag, var å få bukt med den trafikkskadde byen Drammen. De ulike prosjektene i Veipakke Drammen ble planlagt på 1990-tallet og gjennomført på 2000-tallet. Stømsåstunnelen ble åpnet i 2001. Bragernesåstunnelen åpnet i 2002. Øvre Sund bru åpnet i 2011. På 90-tallet var det store temaet om E-18 skulle gå i bru eller tunnel. Det ble bru, og den sto ferdig i 2006. Bommen på Kjellstad var en viktig finansieringskilde den gang.

Byområdet i Drammen vokser videre. Det er behov for å ta nye tak for å sikre fremkommeligheten i byen. Nå skal det ikke bli en egen veipakke, men en blir en fremkommelighetspakke, og den trengs.

Den nye pakken bør få et nytt navn. Vi trenger en miljø- og fremkommelighetspakke, som skal komme innbyggerne til gode.


Vi møter veksten

Drammensregionen er et attraktivt byområde. Ifølge SSBs prognoser er det bare Kristiansand som får sterkere befolkningsvekst enn oss. Dagens transportsystem er ikke dimensjonert for å håndtere transportveksten. Det tar lang tid å utvikle fremtidens transporttilbud. Derfor må jobben påbegynnes nå.

Bystyret i Drammen vedtok i september i fjor Buskerudbypakke 2. Det samme gjorde kommunestyrene i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker og fylkestinget. I vedtaket ligger det en forutsetning om statlig satsing på vei og jernbane i Nasjonal transportplan. Dette dreier seg som statlig fullfinansiering av nytt løp i Strømsåstunnelen, statlig fullfinansiering av ny Holmenbru og utbygging av jernbanen mellom Gulskogen og Hokksund. Dersom dette ikke ligger inne i Nasjonal transportplan, skal Buskerudbypakke 2 tilbake til lokalpolitisk behandling.

Foreløpig har det ikke kommet noen signaler om at alle disse elementene ligger inne i Nasjonal transportplan.

Kommuneinterne bomsnitt
Drammen har argumentert for en plassering av bompunktene på dagens kommunegrenser. Men argumentene våre er dessverre ikke blitt hørt og akseptert av de andre partnerne i samarbeidet. Vi har selvfølgelig merket oss det brede engasjementet i saken. Rettferdighet i forhold til belastning av nærmiljøer er en av hovedinnvendingene i tilbakemeldingene vi har fått. Dette må vi ta på alvor og det må bli en del av diskusjonen som må komme, når bypakken skal behandles på nytt. Jeg vil gjøre mitt for at vi får en bred og grundig debatt i Drammen hvor ulike synspunkter blir hørt.

Fremdrift
Da Buskerudbypakke 2 ble vedtatt høsten 2016, var det et mål å få bypakken vedtatt i Stortinget før sommeren 2017. Dersom denne tidsplanen hadde blitt fulgt, kunne bypakken, inkl. bomsystemet, ha blitt satt i drift høsten 2018. Det betyr altså at det går et drøyt år fra stortingsvedtaket og fram til bypakken settes i gang. Hvis staten ikke oppfyller vårt krav om finansieringsbidrag, er det behov for å gå en ny runde med bypakken, og høyst sannsynlig kan vi ikke regne med stortingsbehandling før tidligst forsommeren 2018. Det betyr at bypakken tidligst kan være i drift i løpet av høsten 2019.

Kommunereform
Med en slik forsinket tidsplan, vil altså bypakken settes i drift tidligst bare noen få måneder før den kommende kommunesammenslåingen til den nye kommunen. Det er derfor helt nødvendig at en bypakke forholder seg til den nye kommunestrukturen. Dette betyr at bypakken også må ses i lys av den nye kommunen. Dette kan medføre at både noen av tiltakene og bomplasseringene som ligger i den vedtatte bypakken, må revurderes.

Finansiering
Staten finansierer i liten grad utviklingen av transportsystemet i landets største byområder, men gir bidrag når statlig politikk oppfylles. Hoveddelen av finansieringen må byområdene selv sørge for. Det må altså vi i Drammensområdet også være forberedt på. Derfor kommer vi ikke unna bompenger dersom vi ønsker å løse fremtidens transportutfordringer og unngå kaos på veiene.

Drammensregionen er som sagt et attraktivt byområde. Vi må sørge for at regionen forblir attraktiv, og da må vi sørge for å ha et effektivt transportsystem. Hvis vi ikke får dette på plass, står vi i fare for å bli mindre attraktive, både for nye innbyggere og nye næringsdrivende som vurderer å etablere seg i Drammensregionen.

Kampen om statlige midler
Buskerudbysamarbeidet har siden 2010 fått langt over en halv milliard kroner fra staten til å finansiere miljøvennlige transporttiltak. Den nåværende avtalen om belønningsmidler går ut ved årsskiftet, og vi er avhengige av å få forlenget denne, slik at staten fortsatt bidrar til å utvikle transporttilbudet i regionen vår. En fornyet avtale vil også være et viktig bidrag til å finansiere en fremtidig miljø- og fremkommelighetspakke. Det er nok av byområder i Norge som ikke får denne statlige støtten i dag, men som mer enn gjerne står klare til å ta over vår plass som et prioritert byområde og motta de statlige pengene. Vi må derfor sørge for at vi hele tiden stiller oss slik at staten ser viktigheten av å prioritere Drammensregionen.

Dersom belønningsavtalen ikke fornyes blir konsekvensene for blant annet kollektivtilbudet store. Siden 2010 er det brukt et tresifret millionbeløp til å styrke busstilbudet i Drammen. Uten en ny belønningsavtale forsvinner mange avganger og ruter. Vi er reelt sett tilbake til et busstilbud slik det var 2009.

Til slutt
For Drammen har det hele tiden vært viktig å følge opp våre forpliktelser i arbeidet med å legge til rette for miljøvennlig transport. Det har vi vist gjennom for eksempel tilrettelegging av Bybrua for kollektivtransport, pågående bygging av Bragernes kollektivterminal, vedtak om utviklingen av Drammen stasjon og utbyggingen av ny Vestfoldbane. Vi legger til rette for at kollektivtilbudet blir bedre for de reisende, og all erfaring viser at et bedre tilbud også gir flere reisende.

Vi må ha på plass en miljø- og tilgjengelighetspakke for Drammensområdet. Når vi får pakken til fornyet behandling skal vi også benytte anledningen til å behandle den på nytt. Det ser jeg frem til.

Lier og Drammen og en grense til besvær

Drammen og Lier har alltid vært gode naboer. Ganske enkelt fordi grønne Lier og urbane Drammen henger og hører sammen. Derfor er det synd at Lier så langt ikke vil være med på å skape Norges mest fremtidsrettede kommune.

Det er flere enn fylkesmannen som har sterke meninger om kommunegrensene.
Det er flere enn fylkesmannen som har sterke meninger om kommunegrensene.
Det er mange grunner til at Lier bør melde seg på. Nå vil Lier forlenge Drammen by gjennom å bygge by på Lierstranda med 30.000 nye innbyggere. Da står utfordringene i kø. To kommuner i én by er verken smart eller særlig fremtidsrettet.

Svelvik, Nedre Eiker og Drammen blir én kommune fra 1. januar 2020. En ny kommune med 100.000 innbyggere. Drammensregionen er ett område som burde vært én kommune med Øvre Eiker og Lier. Da ville kommunegrensen vært tilpasset innbyggernes bo- og arbeidsmarked. Det ville gitt en mer helhetlig samfunnsutvikling, og folkestyret ville blitt styrket fordi innbyggerne ville bli gitt innflytelse over hele det området de bruker og bor i.

Sande har valgt å se sørover, Øvre Eiker ønsker å stå alene og det samme ønsker Lier. Med en ny og stor kommune i vårt område, hvor Drammen er med, vil den nye kommunen naturlig sette fremtidige samarbeidsformer på dagsorden. Det er ingen dramatikk i det. Gamle samarbeid vil avvikles til fordel for nye. Avtaler vi har med kommuner i dag, er det ikke sikkert vi kommer til å ha etter 2020.

Lier og Drammen har et omfattende plansamarbeid fordi Liers utviklingsarealer befinner seg på kommunegrensen til Drammen, og i tillegg tett på Drammens bykjerne. Klima- og miljødepartementet godkjente ikke Liers arealplan før Lier og Drammen forpliktet seg til et samarbeid om utviklingen av området.

Konsekvensen av dette er at de to kommunene har felles interkommunalt plansamarbeid for utviklingen av Lierstranda og Brakerøya, samt for det nye sykehuset som skal bygges på en tomt som ligger i begge kommuner. På den måten løser et interkommunalt plansamarbeid de utfordringer vi har nå, men over tid er ikke dette en tilfredsstillende løsning.

Et alternativ til kommunesammenslåing er grensejustering. Det er blitt hevdet, også fra Lier sin side, at man eksempelvis kan skyve grensen litt, slik at hele sykehuset blir liggende i én kommune. Det er riktig tenkt, men det løser bare én utfordring: Sykehuset.

Lier kommune har som ambisjon å bygge ut en by i fortsettelsen av Lierstranda med omlag 30.000 innbyggere. Dette samsvarer ikke med ambisjonene for kommunereformen, der det heter at et styrket lokaldemokrati innebærer at kommunene har råderett over eget areal, med helhetlige areal- og transportløsninger.

En by på Lierstranda vil innebære det motsatte av dette. Det vil bli én by i to kommuner. Det er tungrodd og antidemokratisk. Innbyggere i den ene delen av byen vil ha null å si på utviklingen i den andre bydelen, og motsatt.

Jeg håper Lier melder seg av giftemålet til sine nåværende kommunegrenser, og melder seg på samtalene med sine aller beste naboer. Særlig tro på det har jeg ikke. Hva departement og Storting mener om Liers alenegang får vi svar på denne våren.

Departement og Storting får noe å bryne seg på når de skal se på hvordan en fremtidsrettet kommune bør være Drammensområdet.
Departement og Storting får noe å bryne seg på når de skal se på hvordan en fremtidsrettet kommune bør være Drammensområdet.