Regjeringen har nå offentliggjort Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029. Nå vet vi hvilken samferdselspolitikk som legges til grunn og hvilke tiltak regjeringen ønsker å prioritere de kommende årene. Når NTP er behandlet i Stortinget må vi følge de vedtak som gjøres der.

I Buskerudbypakke2 ble det lagt til grunn at staten skulle fullfinansiere ny Holmenbru og nytt løp i Strømsåstunnelen. Som jeg tidligere har antatt kommer det ikke til å skje. Regjeringen legger i NTP opp til en statlig finansiering på 50 prosent for begge disse tiltakene. Hvis dette blir stående må de resterende 50 prosent finansieres lokalt, antagelig i form av bompenger.

Det er satt av 9.596 millioner kroner til ny InterCity-jernbane fra Drammen til Kobbervikdalen. Det betyr også oppgradering på Drammen stasjon og Gulskogen. Det er positivt.

Nye forutsetninger betyr at det blir nødvendig å ta en ny runde på Buskerudbypakke2. Det er en utfordring, men også en mulighet. Vi må rykke tilbake for å finne nye løsninger nå når rammebetingelsene er endret.

Utfordringene vi skal løse er imidlertid de samme. Det ventes sterk vekst i hele Buskerudbyområdet. Dagens transportnett er allerede under press, og dette vil øke i årene som kommer. Det er helt nødvendig å finne tiltak som sikrer fremkommelighet og tilgjengelighet i byen, og som samtidig svarer opp de store miljøutfordringene vi har. Dette må vi samarbeide med våre nabokommuner om. Det er en statlig føring at bilbruken ikke skal øke.

Ordførere og andre sentrale aktører i Buskeudbysamarbeidet møtes 28. april. Da vil vi drøfte hvordan den videre prosessen skal være. Jeg ønsker at vi skal benytte denne anledningen, når vi må ta en ny runde, til å få en bredere diskusjon om ulike løsninger, prioritering og finansiering. Det vil ta sin tid, men det er en viktig investering nå at de løsninger som velges har forankring hos innbyggerne. Etter en god involvering av innbyggerne vil det til syvende og sist være de folkevalgte som må treffe en beslutning.

Selv om vi nå setter en fot i bakken for å tenke oss om, ta en høringsrunde og tilpasser oss forutsetningene i NTP, begynner vi ikke på scratch. Vi skal bygge videre på det arbeid og de utredninger som allerede er gjort i forbindelse med Buskerudbypakke2. Men det vil være naturlig å gjennomføre en prosess med innbyggerinvolvering som innbefatter flere ulike valgmuligheter.

Jeg ser frem til det videre arbeidet for å få en fremtidsrettet samferdselsløsning for vårt område.

Du kan lese mer om Nasjonal Transportplan på hoyre.no.

Aftenposten bringer i dag en artikkel om barnefattigdom. Dette er et fremtredende fenomen i flere av de store byene, spesielt på Østlandet. Drammen er den av de største byene hvor flest barn lever i familier med lav inntekt.
Det er flere forklaringer på hvorfor det er slik, for eksempel demografi, gjennomsnittlig utdanningsnivå og graden av tilknytning til arbeidslivet. Dette har jeg et innlegg om i dt.no i dag.

Levekår generelt, og barnefattigdom, spesielt, er forhold som bystyret i Drammen har vært opptatt av over flere valgperioder. For en familie er nøkkelen til å komme ut av fattigdom at foreldrene så langt det er mulig får en fast tilknytning til arbeidslivet og således sikkerhet for egen inntekt.

Drammen kommune har iverksatt en rekke tiltak for å motvirke fattigdom. Fjell er den bydelen i Drammen som har de største levekårsutfordringene. For denne bydelen har det siden 2009 vært et eget prosjekt, Fjell 2020, med målsetting om at ”Befolkningen på Fjell skal ha høyere sysselsetting og færre på lavinntekt i 2020 enn i 2010.”

De bærende elementer i Fjell 2020 er:

– Tjenesteutvikling, som gir kvalifisering, arbeid, trivsel og fremmer helsen.
– Ressursmobilisering, gjennom samarbeid med beboere, borettslag,
organisasjoner og statlige myndigheter.
– Områdeutvikling, for utvikling av godt bomiljø, gode møteplasser,
aktivitetstilbud og et variert botilbud.

I tilknytning, og i tillegg til, Fjell 2020 har vi ulike tiltak for å øke innvandreres tilknytning til arbeidslivet, så som ”Jobbsjansen” og ”Jobbjakt”. Vi samarbeider tett med NAV for å øke sysselsettingen for familier med lav inntekt.

Drammen kommune er Drammens største arbeidsgiver, med vel 4 300 ansatte. Som en del av kommunens arbeidsgiverpolitikk har det i mange år vært arbeidet bevisst for å rekruttere flere innvandrere til stillinger i kommunen. Fra 2006 til 2016 økte andelen kommunalt ansatte med innvandrerbakgrunn fra 9 til 18 prosent.
Drammen kommune støtter aktivt et næringslivsprosjekt, ”Internasjonale Drammen” som har som mål å øke sysselsettingen av innvandrere. Sammen med næringslivet i byen har vi også dratt i gang et annet prosjekt, ”Næringsvekst 2020”, for å skaffe flere arbeidsplasser til byen generelt.

Alle disse tiltakene vil i sum føre til høyere sysselsetting og større sikkerhet for familienes inntekt. Men det vil ta noe tid før vi kan måle virkningen av det. Vi har derfor også tiltak for å bedre situasjonen for barn i fattige familier her og nå.

Bystyret i Drammen har gjennom flere år lagt føringer for en langsiktig kvalitetsutvikling i barnehager og skoler. Det har gitt resultater og arbeidet fortsetter gjennom Kvalitetsplan for Læringsløp Drammen. Målet er å forbedre elevenes læringsresultater og å utjevne sosiale forskjeller.

En del av Læringsløp Drammen er en forsterkningsstrategi som omfatter:

– Gratis barnehageplass for familier med lav inntekt (under 428 000 kroner). Målsettingen med å tilby friplasser er å bekjempe barnefattigdom, styrke integreringen, forhindre utenforskap og bedre barns språkutvikling, slik at de er bedre rustet for læring når de begynner i skolen. Ved utgangen av året hadde 631 barn i Drammen gratis barnehageplass.

– Gratis aktivitetsskole for familier med lav inntekt (under 428 000 kroner). Dette er en forsøksordning i 1. klasse ved to skoler, som planlegges utvidet til å gjelde hele småskoletrinnet på alle barneskolene etter hvert. 43 barn har i dag friplass i aktivitetsskolen.

– Den eksisterende skolefritidsordningen vil tilby gratis plass til familier med lav inntekt fra høsten 2017, inntil denne ordningen etter hvert avløses av aktivitetskolen.

– Gratis sommerskolen ble etablert i 2014 i erkjennelse av at 8 ukers sommerferie var et for langt avbrudd fra læring. I 2016 kunne hele 950 elever få et faglig og sosialt aktivitetstilbud i sommerferien. Tilbudet vil utvides fra to til fire uker sommeren 2017.

– Barn fra familier med lav inntekt har også gratis plass i kulturskolen. Der er inntektstaket i dag 250 000 kroner, men dette vil bli hevet til 428 000 kroner fra høsten 2017.

Bystyret i Drammen erkjenner at byen har levekårsutfordringer, og som jeg har vist her angriper vi denne problematikken langs to linjer. Vi arbeider for å styrke lavinntektsfamiliers tilknytning til arbeidslivet, samtidig som vi har tiltak for å bekjempe barnefattigdom, styrke integreringen, forhindre utenforskap og bedre barns språkutvikling.