Drammensbiblioteket først i verden

Drammensbiblioteket samarbeider med det svenske firmaet Axiell om utvikling av et nytt digitalt skybasert biblioteksystem; Quria. Biblioteket er faktisk først i verden til å ta det nye systemet i bruk.

Biblioteket på Papirbredden vil holde åpent 7-23 og blir først i verden med ny teknologi.
Bystyret i Drammen har vedtatt at biblioteket skal videreutvikles som en arena for debatt, læring og møter mellom mennesker. Digitalisering skal være et virkemiddel både for bedre tilgjengelighet for publikum og et større tilbud av bøker, filmer, spill og andre utlånsmidler.

Valget av biblioteksystem er ett av flere grep som tas for at biblioteket skal realisere bystyrets ambisjoner. Det nye systemet vil gjøre det mulig å ta i bruk nye digitale verktøy til formidling, siden det er hjertet i løsningene som publikum ser og bruker. Det nye biblioteksystemet er fleksibelt og brukervennlig både for brukere og ansatte. Systemet er et system bygget for moderne bibliotekdrift og det vil være enkelt å videreutvikle det for fremtidens behov.

Låner ut langt mer enn bøker
I Drammen lånes det ut mer enn bøker, både musikkinstrumenter, brettspill, gitarpedaler, lydbøker, LP-plater med mer er stadig etterspurt. Det gamle biblioteksystemet var bygget for bøker og kunne ikke ta høyde for dagens varierte format.

Litt som 7-Eleven
Biblioteket er bygget om og etter gjenåpningen i mai holder første og andre etasje åpent fra kl. 7.00 til kl. 23.00. Biblioteket er altså tilgjengelig for både morgenfugler og natteravner. Biblioteket er ubetjent på morgenen og om kvelden, men publikum kan låse seg inn med nøkkelkort og bruke biblioteket alle dager hele året. Nytt biblioteksystem gjør selvbetjening mulig. Sikkerheten ivaretas ved videoovervåkning inne i biblioteket.

Drammen kommune trapper opp 265 prosent fra 49 til 129 lærlinger

Bystyret har vedtatt å øke antallet lærlinger i Drammen kommune. Hvert år fra 2017 til 2020 skal det opprettes 20 nye lærlingplasser. Det betyr 80 nye plasser og en økning fra 49 i 2016 til 129 i 2020. Det er en økning på omlag 265 prosent. Det må sies å være et krafttak. Flere lærlinger i kommunen gir bedre rekruttering med god kompetanse.

Trenger å rekruttere nye fagfolk
De fleste lærlingplassene i kommunen i dag er innenfor helsefagarbeiderfaget eller barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er også innenfor disse fagene at økningen vil komme de neste årene, og det er særlig her kommunen har et rekrutteringsbehov.

Kommunen trenger lærlinger og gode medarbeidere.
Som eksempel kan nevnes at SSB har beregnet at det vil være en underdekning på om lag 46 000 helsefagarbeidere i 2030, på landsbasis. Både denne yrkesgruppen og barne- og ungdomsarbeidere står foran et generasjonsskifte de nærmeste årene, siden mange nærmer seg pensjonsalder. Dette vil Drammen kommune møte offensivt.

Prioriterer faglært arbeidskraft
Bystyrets vedtak ble gjort for å møte denne situasjonen. Kommunen vil trenge mange nye, kompretente medarbeidere for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne. Når det gjelder skoler og barnehager ønsker bystyret dessuten å øke kvaliteten og medarbeidernes kompetanse. På sikt skal ufaglært arbeidskraft erstattes av faglærte ansatte.

Kamp om arbeidskraften
Som en viktig samfunnsaktør og byens største arbeidsplass har Drammen kommune også et ansvar for å tilby læreplasser innenfor viktige tjenesteområder til ungdommer bosatt i Drammen. Fagopplæring bidrar til opplæring og sysselsetting av ungdom og til å sikre kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene.

SSBs beregninger tilsier at det i fremtiden vil bli kamp om arbeidskraften, også i offentlig sektor. Kommunen må derfor ha en aktiv rekrutteringspolitikk og fremstå som en trygg og interessant arbeidsplass. En velfungerende lærlingordning vil være et konkurransefortrinn.

Drammen kommune jobber godt med lærlingene i dag. Kommunen har kvalitetssikret alle virksomheter hvor det er lærlingplasser. Ved disse arbeidsplassene er det egne veiledere for lærlingene. Veilederne igjen blir fulgt opp av en faglig leder, med kurs- og kompetanseutviklingstiltak. Lærlingordningen er nyttig lønnsom og praktisk både for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Gir mye tilbake til arbeidsplassen
Lærlinger bringer med seg nye ideer og ny kunnskap som kan virke vitaliserende og positivt for både arbeidsmiljø og arbeidsmetoder i virksomhetene. Å være veileder for en lærling gir faglærte tilsatte nye utfordringer, utvikling i sitt arbeid og kontakt med fagmiljøet i sitt fag. Å veilede lærlinger vil derfor være meningsfullt og utviklende for den enkelte som får slike oppgaver. En godt fungerende lærlingordning er også med på å skape et positivt omdømme og et bedre grunnlag for at kommunen kan rekruttere dyktige medarbeidere.

Ett skritt tilbake, men ikke tilbake til start

Regjeringen har nå offentliggjort Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029. Nå vet vi hvilken samferdselspolitikk som legges til grunn og hvilke tiltak regjeringen ønsker å prioritere de kommende årene. Når NTP er behandlet i Stortinget må vi følge de vedtak som gjøres der.

Motor og holmenbrua (9.okt)

I Buskerudbypakke2 ble det lagt til grunn at staten skulle fullfinansiere ny Holmenbru og nytt løp i Strømsåstunnelen. Som jeg tidligere har antatt kommer det ikke til å skje. Regjeringen legger i NTP opp til en statlig finansiering på 50 prosent for begge disse tiltakene. Hvis dette blir stående må de resterende 50 prosent finansieres lokalt, antagelig i form av bompenger.

Det er satt av 9.596 millioner kroner til ny InterCity-jernbane fra Drammen til Kobbervikdalen. Det betyr også oppgradering på Drammen stasjon og Gulskogen. Det er positivt.

Nye forutsetninger betyr at det blir nødvendig å ta en ny runde på Buskerudbypakke2. Det er en utfordring, men også en mulighet. Vi må rykke tilbake for å finne nye løsninger nå når rammebetingelsene er endret.

Utfordringene vi skal løse er imidlertid de samme. Det ventes sterk vekst i hele Buskerudbyområdet. Dagens transportnett er allerede under press, og dette vil øke i årene som kommer. Det er helt nødvendig å finne tiltak som sikrer fremkommelighet og tilgjengelighet i byen, og som samtidig svarer opp de store miljøutfordringene vi har. Dette må vi samarbeide med våre nabokommuner om. Det er en statlig føring at bilbruken ikke skal øke.

Ordførere og andre sentrale aktører i Buskeudbysamarbeidet møtes 28. april. Da vil vi drøfte hvordan den videre prosessen skal være. Jeg ønsker at vi skal benytte denne anledningen, når vi må ta en ny runde, til å få en bredere diskusjon om ulike løsninger, prioritering og finansiering. Det vil ta sin tid, men det er en viktig investering nå at de løsninger som velges har forankring hos innbyggerne. Etter en god involvering av innbyggerne vil det til syvende og sist være de folkevalgte som må treffe en beslutning.

Selv om vi nå setter en fot i bakken for å tenke oss om, ta en høringsrunde og tilpasser oss forutsetningene i NTP, begynner vi ikke på scratch. Vi skal bygge videre på det arbeid og de utredninger som allerede er gjort i forbindelse med Buskerudbypakke2. Men det vil være naturlig å gjennomføre en prosess med innbyggerinvolvering som innbefatter flere ulike valgmuligheter.

Jeg ser frem til det videre arbeidet for å få en fremtidsrettet samferdselsløsning for vårt område.

Du kan lese mer om Nasjonal Transportplan på hoyre.no.