Leie til eie går ut på å gi flere, som kommunen i dag hjelper med utleiebolig, inn i det ordinære boligmarkedet. Vi har bygget en bro over til det som er boligvirkeligheten for den store majoriteten i Norge. Eie sin egen bolig, enten det er i et borettslag eller som selveiere. Omlag 1/3 av de som har gått inn på denne ordningen i Norge er bosatt i Drammen.
Av 1000 leietagere som har gått fra å leie til å eie bolig, finner du 300 i Drammen. Det ville kommunalministeren høre mer om.Det er innbyggernes behov på boligsiden som er avgjørende for hvilken hjelp du får fra kommunen. Så om du har kommet som flyktning, er fra Troms eller er 7. generasjon drammenser er uten betydning. Det som er avgjørende er at man har en forutsigbar inntekt, som gjør at man kan betjene et startlån.
Når det gjelder prosjektet fra leie til eie, så er situasjonen slik at mange i Drammen, som leier, har en økonomi som tilsier at de kan eie om de ønsker det. De får Husbankens startlån, som kommunen garanterer for. Da betaler de ned på noe som de i etter hvert eier og ikke penger i leie til kommunen som utleier. Dette er en hjelp til å kunne klare seg selv. En hjelp de selv må betale renter og avdrag på. Det er bare 1 prosent mislighold. En prosentsats nok mange banker vil meene er imponerende.
Kommunen driver et aktivt boligsosialt arbeid. Drammen fikk en nasjonal pris for vårt boligsosiale arbeid i 2013. Antall bostedsløse i Drammen er et område hvor vi arbeider aktivt. Antallet bostedsløse er redusert fra 129 i 2011 med 54 til i dag. De fleste bostedsløse er enslige menn med rus/psykiatri-utfordringer og sosialhjelp som viktigste inntektskilde, Utviklingen viser at vi er på rett vei, men viser også at vi har et stykke igjen å gå.
Drammen Kommune eier i overkant av 1 100 boliger. I tillegg til de 1 100 boligene som kommunen eier, har kommunen tilvisningsrett til ca. 400 boliger. Totalt har kommunen 1500 boliger i det boligsosiale arbeidet. Det er kommunens hovedverktøy i det boligsosiale arbeidet.
Vi folkevalgte i Drammen har fått økonomistatus fra rådmannen. Det går så det suser i Drammen og skatteinngangen er bedre enn prognosene. Det spiller stor rolle hvem som styrer Norge. Det spiller også en stor rolle hvem som styrer Drammen. Høyre har en solid hånd på rattet begge steder. Det viser seg i resultatene. Tenk over det, når du stemmer i år.
Drammen bykasses regnskapsstatus per juli i år viser et positivt avvik i forhold til periodebudsjettet på 24,1 millioner kroner (netto driftsresultat). Rådmannen har imidlertid i denne omgang valgt å opprettholde årsprognosen i samsvar med de forutsetninger som ble lagt til grunn ved behandlingen av 1. tertialrapport. Dette innebærer et forventet netto driftsresultat på om lag 88 millioner kroner for 2017.
Det spiller stor rolle hvem som styrer Norge. Det spiller også en stor rolle hvem som styrer Drammen. Høyre har en solid hånd på rattet begge steder. Det viser seg i resultatene.
I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status pr 31. juli 2017. Hovedpunktene fra økonomianalysen er følgende:
o Skatteutviklingen i årets sju første måneder er 5,8 millioner kroner bedre enn budsjettert. Skatteveksten i Drammen er på 6,9 prosent per utgangen av juli, dette er om lag 2 prosentpoeng bedre enn budsjettforutsetningen. Skatteutviklingen per juli er imidlertid påvirket av at 16,8 millioner kroner fra forskuddstrekk 3. termin i fjor først ble inntektsført i august. Hvis det korrigeres for dette reduseres den akkumulerte skatteveksten til 5,3 prosent. Den korrigerte skatteveksten i juli isolert er på 1,9 prosent, og dette er lavere enn budsjettforutsetningen. Dette gir rom for en viss usikkerhet i forhold til skatteviklingen framover. Det må også tas hensyn til at den akkumulerte skatteveksten er påvirket av ekstraordinær innbetaling av tidligere års restskatt med mer enn 10 millioner kroner i mai.
Den nasjonale skatteveksten per utgangen av juli er på 3,7 prosent. Den nasjonale skatteinngangen i juli var isolert sett positiv med en vekst på om lag 5 prosent.
I årsprognosen må det tas hensyn til at kommunene i november 2016 fikk betydelige engangsinntekter som ikke kan påregnes å gjenta seg i 2017. Rådmannen opprettholder i denne omgang en årsprognose i samsvar med budsjettert vekst på 0,3 prosent.
o Rammetilskuddet viser per juli en merinntekt på 0,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektsutjevningen på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett, men understreker at utslag i skatteveksten lokalt og nasjonalt kan påvirke inntektsutjevningen og dermed endre dette bildet.
o Inntekter fra integreringstilskudd mv. ligger 2,8 millioner kroner lavere enn budsjett per utgangen av juli. Bosettingen synes så langt å være i rute, og mindreinntekten skyldes i hovedsak etterslep på utbetaling av tilskudd for år 1. Bosetting av færre enslige mindreårige flyktninger samt overheng på 23 bosatte personer utover kvoten i 2016 vil gi lavere inntekter fra integreringstilskudd i år. Flere familiegjenforente enn forutsatt kan motvirke dette, og rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektene på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett.
o Programområdene viser per juli et samlet mindreforbruk på 10 millioner kroner – tilsvarende 99,5 prosent i forhold til periodisert budsjett. Programområdene vurderes gjennomgående å være under god kontroll per utgangen av juli. Det understrekes at avvikene i regnskapsrapporten per juli fremkommer før budsjettene er korrigert for lønnsoppgjør i kapittel 3 og 5.
Lønnsutgiftene, sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger, viser per juli en netto merinntekt på 0,8 millioner kroner. Programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester har et merforbruk på lønn og sykelønnsrefusjon på 10,2 millioner kroner. De øvrige programområdene har positive eller marginalt negative avvik.
o Bykassens netto finansutgifter ble ved behandlingen av 1. tertialrapport nedjustert med 3 millioner kroner. Det forventes fortsatt lavt rentenivå og god likviditet. Rådmannen legger derfor til et resultat for finansområdet i samsvar med revidert budsjett.
Vi ønsker at byen skal være lett tilgjengelig og at sentrumshandelen skal ha gode konkurransevilkår. Hvordan finner vi den rette balansen mellom disse hensynene? For det er det det dreier seg om, når vi skal utmeisle ny parkeringsstrategi. Vi må finne den gode balansen som tar hensyn til en virkelighet rundt oss. For det må være klart: Vi ønsker et fortsatt sterkt, attraktivt og levende sentrum. Bilen vil være en del av det. Vi har nå hatt et arbeidsseminar på dagtid og folkemøte på kveldstid. Det er viktig å lytte før vi starter arbeidet. Utkast til plan vil også bli lagt ut på høring, når den foreligger. Har du innspill tidlig i prosessen, så send e-post til kommunepost@drmk.no merk det med parkeringsstrategi
Dette sa jeg på møtet:
Velkommen til møte hvor vi starter diskusjonen om fremtidig parkering i Drammen!
Det er hyggelig å se at så mange i en travel hverdag har satt av denne ettermiddagen til å være med på arbeidsseminar. Jeg tar det som en indikasjon på at parkering er et tema som er viktig for mange. Det er svært viktig for oss i Drammen kommune. Derfor hadde vi tidligere denne uken et godt besøkt arbeidsseminar om parkering på dagtid med spesielt inviterte som har befatning med parkering i stor scala.
Drammen er i ferd med å bli en stor by. Vi har vokst i mange år, og prognosene tilsier betydelig befolkningsvekst også i årene fremover. Allerede i dag er Drammen bysentrum for rundt 150 000 mennesker.
Det spørsmålet vi hele tiden stiller oss, er hvordan vi skal jobbe for at Drammen skal fortsette å være en attraktiv by. Vi ønsker en by som er lett tilgjengelig for innbyggerne, og samtidig trivelig å oppholde seg i.
Vi må kunne tenke nytt uten at det nødvendigvis betyr at antall parkeringsplasser skal reduseres.Når vi blir stadig flere drammensere, blir det trangere om plassen. Et av spørsmålene som da dukker opp, er om det er fornuftig å bruke verdifulle sentrumsarealer til parkeringsplasser. Vi kan se for oss en utvikling i et 10-20-årsperspektiv der sentrumsarealene blir så attraktive at flateparkeringen forsvinner. Ja kanskje den forsvinner helt. Gjør den det? Hva gjør vi da? Skal vi bygge flere parkeringshus for å erstatte parkeringsplasser vi mister?
Mange parkeringsplasser er privateide også i sentrum. Gjennom regulering kan kommunen påvirke det. Men utviklingen går kanskje i den retningen at de på sikt blir utbygget.
Vi har en parkeringsstrategi fra 90-tallet som har gitt oss erfaring, når vi nå skal se fremover og lage en strategi for fremtiden – mot 2030 om du vil. Hva må vi tenke om igjen? Hvordan løse parkeringsutfordringen på nye måter? Jeg er opptatt av at vi skal møte dette med et åpent sinn og få absolutter. Nye tider krever nye løsninger.
Vi vet at den kommende befolkningsveksten i Drammen gjør at vi ikke kan beholde dagens reisevaner. Veksten må tas på andre måter. Flere av oss må la bilen stå og gå, sykle eller reise kollektivt i stedet. Jeg vil understreke at det er grunn til å regne med som et utgangspunkt at vi vil ha det samme antall biler som i dag. Det er en utfordring som er stor.
Noen vil tenke: Hvis vi gjør det veldig dyrt å parkere og vanskelig å finne parkeringsplass i sentrum, vil det være et sterkt virkemiddel for å få flere til å la bilen stå. Men er det ønskelig? Vi ønsker at byen skal være lett tilgjengelig og at sentrumshandelen skal ha gode konkurransevilkår. Hvordan finner vi den rette balansen mellom disse hensynene? For det er det det dreier seg om. Finne den gode balansen som tar hensyn til en virkelighet rundt oss. For det må være klart: Vi ønsker et sterkt, attraktivt og levende sentrum og bilen vil være en del av det.
Kommunens parkeringskrav til nybygg påvirker hvilke løsninger som velges, og dermed også kostnadene for boliger. På den ene siden ønsker vi ikke å pålegge utbyggere å bygge parkeringsplasser som blir stående tomme. På den andre siden ønsker vi ikke en situasjon med altfor få parkeringsplasser knyttet til boligene og tilhørende kaotisk gateparkering. Det gjelder igjen å finne den rette balansen, men er denne balansen den samme om 10-20 år som i dag? Hvordan bør vi skrittvis nærme oss?
El-biler kom etter at vi laget vår parkeringstrategi. El.-biler er bedre enn bensin- og dieselbiler fordi el.-bilene lager lite støy og slipper ut mindre luftforurensing. Derfor har el.-bilene fordeler som skal motivere flere til å velge el.-bil.
Samtidig tar el.-bilene opp like mye plass og er like farlige i trafikken som andre biler. Vi ønsker heller ikke at el.-biler fyller opp sentrale parkeringsplasser slik at det blir liten sirkulasjon på plassene. Da skaper vi problemer for sentrum blant annet sentrumshandelen. Så hva er riktig balanse for å oppnå det vi ønsker uten for mange uønskede bivirkninger? Mange El-bil eiere parkerer gratis nært sentrum og beslaglegger plasser for mulige kunder. Er det riktig?
Jeg har trukket frem noen eksempler på dilemmaer knyttet til parkering. Det finnes mange flere. Beslutningene vi tar i disse spørsmålene angår mange mennesker. Derfor syns vi ikke det er noen god løsning at parkeringsstrategien, som skal gi oss en retning for hva vi vil med parkering i Drammen, utarbeides av noen få på rådhuset. Vi ønsker medvirkning fra de som berøres av beslutningene. Derfor arrangerer vi dette møtet. Innspillene som kommer disse to dagene vil være med som et grunnlag i arbeidet med et forslag til ny parkeringsstrategi for Drammen. Forslaget til ny strategi kommer på høring neste år, og da blir det en ny mulighet til å medvirke.
Bruk derfor denne ettermiddagen til å komme med dine innspill, dine problemstillinger og forslag til løsninger. Hvordan skal vi møte fremtidens behov?
Vi starter med blanke ark og åpent sinn. Du kan, gjennom dine innspill, hjelpe oss i å finne det du – etter din vurdering – mener vi bør ha fokus på.
Jeg ser frem til først å få faglig påfyll, og deretter til å lytte til innspill. Jeg tror dette blir en spennende ettermiddag.
