Drammen, god plassering for Politihøgskolen

Vi melder på Drammen som lokaliseringssted for Politihøgskolen.
Jeg har skrevet brev til Justisministeren og rektor ved Politihøgskolen, med gode argumenter for å flytte politihøgskolen til Drammen.
Her er brevet jeg sendte.

Justisminister Per-Willy Amundsen
Pb. 8005 Dep.
0030 Oslo

Rektor Politihøgskolen, Nina Skarpnes
Pb. 5027 Majorstua
0301 Oslo

POLITIHØGSKOLEN BØR LEGGES TIL DRAMMEN
Regjeringen Solberg ønsker å flytte statlige arbeidsplasser og utdanningsplasser ut av Oslo. Det er lenge siden Politihøgskolen vokste seg ut av sine lokaler i Oslo, og allerede i 2008 meldte vi på Drammen som et utmerket lokaliseringsalternativ. Siden den gang er argumentene blitt flere for at Drammen er et godt alternativet for en ny Politihøgskole. I den forbindelse vil jeg gjerne invitere justisministeren og Politihøgskolens rektor til et møte i Drammen der vi kan få vist fram det aktuelle området. Vi vil ta kontakt for å avtale tidspunkt.

Jeg vil her peke på ti gode argumenter for Drammen som lokaliseringssted for en ny Politihøgskole.

1. Beholde Politihøgskolens kompetanse. Politihøgskolen har i dag meget høy faglig kompetanse knyttet til forskning og akademia. Drammen er en halv times reisetid fra dagens Politihøgskole med tog hvert tiende minutt. Det er behagelig pendleravstand mot pendlerstrømmen, og gjennom et samarbeid med eksisterende Høgskole i Drammen, vil en ikke bare kunne beholde dagens akademiske kompetanse, men oppnå synergier gjennom samarbeid med andre akademiske miljøer.

2. Drammen har plass. Byen har hatt en rivende sentrumsutvikling, men det er fortsatt plass til en helt ny og topp moderne Politihøgskole i gangavstand fra jernbanestasjon og innenfor det som defineres som Høgskolemiljøet. Det er også plass til overnattingsfasiliteter og leiligheter for studenter og tilreisende seminardeltakere og forelesere.

3. Drammen dekker Politihøgskolens behov for studentene. Innenfor gangavstand fra eksisterende Høgskole som ligger vakkert til ved Drammenselvas bredd, er det rikelig med treningsfasiliteter: Drammensbadet, Drammenshallen, Marienlyst stadion – og flere andre treningstilbud. Byen er også den eneste i landet med to slalåmbakker. Drammensmarka er i bruk hele året.

4. Drammen er en populær by å være i. Folk liker seg i Drammen. Det er en ujålete by der folk trives. Nylig ble det holdt en internasjonal kongress for elektriske kjøretøyer i Drammen med over 500 deltakere fra 28 land. Arrangøren evaluerte seminaret, og 99,8 prosent svarte at de kom tilbake neste år, hvis seminaret ble holdt i Drammen. Samtidig er ikke Drammen en større by enn at ansatte og studenter vil sette sitt preg på og være en del av Drammen.

5. Samarbeid med Høgskolen. Høgskolen i Sørøst-Norge har nylig søkt universitetsstatus. Studiested Drammen utpeker seg med flere fag som er relevante for Politihøgskolen, både når det gjelder Høgskolens akademiske miljø og videreutdanning innen politiet. Det undervises i ledelse, økonomi og administrasjon, samt internasjonale konflikter og menneskerettigheter.

6. Drammens flerkulturelle kompetanse. Drammen er en moderne by med snart 70.000 innbyggere, priset for sin byutvikling de siste årene. Drammen har en høy innvandrerandel som er på linje med Oslos, og har den eneste innvandrerbydelen utenfor Oslo, definert ut fra at rundt 80 prosent av innbyggerne på Fjell er innvandrere. I motsetning til tilsvarende bydeler i en rekke andre byer i Europa, er Fjell en populær bydel med svært lav kriminalitet og høy grad av trivsel. Dette skyldes blant annet målrettet arbeid gjennom flere tiår, og et nært samarbeid med blant andre politi og byens myndigheter. Drammen har også høy kompetanse på kriminalitetsforebyggende arbeid.

7. Knutepunkt Drammen. Ingen i Drammen ser på togtidene før de tar toget til Oslo. Togene går hele tiden. Drammen er også trafikknutepunkt for hele Østlandet, med lett adkomst fra både Sørlandet (E18) og Vestlandet (E134). Når den nye Vestfoldbanen blir ferdig om få år, er også Grenland-området innenfor pendleravstand til Drammen. Da vil rundt to millioner mennesker bo innenfor halvannen times reiseavstand fra Drammen.

8. Flytoget. Drammen befinner seg innenfor en times reiseavstand fra Gardermoen, med enkel ankomst via Flytoget. Det gjør det enkelt for nasjonale og internasjonale gjester å besøke Politihøgskolen, og tilsvarende enkelt for høgskolens ansatte og studenter å flytte på seg nasjonalt og internasjonalt.

9. Eksisterende politifaglig miljø. Drammen politistasjon befinner i samme bydel og med kort avstand til Høgskolen. Et nytt tinghus i byen er under planlegging. Det politifaglige miljøet i Drammen er kjent for sin profesjonalitet og dyktighet.

10. Ny storkommune. Drammen blir enda større i 2020 da de tre kommunene Drammen, Svelvik og Nedre Eiker danner en ny kommune sammen. Drammensregionen står foran en betydelig vekst i årene som kommer, noe som vil gjøre den enda mer attraktiv for innflyttere, studenter og lokaliseringssted for både private og offentlige arbeidsplasser. Sammen med Nye Asker vil vi være et tyngdepunkt vest for Oslo med de muligheter dette gir.

Med bakgrunn i disse hovedpunktene inviterer jeg dere til et besøk i Drammen.

Med vennlig hilsen

Tore Opdal Hansen
ordfører

Kopi: Buskerudbenken på Stortinget
Fylkesordfører Roger Ryberg

Ny bypakke

Det kan se ut til at de statlige forutsetningene for Buskerudbypakken ikke innfris. Det betyr at vi får pakken tilbake til fornyet politisk behandling lokalt. Dette gir oss muligheten til å ta en grundig gjennomgang av de ulike tiltakene med sikte på en ny vurdering av hvordan pakken er satt sammen. Det gir oss også muligheten til å ta en ny runde på finansieringsløsningen, hvor det også vil være naturlig å se på de kommuneinterne bomsnittene i Drammen. Det vil også gi oss en ekstra mulighet til å se på rekkefølgen i prosjektene og på prosjekt Rosenkrantzgata spesielt.

Vi trenger en tilgjengelighetspakke i Drammen.

Et viktig mål for byutviklingen, slik vi kjenner den i dag, var å få bukt med den trafikkskadde byen Drammen. De ulike prosjektene i Veipakke Drammen ble planlagt på 1990-tallet og gjennomført på 2000-tallet. Stømsåstunnelen ble åpnet i 2001. Bragernesåstunnelen åpnet i 2002. Øvre Sund bru åpnet i 2011. På 90-tallet var det store temaet om E-18 skulle gå i bru eller tunnel. Det ble bru, og den sto ferdig i 2006. Bommen på Kjellstad var en viktig finansieringskilde den gang.

Byområdet i Drammen vokser videre. Det er behov for å ta nye tak for å sikre fremkommeligheten i byen. Nå skal det ikke bli en egen veipakke, men en blir en fremkommelighetspakke, og den trengs.

Den nye pakken bør få et nytt navn. Vi trenger en miljø- og fremkommelighetspakke, som skal komme innbyggerne til gode.


Vi møter veksten

Drammensregionen er et attraktivt byområde. Ifølge SSBs prognoser er det bare Kristiansand som får sterkere befolkningsvekst enn oss. Dagens transportsystem er ikke dimensjonert for å håndtere transportveksten. Det tar lang tid å utvikle fremtidens transporttilbud. Derfor må jobben påbegynnes nå.

Bystyret i Drammen vedtok i september i fjor Buskerudbypakke 2. Det samme gjorde kommunestyrene i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker og fylkestinget. I vedtaket ligger det en forutsetning om statlig satsing på vei og jernbane i Nasjonal transportplan. Dette dreier seg som statlig fullfinansiering av nytt løp i Strømsåstunnelen, statlig fullfinansiering av ny Holmenbru og utbygging av jernbanen mellom Gulskogen og Hokksund. Dersom dette ikke ligger inne i Nasjonal transportplan, skal Buskerudbypakke 2 tilbake til lokalpolitisk behandling.

Foreløpig har det ikke kommet noen signaler om at alle disse elementene ligger inne i Nasjonal transportplan.

Kommuneinterne bomsnitt
Drammen har argumentert for en plassering av bompunktene på dagens kommunegrenser. Men argumentene våre er dessverre ikke blitt hørt og akseptert av de andre partnerne i samarbeidet. Vi har selvfølgelig merket oss det brede engasjementet i saken. Rettferdighet i forhold til belastning av nærmiljøer er en av hovedinnvendingene i tilbakemeldingene vi har fått. Dette må vi ta på alvor og det må bli en del av diskusjonen som må komme, når bypakken skal behandles på nytt. Jeg vil gjøre mitt for at vi får en bred og grundig debatt i Drammen hvor ulike synspunkter blir hørt.

Fremdrift
Da Buskerudbypakke 2 ble vedtatt høsten 2016, var det et mål å få bypakken vedtatt i Stortinget før sommeren 2017. Dersom denne tidsplanen hadde blitt fulgt, kunne bypakken, inkl. bomsystemet, ha blitt satt i drift høsten 2018. Det betyr altså at det går et drøyt år fra stortingsvedtaket og fram til bypakken settes i gang. Hvis staten ikke oppfyller vårt krav om finansieringsbidrag, er det behov for å gå en ny runde med bypakken, og høyst sannsynlig kan vi ikke regne med stortingsbehandling før tidligst forsommeren 2018. Det betyr at bypakken tidligst kan være i drift i løpet av høsten 2019.

Kommunereform
Med en slik forsinket tidsplan, vil altså bypakken settes i drift tidligst bare noen få måneder før den kommende kommunesammenslåingen til den nye kommunen. Det er derfor helt nødvendig at en bypakke forholder seg til den nye kommunestrukturen. Dette betyr at bypakken også må ses i lys av den nye kommunen. Dette kan medføre at både noen av tiltakene og bomplasseringene som ligger i den vedtatte bypakken, må revurderes.

Finansiering
Staten finansierer i liten grad utviklingen av transportsystemet i landets største byområder, men gir bidrag når statlig politikk oppfylles. Hoveddelen av finansieringen må byområdene selv sørge for. Det må altså vi i Drammensområdet også være forberedt på. Derfor kommer vi ikke unna bompenger dersom vi ønsker å løse fremtidens transportutfordringer og unngå kaos på veiene.

Drammensregionen er som sagt et attraktivt byområde. Vi må sørge for at regionen forblir attraktiv, og da må vi sørge for å ha et effektivt transportsystem. Hvis vi ikke får dette på plass, står vi i fare for å bli mindre attraktive, både for nye innbyggere og nye næringsdrivende som vurderer å etablere seg i Drammensregionen.

Kampen om statlige midler
Buskerudbysamarbeidet har siden 2010 fått langt over en halv milliard kroner fra staten til å finansiere miljøvennlige transporttiltak. Den nåværende avtalen om belønningsmidler går ut ved årsskiftet, og vi er avhengige av å få forlenget denne, slik at staten fortsatt bidrar til å utvikle transporttilbudet i regionen vår. En fornyet avtale vil også være et viktig bidrag til å finansiere en fremtidig miljø- og fremkommelighetspakke. Det er nok av byområder i Norge som ikke får denne statlige støtten i dag, men som mer enn gjerne står klare til å ta over vår plass som et prioritert byområde og motta de statlige pengene. Vi må derfor sørge for at vi hele tiden stiller oss slik at staten ser viktigheten av å prioritere Drammensregionen.

Dersom belønningsavtalen ikke fornyes blir konsekvensene for blant annet kollektivtilbudet store. Siden 2010 er det brukt et tresifret millionbeløp til å styrke busstilbudet i Drammen. Uten en ny belønningsavtale forsvinner mange avganger og ruter. Vi er reelt sett tilbake til et busstilbud slik det var 2009.

Til slutt
For Drammen har det hele tiden vært viktig å følge opp våre forpliktelser i arbeidet med å legge til rette for miljøvennlig transport. Det har vi vist gjennom for eksempel tilrettelegging av Bybrua for kollektivtransport, pågående bygging av Bragernes kollektivterminal, vedtak om utviklingen av Drammen stasjon og utbyggingen av ny Vestfoldbane. Vi legger til rette for at kollektivtilbudet blir bedre for de reisende, og all erfaring viser at et bedre tilbud også gir flere reisende.

Vi må ha på plass en miljø- og tilgjengelighetspakke for Drammensområdet. Når vi får pakken til fornyet behandling skal vi også benytte anledningen til å behandle den på nytt. Det ser jeg frem til.

Lier og Drammen og en grense til besvær

Drammen og Lier har alltid vært gode naboer. Ganske enkelt fordi grønne Lier og urbane Drammen henger og hører sammen. Derfor er det synd at Lier så langt ikke vil være med på å skape Norges mest fremtidsrettede kommune.

Det er flere enn fylkesmannen som har sterke meninger om kommunegrensene.
Det er flere enn fylkesmannen som har sterke meninger om kommunegrensene.
Det er mange grunner til at Lier bør melde seg på. Nå vil Lier forlenge Drammen by gjennom å bygge by på Lierstranda med 30.000 nye innbyggere. Da står utfordringene i kø. To kommuner i én by er verken smart eller særlig fremtidsrettet.

Svelvik, Nedre Eiker og Drammen blir én kommune fra 1. januar 2020. En ny kommune med 100.000 innbyggere. Drammensregionen er ett område som burde vært én kommune med Øvre Eiker og Lier. Da ville kommunegrensen vært tilpasset innbyggernes bo- og arbeidsmarked. Det ville gitt en mer helhetlig samfunnsutvikling, og folkestyret ville blitt styrket fordi innbyggerne ville bli gitt innflytelse over hele det området de bruker og bor i.

Sande har valgt å se sørover, Øvre Eiker ønsker å stå alene og det samme ønsker Lier. Med en ny og stor kommune i vårt område, hvor Drammen er med, vil den nye kommunen naturlig sette fremtidige samarbeidsformer på dagsorden. Det er ingen dramatikk i det. Gamle samarbeid vil avvikles til fordel for nye. Avtaler vi har med kommuner i dag, er det ikke sikkert vi kommer til å ha etter 2020.

Lier og Drammen har et omfattende plansamarbeid fordi Liers utviklingsarealer befinner seg på kommunegrensen til Drammen, og i tillegg tett på Drammens bykjerne. Klima- og miljødepartementet godkjente ikke Liers arealplan før Lier og Drammen forpliktet seg til et samarbeid om utviklingen av området.

Konsekvensen av dette er at de to kommunene har felles interkommunalt plansamarbeid for utviklingen av Lierstranda og Brakerøya, samt for det nye sykehuset som skal bygges på en tomt som ligger i begge kommuner. På den måten løser et interkommunalt plansamarbeid de utfordringer vi har nå, men over tid er ikke dette en tilfredsstillende løsning.

Et alternativ til kommunesammenslåing er grensejustering. Det er blitt hevdet, også fra Lier sin side, at man eksempelvis kan skyve grensen litt, slik at hele sykehuset blir liggende i én kommune. Det er riktig tenkt, men det løser bare én utfordring: Sykehuset.

Lier kommune har som ambisjon å bygge ut en by i fortsettelsen av Lierstranda med omlag 30.000 innbyggere. Dette samsvarer ikke med ambisjonene for kommunereformen, der det heter at et styrket lokaldemokrati innebærer at kommunene har råderett over eget areal, med helhetlige areal- og transportløsninger.

En by på Lierstranda vil innebære det motsatte av dette. Det vil bli én by i to kommuner. Det er tungrodd og antidemokratisk. Innbyggere i den ene delen av byen vil ha null å si på utviklingen i den andre bydelen, og motsatt.

Jeg håper Lier melder seg av giftemålet til sine nåværende kommunegrenser, og melder seg på samtalene med sine aller beste naboer. Særlig tro på det har jeg ikke. Hva departement og Storting mener om Liers alenegang får vi svar på denne våren.

Departement og Storting får noe å bryne seg på når de skal se på hvordan en fremtidsrettet kommune bør være Drammensområdet.
Departement og Storting får noe å bryne seg på når de skal se på hvordan en fremtidsrettet kommune bør være Drammensområdet.