Fylkesutvalget i Buskerud, fylkets administrative ledergruppe, regionkontaktene, fylkets 18 ordførere og kommunedirektører møttes på Sundvolden 20. september. Tema var: Hvordan kan vi samarbeide enda tettere for å løse felles utfordringer. Det var bred enighet om at mer innenforskap var en viktig oppgave å ta tak i nå. Jeg hadde en innledning. Den kan du lese her.

Kjære alle sammen.

Hjertelig velkommen til alle dere som har et hjerte som banker for kommunene, fylket og innbyggerne dere representerer – ja for Buskerudsamfunnet og spesielt den delen dere har tilhørighet til. Jeg er veldig glad for at dere i en travel tid har satt av flere timer for å hjelpe oss i fellesskap – gjennom en dialog – til å finne ut hvordan vi kan jobbe sammen for å styrke Buskerudsamfunnets utvikling og rammebetingelser. I så måte tror jeg det er vel anvendte timer. Vi får til mer sammen enn hver for oss. Det jeg føler er spesielt viktig i dag er å få tilbakemeldinger fra kommunene gjennom dialogen rundt bordene. Vi ønsker en like god Buskerudkonferanse 2025 som den vi hadde i 2024. Dere kan gi oss verdifulle innspill så vi treffer planken godt, som det heter, når en skal hoppe langt.

Det er ikke så lenge siden vi var samlet på Buskerudkonferansen på Geilo ved inngangen til det nye året, og jeg må si at det vi gjorde disse to dagene inspirerte. Ikke bare meg, men jeg har fått mange positive tilbakemeldinger. Inspirert meg fordi vi i fellesskap løftet opp områdene «mer innenforskap», «verdiskaping og omstilling» og «natur og kulturverdier» som svært viktige samfunnsutfordringer å ta tak i, og for det jeg oppfattet som en sterk vil til å løfte sammen.

Etter at vi ble nye Buskerud fylkeskommune 1. januar i år, har mye av oppmerksomheten blitt rettet mot våre økonomiske utfordringer. Det er det også grunn til. Samtidig må vi ikke glemme at selv om mange av oss i denne salen ikke får regnestykkene til å gå opp på hjemmebane enten i komunen eller fylket, har vi likevel mye gjenstående penger som vi kan bruke på utvikling og gode tjenester i hele Buskerud. Å fokusere på det vi har fremfor det vi ikke har, kan være lurt for å stimulere til fremtidsoptimisme og en tro på at vår samlede innsats fortsatt vil bety svært mye for innbyggerne i Buskerud. I Buskerud skal vi bruke 3,9 milliarder kroner i 2025 for å utvikle fylket.

Jeg opplever også at fremtidsoptimisme, og viljen til å spille hverandre gode, er to viktige stikkord for det forarbeidet vi alle la ned i geografisk utvalg, før vi ble Buskerud igjen og som vi har tatt vare på videre.

I februar 2023 samlet prosjektleder alle ordførerne i Buskerud til et digitalt innspillsmøte i forståelse med Bjørn Tore, Lavrans og meg selv. Vi var med i møtet. I forkant ble det sendt ut en kort spørreundersøkelse om forutsetninger for et godt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Hovedbildet i tilbakemeldingene kan dere se bak meg, og jeg oppfatter dette som veldig gode råd. Vi må ha tillit til hverandre, vi trenger å gå løsningsorientert til verks, og når vi arbeider sammen må vi ha respekt og forståelse for de ulike oppgavene og rollene vi har. Når vi nå skal samarbeide skal vi samarbeide på like vilkår. Som det står her. I respekt og forståelse av hverandres ulike myndighet, oppgaver og roller. Med likeverdighet og respekt for lokalt selvstyre. Men med en vilje til å skape gode relasjoner og gjøre hverandre gode – til beste for innbyggerne.

Disse rådene har vi som folkevalgte og fylkeskommunedirektør tatt med oss da vi bestemte oss for viktige prinsipper for arbeidet med regional planstrategi i desember 2023. Her la vi blant annet vekt på at det var nødvendig med et sterkt politisk prosesseierskap lokalt og regionalt underveis i arbeidet, utvikle et dynamisk kunnskapsgrunnlag som har særlig legitimitet hos kommunene og ha en ambisjon om å prioritere noen få og særlig viktige samfunnsoppdrag som kommunene og fylkeskommunen kan løfte i lag. Jeg håper dere ser at vi har jobbet samvittighetsfullt etter disse prinsippene.

Hva som skjedde på Buskerudkonferansen i januar 24 kjenner dere til, og en viktig del av konferansen handlet om samfunnsutfordringer, læring og utvikling. Hvordan vi lærer hver for oss, og som en hel region. Og dere husker sikkert at Olav Schewe sa til dere at vi alle kan lære enda mer, og at Gunnar Ridderstrøm la vekt på at regioner som lykkes forholder seg ikke bare til eksisterende rammebetingelser, de går også aktivt inn for å endre dem. Akkurat det handler om interessepolitikk, og her trenger vi å snakke med en tydelig Buskerudstemme. Antagelig en enda tydeligere stemme i tiden fremover.

For å være sikre på at de prioriterte områdene «mer innenforskap», «verdiskaping og omstilling» og «natur og kulturverdier» fra Buskerudkonferansen hadde god oppslutning i alle kommunene, inviterte jeg og fylkesvaraordfører oss inn til egne ordførermøter med alle dere 18 ordførere i løpet av vårhalvåret vi har lagt bak oss. Under disse positive møtene oppfattet jeg at det fortsatt var konsensus rundt hovedprioriteringene, og det samme har gjentatt seg i alle de formelle høringsinnspillene vi har fått på vår regionale planstrategi «Med hjerte for Buskerud». Samtidig snakket vi om «mer innenforskap» der kommunene har en utfordring i dag som vil forsterke seg i tiden fremover fordi vi kommer til å mangle hender til å utføre de mange oppgavene. Jeg har tenkt mye over det vi snakket om. Bør vi kanskje starte samarbeidet konsentrert og kraftfullt? At mer innenforskap blir det vi gir fokus nå?

Etter planen skal fylkesutvalget behandle den regionale planstrategien i oktobermøtet, og følger vi opp prinsippsak fra desember 23, forslag til regional planstrategi inkludert høringsinnspill, betyr det i praksis at vi planlegger for færre planer, mer vekt på gjennomføring og tydeligere prioriteringer, og kort sagt en regional planstrategi  – og en fremtid Buskerudplan – som gode styringsverktøy for regional utviklingsoptimisme.

På Buskerudkonferansen 2025 i Drammen er det vårt ønske å invitere dere inn til hvordan vi skal få til et tett samarbeid om de viktigste samfunnsutfordringene og det vi omtaler som regionale samfunnsoppdrag. Her vil rette oppmerksomheten mot Buskerudplanen, både hvordan denne best kan utformes, og ikke minst hvordan den best kan følges opp. Dette vil jeg si litt mer om avslutningsvis. Og når Buskerudplanen forhåpentligvis kan vedtas før 2026 en gang, har vi en plan for Buskerud med bred tverrpolitisk legitimitet og en felles vilje som sikrer gjennomføringskraft og positive effekter for innbyggere, våre egne organisasjoner og for hele Buskerudsamfunnet

Jeg syns det er gledelig at vi pr i dag er omforent om at våre viktigste samfunnsutfordringer er knyttet til områdene «mer innenforskap», «verdiskaping og omstilling» og «natur og kulturverdier». «Mer innenforskap» er løftet frem som det viktigste området å prioritere, og det er det lett å forstå. Å gi alle muligheter for mestring, fremtidstro og deltakelse i utdannings- og arbeidsliv, er selve limet som holder samfunnet sammen. For å ikke starte for offensivt i det arbeidet vi har foran oss, syns jeg vi skal stille spørsmålet om ikke «mer innenforskap» er det området vi først og fremst bør konsentrere oss om. Her er det fint å få innspill senere i dag. Det er viktig for kommunene at flere av de som tar utdanning kommer tilbake  til kommunen som gode skattebetalere. At flere som står utenfor på ulike måter kommer innenfor.

Ulf Andersen formidlet til oss på Buskerudkonferansen på Geilo at SSB venter nedgang i den yrkesaktive delen av befolkningen i 2 av 3 kommuner frem mot 2035, antall 16-18-åringer blir redusert med 7,35 prosent frem mot 2034 mens innbyggerantallet øker med 6,13 prosent. Det er et krevende utfordringsbilde. Han sa også at 5300 unge voksne i Buskerud lever i utenforskap. Hele 3000 av disse uten inntektssikring. Dette er store tall som beskriver en alvorlig situasjon. Omgjort til antall skoleklasser tilsier 5300 unge voksne i utenforskap – hele 220 skoleklasser med 24 elever i utenforskap. Det er i alles interesse at vi arbeider aktivt for å få disse inn i innenforskap.

I høringsgrunnlaget til «Med hjerte for Buskerud» opererte vi med tre samfunnsutfordringer, og til hver samfunnsutfordring har vi definert tre eller fire regionale samfunnsoppdrag. Innenfor «Mer innenforskap» har vi eksempelvis sagt at et veldig viktig regionalt samfunnsoppdrag er å sikre at alle fullfører videregående opplæring. Regjeringens ambisjon er 9 av 10, i perspektivmeldingen som ble offentliggjort for kort tid siden, er ambisjonen at 10 prosent flere fullfører videregående skole innen yrkesfag.

Under omstilling er det et regionalt samfunnsoppdrag som legger vekt på at offentlige tjenester skal legge vekt på innbyggernes behov, og det er kanskje en mer konstruktiv tilnærming enn summen av alle lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer og pålegg som kommer fra all våre 16 departementer og 71 statlige direktorater i ikke prioritert og ukoordinert rekkefølge. Her ligger det også muligheter til å gjennomføre forsøk, og Vestlandet har eksempelvis fått anledning til å prøve ut vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene på Vestlandet. Hvis vi gjennom vårt samarbeid finner ut at det hadde vært hensiktsmessig å gå nye veier – er vi åpne for å søke forsøk om det må til.

Uansett om vi jobber innenfor noen klare nasjonale retningslinjer, tror jeg vi kan si at vi fortsatt har et politisk og administrativt handlingsrom for å prioritere. Og med knappere økonomiske ressurser blir det helt sikkert viktigere å prioritere enn noen gang. Jobben må først og fremst gjøres i den enkelte kommune og i fylkeskommunen, men like fullt kan vi dele felles mål og følge med på hvordan vi klarer å nå disse målene. I tillegg trenger vi å adressere hvor vi kan hente ut mest merverdi av et tett samarbeid på tvers.  

Litt tidligere adresserte jeg at mange av oss opplever at lommeboka er slunken, og behovene er mange. Utfordringene vi står overfor i Buskerud er i stor grad nasjonale, og dette blir blant annet understreket i perspektivmeldingen som sier at vi trenger økt produktivitet, bedre balanse mellom offentlige utgifter og inntekter og at vi klarer å hente ut en hittil utilgjengelig arbeidskraftreserve som er helt nødvendig for å imøtekomme en sterk etterspørsel av arbeidskraft i privat og offentlig sektor i årene fremover

Perspektivmeldingen sier at hvis ikke kursen legges om, vil utgiftene til velferdsstaten over tid vokse med om lag 7 milliarder kroner mer per år enn inntektene hvert år frem mot 2060. Perspektivmeldingen fra 2021 beregnet gapet til 5 milliarder pr år. I den kursomleggingen må vi både sikre et sterkt næringsliv og en offentlig sektor som får mest mulig ut av de offentlige kronene til beste for innbyggerne.

Det jeg opplever er en marsjordre til oss som sitter her i salen i dag, er hvordan vi direkte og indirekte kan øke sysselsettingsgraden blant eldre, innvandrere og samtidig redusere ufrivillig deltid. Videre har vi mulighet til å redusere sykefravær, få flere uføre i arbeid og redusere overgangen til uføretrygd. Ulf Andersen sa jo noe om dette på Buskerudkonferansen i januar, og jo lengre perioder med sykefravær, jo større sannsynlighet for uføretrygd. I Buskerud er hele 10, 8 prosent av alle i alderen mellom 18 til 67 år uføretrygdet. Det er mange.

Slik jeg ser det må vi jobbe i minst to hovedspor for å redusere utenforskapet:

1. Det viktigste er høy kvalitet i opplæring og kvalifiserende tiltak. Her treffer vi de fleste, og kan sørge for å dra flest mulig barn og unge voksne i riktig retning.

2. Dernest må vi ha flere målrettede tiltak for å få flere inn utdanning og inntektsgivende arbeid. Ulf Andersen la vekt på at det kun er tverrsektorielt samarbeid som kan fjerne utenforskapshindringene, og at man har tiltak for de som ikke vil (motivasjon/vilje), de som ikke kan (kvalifikasjoner) og de som ikke får komme inn (muligheter).

Jeg tror det er lett å være enig om når at vi vil få mer utviklingskraft sammen – om vi slår våre ressurser sammen. Både de pengene vi har, men ikke minst alle de flinke fagfolka vi har i kommunene og i fylkeskommunen. Modellen bak meg her – er ikke bilde av virus – men viser at dette handler om to ting:

1. For det første handler det om lokal og regional utvikling med betydning for tjenester, ressursbruk, fagmiljøer, relasjoner, omstillingsevne og flere i jobb og utdanning. Dette kan rett og slett sies å være områder hvor vi kan hente ut merverdi og gevinster av samarbeid.

2. På den andre siden handler det om vårt interessepolitiske arbeid der vi i fellesskap kan utfordre juridiske rammebetingelser, be om unntak fra juridiske rammbetingleser gjennom innovative forsøk, jobbe for bedre infrastruktur (her jobber vi allerede godt sammen med NTP), praksisnær forskning innenfor områder som er viktig for kommunenes og fylkeskommunes tjenesteproduksjon, få flere statlige og private arbeidsplasser til Buskerud og jobbe for at inntektssystemet prioriterer Buskerud høyere enn i dag. For å nevne flere eksempler.

En ny Buskerudplan bør derfor fange begge disse dimensjonene. Utvikling og interessepolitikk må gå hånd i hånd.

Reisen vi har gjort sammen hittil har vært oppløftende og jeg er sikker på at den er riktig. I dag er vi samlet for å snakke om veien videre og hvordan vi skal ta gode veivalg. Fortsatt med hjerte for Buskerud, men nå med en tydelig retning, og så blir det naturlig spørsmål hvordan og hva som kreves av oss?

Og apropos hva som kreves av oss, tror jeg vi må være så ærlig å si at det er ikke noen snarveier til målet. Det er hardt målbevisst arbeid over tid som vil gi resultater. De store samfunnsutfordringene løses heller ikke innenfor kommunestyre- og fylkestingsperioder, ei heller de vi snakker om her, men vi kan bruke hver periode til å gjøre Buskerudsamfunnet litt bedre og bevege oss i riktig retning. Derfor syns jeg vi skal bruke visdommen som mange har tilegnet seg. Skal vi løfte tungt må vi stå sammen.

For som fagbevegelsen sier: Samhold gir styrke.

Jan P. Syse sa: Henger vi ikke sammen blir vi hengt hver for oss.

Eller som idretten sier det: Alle med samme drakta må spille mot samme mål.

Jeg skal snart gå inn for landing dere, men før jeg gjør det, og overlater ordet til vår innleide prosessleder, har jeg lyst å introdusere dere for en modell som jeg tror kan være viktig for hvordan vi kan utforme og følge samarbeidet vårt og Buskerudplanen i årene vi har foran oss. Alle dere som er politisk valgt av innbyggerne har egne partiprogram, og ønsker å få til en samfunnsutvikling i tråd med disse programmene. Jeg har ikke sett noe sted at det er noen som ønsker mer utenforskap. Det er det beste utgangspunktet.

Min erfaring er at om vi legger opp til kunnskapsbaserte beslutninger så er det lettere å få med oss folkevalgte.

Min erfaring er også om noe defineres som viktigste sak i kommunen eller fylket så gir det saken en styrke som de folkevalgte vil støtte.

Byutviklingen i Drammen er full av eksempler som underbygger erfaringene.

Det må være en god sammenheng mellom det vi definerer som politiske ambisjoner,

De rammebetingelsene vi understøtter disse ambisjonene med, de innsatsfaktorene vi legger inn knyttet til strategiske planer, organisering, ledelse og faglig arbeid,

De resultatmålene vi setter oss på kort og lang sikt

og sist, og ikke minst; hvilken effekt dette til slutt får for innbyggerne, for våre organisasjoner og samfunnet som helhet.

Med knappere ressurser blir denne sammenhengen viktigere enn noen gang.

Selv om vi jobber sammen skal vi ikke gjøre alt likt, eller samarbeide om alt, men vi må samarbeide der det gir størst nytte. Samtidig trenger vi å vite om vi er på rett vei.

Jeg håper dere er enig med meg når jeg sier at vi trenger en innretning for samarbeidet vårt som kan dokumentere sammenhenger, og hvor vi kan forsterke det som er bra, fornye det som er nødvendig og ta bort det som ikke gir verdi.

Buskerud er et Norge i miniatyr. Det er også et passe stort, men allikevel oversiktlig fylke. Vi er et mangfoldig fylke. Det gir oss noen utfordringer, men først og fremst velger jeg å se på det som en styrke. Vi har alle forutsetninger for å lykkes om vi ønsker det. Hvis vi vil kan de 14 andre fylkene og de mange kommunene i dem etter hvert oppdage at i Buskerud får vi en positiv utvikling gjennom å få flere i innenforskap. Det må være målet for det er bra for de 18 kommunene og det som er bra for de 18 kommunene er bra for Buskerud.

Takk for oppmerksomheten