Avslutningsord Buskerudkonferansen 2026 fra Fylkesordfører

Kjære alle sammen

Da er vi i avslutningen av Buskerudkonferansen 2026. Og før vi reiser hjem til hver vår kommune, hver vår organisasjon og hver vår hverdag, vil jeg si takk, og jeg vil si litt om hva jeg tar med meg fra disse to dagene.

Først og fremst: Det er gjort mye verdifullt arbeid her på Norefjell.

Det merkes i rommet når en konferanse ikke bare er innlegg og program, men faktisk blir et verksted. Det er det vi har hatt her. Mange gode innspill, mange tydelige prioriteringer, og ikke minst mange konkrete forslag til hva vi kan gjøre sammen. Det er akkurat dette Buskerudkonferansen skal være.

Og så liker jeg noe spesielt godt ved årets konferanse. At vi på den tredje Buskerudkonferansen er enda mer konkrete og mer operative.

Det er lett å være enig om at utfordringene er store. Det er mye vanskeligere å bli enige om hva vi faktisk skal gjøre, hvem som tar ansvar, hvordan vi skal samarbeide og hvordan vi følger opp over tid. Jeg opplever at vi har tatt et steg fram på alle disse fire punktene.

Vi har jobbet med tiltak som er velbegrunnede, men ikke ferdige. Det har vært en styrke, ikke en svakhet. For da har vi fått teste dem mot erfaringene deres. Mot virkeligheten i kommunene. Mot kunnskapen i fagmiljøene. Mot det som er praktisk mulig å få til.

Jeg har også merket meg noe annet. Tonen i diskusjonene.

Det har vært tydelighet, men også respekt. Uenighet, men med vilje til å forstå. Det er en kvalitet. Den lagånden vi snakket om i starten av konferansen, har vært synlig i praksis. Og det betyr mye, for vi vet alle at gjennomføring ikke først og fremst stopper på målformuleringer. Den stopper ofte på samhandling. På kapasitet. På prioritering. På utholdenhet. Derfor er det vi har bygget her, viktig.

Jeg vil løfte fram tre ting jeg mener vi har oppnådd disse to dagene.

Det første er at vi har blitt mer presise. Om problemene, men også om løsningene.

Når vi diskuterer sterke læringsløp og overgangene fra barnehage til skole, fra grunnskole til videregående, og videre til lære og arbeid, så handler det om livssjanser. Jeg opplever at vi har snakket mindre om systemer som abstraksjoner og mer om hva som faktisk hjelper barn og unge gjennom overgangene. Det er viktig. For her ligger både den største menneskelige gevinsten og en av de største samfunnsøkonomiske gevinstene.

Det andre er at vi har blitt mer samstemte om kompetanse og arbeidskraft.

Vi vet at Buskerud, som resten av landet, står i et presset arbeidsmarked. Vi vet at vi trenger flere fagarbeidere, flere i arbeid og flere på rett plass. Og jeg opplever at vi har jobbet med dette på en måte som er praktisk: Hvordan kobler vi utdanning og arbeidsliv tettere. Hvordan gjør vi kompetansetilbud mer fleksible. Hvordan bruker vi innsikt bedre. Og hvordan bygger vi samarbeid som gjør at vi faktisk kan få mer ut av de ressursene vi allerede har.

Det tredje er at vi har fått et bedre felles grep om natur og kulturverdier, og hvordan vi kan bruke dem klokt.

Buskerud er attraktivt. Det skal vi være stolte av. Men attraktivitet krever styring. Besøksforvaltning handler ikke om å bremse utvikling. Det handler om å styre den smartere, slik at vi får mer lokal verdiskaping per besøk, og samtidig tar vare på naturen og kulturmiljøene som er grunnen til at folk kommer hit. Jeg opplever at vi har hatt en mer moden samtale om disse avveiningene, og det er helt nødvendig når presset på arealer og verdier øker.

Og så vil jeg si litt om dag 2, om interessepolitikken.

Jeg opplever at vi har tatt et viktig første steg i en mer samlet mobilisering. Ikke for å lage store ord, men for å være tydeligere på hva Buskerud faktisk trenger, og hvordan vi skal jobbe for å få det til.

Det er lett å undervurdere hvor mye som formes nasjonalt. Inntektsmodeller, regelverk, reformer, krav og forventninger. Dette er rammer vi må forholde oss til. Men vi trenger ikke bare å forholde oss til dem. Vi kan også påvirke dem.

Og det vi har gjort her, er å starte arbeidet med å bli mer presise på hva vi skal stå sammen om. For hvis Buskerud skal få større gjennomslag, må vi prioritere. Vi må velge noen få saker som er godt dokumentert, godt forankret og tydelig formulert. Og vi må holde fast i dem over tid.

Jeg tror det er en modenhet i Buskerud nå for å gjøre akkurat det. Og jeg opplever at viljen er her.

Så er spørsmålet alltid, når vi går ut av en konferanse: Hva skjer nå.

Her vil jeg være tydelig på tre ting.

For det første: Alt arbeidet dere har lagt ned disse dagene skal tas med videre. Det dere har sagt rundt bordene er ikke innspill som havner i en skuff. De er byggesteiner i det videre arbeidet.

For det andre: Vi må være disiplinerte i prioriteringene. Vi kan ikke gjøre alt på én gang. Det som har vært styrken her, er at vi har jobbet oss dypere ned i et begrenset antall spor. Den disiplinen må vi ta med oss videre.

For det tredje: Det vi nå trenger, er oppfølging som faktisk skjer. Ikke som prosjekt, men som arbeidsform. Med ansvarslinjer, tidslinjer og et felles blikk på resultater over tid.

Og her kommer jeg tilbake til noe som kanskje er det viktigste jeg tar med meg.

Buskerudplanen, Med hjerte for Buskerud, skal vedtas til våren. Planen må bli et praktisk verktøy som støtter kommunenes arbeid, og som hjelper oss å holde kursen i et krevende tiår. Disse dagene har vært med på å fylle planen med konkret innhold. Og vi har styrket det som gjør planen mulig: eierskap og forpliktelse.

Til slutt.

Jeg vil rette en stor takk.

Takk til dere som har deltatt aktivt. Dere som har bidratt med erfaring, spørsmål, uenighet og løsninger. Takk til innlederne våre for kunnskap, perspektiver og inspirerende bidrag.

Og en særlig takk til fylkeskommunedirektør Jan Sivert og hele laget rundt ham, som igjen har lagt rammene for Buskerudkonferansen, gjort den praktisk mulig og sørget for at den holder høy kvalitet.

Og så vil jeg si: dette er tredje gang vi gjør dette. Og vi blir bedre. Det lover godt.

God tur hjem. Kjør forsiktig. Og takk for innsatsen.

Vel hjem.