Kjære alle sammen, Buskerud driver interessepolitikk uansett. Spørsmålet er om vi gjør det hver for oss eller mer sammen.

En viktig del av arbeidet vårt i kommunene eller fylkeskommunen i dag er interessepolitikk. For oss spesielt på samferdselsområdet. Departement, direktorat, Stortingskomite. Brev, møter. Men det arbeidet kan gjøres enda mer planmessig, bredere og samstemt for å få enda større gjennomslag. Gjennomslag handler ofte mer om utholdenhet og presisjon enn om volum, når vi har en god sak.

Vi har akkurat fått et skarpt blikk utenfra på hvordan gjennomslag faktisk skapes. Ikke med høyest stemme, men med best forståelse av prosesser, timing og språk. Interessepolitisk arbeid er ikke som et eget spor ved siden av alt det andre, men som en helt nødvendig del av gjennomføringen av det vi allerede har bestemt oss for å få til.

Interessepolitikk handler i bunn og grunn om dette: Skal Buskerud lykkes med de målene vi setter oss lokalt, må vi også påvirke rammevilkårene som bestemmes nasjonalt. Det gjelder inntekter, regelverk, prioriteringer i staten og de store reformene som treffer kommunesektoren. I praksis betyr det at vi må jobbe litt mer som et lag også utad.

Som jeg nevnte i går. Gunnar Ridderstrøms ord om at fylker som lykkes ikke bare forholder seg til rammebetingelsene, de går aktivt inn for å endre dem.

Og da er vi ved kjernen av det interessepolitiske arbeidet. I Oslo møter de oss ikke som enkeltkommuner eller IPR-regioner. De møter oss som Buskerud fylkeskommune i veldig mange sammenhenger. Som ett fylke blant 14 andre. I konkurranse om oppmerksomhet, midler og regelverksendringer. Det finnes selvfølgelig unntak, men det er hovedregelen.

Det er derfor jeg stilte spørsmålet «Trenger Buskerud en interessepolitisk plattform?» For dette handler ikke om å lage et nytt dokument for dokumentets skyld. Det handler om å lage et verktøy som gjør oss bedre på tre ting:

1. For det første å være tydelige på hva vi vil. En god sak starter med en presis problemdefinisjon, og følger opp med et gjennomførbart forslag. Ikke bare «vi trenger mer», men hva som må endres, hvorfor, og hvordan.

• For det andre å treffe riktig på tid og riktig arena. Mye avgjøres før høringsfristen. I utvalg, i tidlig fase, i samtaler, i de riktige møtene. Skal vi vinne, må vi komme tidligere på banen og det med kvalitet. Skape aksept og forståelse.

• For det tredje. Å bygge koalisjoner/relasjoner. Gjennomslag skapes når flere aktører peker i samme retning. Kommuner, fylkeskommune, næringsliv, kunnskapsmiljøer som USN, NAV og Buskerudbenken.

Og så må vi gjøre det med åpenhet og ryddighet. Legitimitet bygges ikke bare av hva vi vil, men hvordan vi jobber. Så hva kan en slik plattform bety i praksis? La meg nevne noen typiske områder? Ikke for å konkludere nå, men for å vise hvorfor vi trenger en felles portefølje:

• Én. Økonomisk handlingsrom og inntektssystem. Hvis grunnmuren er skjev, blir alt annet mer krevende. Dette treffer både tjenestekapasitet og utviklingskraft, og det treffer hele Buskerud.

La meg gi et konkret eksempel som gjør dette veldig synlig. Jeg sa det også i går fordi det er ekstra viktig

Fylkenes inntekter fordeles etter en nasjonal modell. Den modellen slår ulikt ut. For Buskerud betyr den at vi ligger om lag 700 millioner kroner under et rent innbyggergjennomsnitt. Jeg skjønner godt at noen fylker kompenseres for lange avstander og store fylkesveinett. Poenget mitt er ikke å sette fylker opp mot hverandre. Poenget mitt er å synliggjøre at når sosiodemografiske forhold ikke fanges opp, så treffer det fylker som Buskerud skjevt. Når inntektssystemet skal vurderes i 2027, må Buskerud være tidlig på og tydelig på hva som bør endres.

• To. Samferdsel og nasjonal transportplan. Buskerud er arbeidsmarkeder, skoleveier, næringslogistikk og beredskap. Det vi får, eller ikke får, gjennom NTP setter rammer for vekst, omstilling og hverdagsliv i hver kommune.

• Tre. Kompetanse og arbeidskraft. Kompetansegapet er ikke et kommuneproblem. Det er både en fylkes og nasjonal utfordring, og løsningen krever samspill mellom kommuner, fylke, NAV, næringsliv og universitetsmiljøer. Her trenger vi statlige virkemidler som treffer virkeligheten.

Eksemplene kunne vært flere, men uansett er poenget mitt dette; en interessepolitisk plattform er ikke en «Buskerudmening» som trumfer lokalpolitikken». Det er en felles forståelse om hva det lønner seg å stå sammen om, og hvordan vi skal jobbe for å få det til. Plattformen skal ikke viske ut lokale forskjeller. Den skal hjelpe oss å stå sammen om det vi faktisk har felles interesse av. Bare så det også er nevnt.

Vi skal starte arbeidet med en interessepolitisk plattform for Buskerud. Jeg vil understreke ordet starte. Dette er ikke en ferdig pakke. Det vi gjør nå, er å legge fundamentet.

Nå skal vi snart gå inn i dagens andre verksted, og da vil jeg be dere om tre ting:

1. Pek på 3–5 kortsiktige og langsiktige prioriteringer: Ikke ti. Ikke alt. Men det vi faktisk kan stå sammen om og levere på i 2026 og 27 og litt mer langsiktig i årene vi har foran oss. Hva er de mest konkrete nasjonale endringene vi vil jobbe for. På et språk som gjør det mulig for departement, storting og direktorater å forstå hva vi ber om.

• Skisser arbeidsform.  Hvordan skal vi jobbe sammen. Hvem gjør hva, hvordan kobler vi kommunene, fylket og Buskerudbenken, og hvordan bygger vi et felles kunnskapsgrunnlag? Hvordan følger vi opp gjennom året, ikke bare når vi møtes her?

Hvis vi lykkes med det, går Buskerud inn i 2026 som et fylke med innsikt og vilje, og som vil forplikte seg til å påvirke sammen. Da setter vi Buskerud tydeligere på kartet. Ikke kun med ord, men også med gjennomslag.

Helt til slutt

Det er lett å bruke all kraft på å håndtere konsekvensene av nasjonale vedtak. Men vi må også bruke litt mer kraft på å påvirke årsakene. Det er det interessepolitikk handler om. Å flytte litt av belastningen fra bakre linje til det som skjer før avgjørelsene er tatt.

Vi trenger ikke være enige om alt i Buskerud. Men på noen få sentrale punkter må vi klare å opptre samlet, med et budskap som er tydelig og konsistent over tid.

Hvis vi lykkes med dette arbeidet, vil det gi oss noe helt konkret: større mulighet til å gjennomføre det vi har blitt enige om i Buskerud, med bedre treffsikkerhet, bedre økonomisk bærekraft og større gjennomføringsevne.

Det er perspektivet jeg håper dere tar med dere inn i diskusjonene. Vi starter i dag. Og vi gjør det sammen.

Takk!