Hvem har æren?

I spørsmålet om hvem som har æren for Drammens utvikling over tid, så er nok svaret at det er mange. Ren elv, elvepark, byaksen og veipakke Drammen var fire hovedgrep og tunge løft, som bidro sterkt til byutviklingen, som så mange er imponert over.

Det heter at en suksess har mange fedre. En fiasko har ingen. Det er mye sant i det. Over tid så har vi hatt gode og fremsynte folkevalgte i flere partier. Det har vært et solid flertall rundt tunge løft byens folkevalgte har tatt. Vi har hatt faglig gode og fremsynte folk i viktige stillinger i kommunens administrasjon. Vi har hatt et næringsliv som bidro på ferden. Sammen med gårdeiere og forretningsdrivende etablerte kommunen Byen vår Drammen i 1992. Da vi hadde de harde årene etter jappe-tiden. Samarbeidet med næringslivsforeningen har vært godt i hele perioden.

Jeg ble valgt inn i bystyret i Drammen i 1979. Da jeg gikk ut av bystyret ved årsskiftet 2019/2020 kunne jeg se tilbake på 10 perioder og 40 år i Drammen bystyre. Det ble 16 år som Høyres gruppeleder og 16 år som ordfører. I den tiden var Høyre en del av det politiske flertallet i 9 av 10 perioder. Arbeiderpartiet var en del av flertallet i en periode fra 1999 til 2003. Arbeiderpartiet hadde riktig nok ordføreren i Lise også i perioden før. Bylista kastet Turid i det konstituerende møte i 1995, for så å velge ikke-sosialistisk side i neste møte og ut perioden frem til valget i 1999.

Det skjedde ikke mye på byutviklingssiden i min første periode i bystyret. I den andre perioden derimot ble det et taktskifte. Jeg er enig i at Staten sa at nå måtte det tas tak i Drammen. Situasjonen var at 80 prosent av kloakken fra husholdninger og industrien gikk urenset rett i elven. Det var bare Musøya renseanlegg på Åssiden som ga et om lag 20 prosents bidrag til en ren elv og fjord. Det var uakseptabelt.

Det er helt riktig at Sissel Rønbeck, miljøvernminister i årene 1986 – 1989, både truet og lokket. Truet med dagsbøter på 50.000 kroner, men lokket med solid statlig medfinansiering av investeringen som måtte gjøres for å få renset elven. Det er vel det som kalles et tilbud man ikke kan si nei til. Rensing av elven ble den første bysaken, som ble enstemmig vedtatt. Kloakkrammeplanen i Drammen, med avskjærende ledningsnett for å samle opp og Solumstrand renseanlegg, ble ferdig i 1996. Flere år før først estimert tid som var 2000. Da var vi så glade at Elvefestivalen ble arrangert for første gang. Byens innbyggere, gjennom kloakkavgiften og Staten med solide bidrag finansierte kloakkrammeplanen som kostet nær 500 millioner 1988 kroner. Staten ga Skien og Fredrikstad det samme tilbudet for deres utfordringer.

Da vi så hva vi kom til å få ved ren elv, vedtok vi kommunedelplan Drammenselva i 1991. Jeg husker jeg var med, da ordfører Turid W. Iversen åpnet første del av den nye elveparken fra Musøya til Sølvfast borettslag i 1991. Siden ble det 15 kilometer og flere hundre mål elvepark, som det ville kostet noen milliarder å etablere i dag. Det løftet tok bykassa.

Den som ikke har forsøkt å ta æren, men som har en betydelig ære for det som har skjedd i Drammen, er Høyres ordfører Turid W. Iversen. I hennes ordførertid fra april 1986, da hun ble konstituert i Haflands sykefravær, og til 1995 skjedde det mye som fikk avgjørende betydning for Drammens utvikling. Kloakkrammeplanen som ga ren elv ble gjennomført, planen for elveparken ble utarbeidet og vedtatt og viktige delprosjekter i elveparken ble realisert og ikke minst starten på veipakke Drammen med planlegging. Drammens Tidende intervjuet fire Drammens-ordførere før byjubileet i 2011. Det kan du lese her.