Møte med stortingsbenken

Mandag 25. november inviterte Buskerudbenken på Stortinget ordførere og representanter for næringslivet i Buskerud til dialogmøte. Fra fylkeskommunens side benyttet vi anledningen til å ta opp fire saker.

• Buskerud går i front for mer innenforskap sammen med kommunene. Pilene peker feil vei. Vi kan ikke sitte stille i hver vår båt. Vi må bruke våre felles ressurser bedre, mer målrettet og med bedre effekt. I Buskerud har vi 10,8 prosent av alle fra 18 til 67 år på trygd, og hele 3000 ungdommer mellom 18 og 30 år er verken i jobb eller utdanning. Vi trenger hendene, hodene og det er bra for demokratiet, samfunnsøkonomien og oppslutning om velferdssamfunnet. Dette er ikke minst viktig for den enkelte.

• De økonomiske rammebetingelsene er krevende, og det minste vi kan forvente av staten er forutsigbarhet i en svært krevende omstillingstid. Vi er takknemlig for litt ekstra penger selv om det ikke monner i stort. Samtidig vil jeg minne om at det krever veldig mye forankring, planlegging og felles forståelse for at vi skal lykkes med økonomisk omstilling. Dette er vi ikke vant til, og her trenger vi drahjelp fra staten både når det gjelder kroner og øre og forutsigbarhet i styringen. 5 milliarder ekstra fra kommunalministeren er fortsatt bare en tredel av det totale behovet KS har beregnet at kommuner og fylker trenger for å unngå dramatiske kutt i tjenestetilbudet til innbyggerne. For oss i Buskerud betyr redningsplanken 12 millioner kroner i positivt tilskudd (34-22). Det er minst 20 ganger mindre enn det vi trenger for å unngå økonomisk omstilling. .

• Buskerud støtter den varslede «normoppryddingen». Viktig at det legges kraft i arbeidet. Ryddejobben vil garantert kunne frigjøre ressurser for kommuner og fylkeskommuner, men det er greit å minne seg om at initiativet fort vil innebære å utfordre innbyggernes rettigheter. Her må det jobbes målbevisst over flere år, kikk gjerne direktoratene litt nærmere i kortene og vi må ikke gi oss før effekten er dokumentert. Jeg har også lyst til å slå et slag for at man i tillegg ser på en omfordeling av midler fra staten til kommuner og fylker når den nye inntektsmodellen skal evalueres og revideres. Den totale summen trenger ikke endres, men det kan hende staten ikke trenger en så stor del av kaka som i dag. Et eksempel på skjevfordeling er fylkesveiene. Hva er grunnen til at det settes av omtrent ti ganger så mye per kilometer til riksveger som til fylkesveger i statsbudsjettet?

• Vi trenger å lukke «forståelsesgapet» jf punkt 2 og 3 ovenfor. Forventingsapet er et produkt av forståelsesgapet, og her må nasjonale, regionale og lokale myndigheter være ærlige og tydelige overfor innbyggerne. Blir pengesekken mindre, må innbyggerne få vite dette i klartekst. Blir rettighetene færre, må også dette formidles i klartekst. Jo bedre felles forståelse mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, jo større potensial for omstilling og nødvendig fornyelse av offentlig sektor