Da Buskerud fylkeskommune ble gjenopprettet 1. januar 2024, visste vi at det ville kreve mye å bygge en ny organisasjon fra bunnen av. Økonomien var stram, strukturene uferdige og forventningene store. Men det var også viljen. Viljen til å få dette til i fellesskap. Jeg er stolt av hvordan både politikere, ansatte og samarbeidspartnere i hele fylket har tatt ansvar og vist engasjement fra første dag. Allerede ti dager inn i det nye året samlet vi alle de 18 kommunene i fylket til Buskerudkonferansen på Geilo. Der ble tonen satt for det nye fylket: Vi skulle lytte, bygge på kunnskap og prioritere i fellesskap, åpent og tydelig.
I oktober vedtok vi den første regionale planstrategien for det nye fylket: «Med hjerte for Buskerud». Den bygger på innspill fra kommuner, regionråd og mange andre, og peker ut tre overordnede mål for utviklingen videre: Et mer inkluderende Buskerud der alle deltar og bidrar. En region som lykkes med omstilling og verdiskaping. Og en fylkeskommune som forvalter sine natur- og kulturverdier med ansvar for kommende generasjoner. Dette er store mål, men de har et bredt politisk forankret grunnlag og de har allerede begynt å prege arbeidet vårt.
Økonomisk ansvarlighet fra første dag
Ved oppstarten stod vi overfor et betydelig økonomisk etterslep. Vi manglet flere hundre millioner kroner for å få balanse i driften. Det krevde tøffe valg og tydelige prioriteringer. Vi involverte fagfolk, ansatte og tillitsvalgte i prosessene. Omstillingsarbeidet førte til et stramt budsjett, men også til nødvendig kontroll. Vi bevilget oss ett år til omstillingsarbeidet. Budsjettet for 2025 ble strammet inn med over 200 millioner kroner. Vi opprettholdt flere tilbud, men den økonomiske bufferen, også kalt stipulert overskudd, ble da på under to prosent.
Resultatet for 2024 ble godt. Regnskapstall viser at vi fikk et overskudd på 156 millioner kroner. Alle avdelinger gikk i pluss. Særlig opplæring og kompetanse bidro sterkt, blant annet gjennom inntekter fra gjesteelever og -lærlinger. Tannhelsetjenesten og plan- og samfunnsavdelingen brukte også mindre enn budsjettert. Ser vi bort fra engangseffekter, er den underliggende driften i god balanse. Det gir oss et pusterom, et styrket handlingsrom og en tryggere vei videre.
I 2024 fikk fylkeskommunene nytt inntektssystem. Kommunene fikk det i 2025. Buskerud har en tjenesteproduksjon på litt over 4 milliarder kroner. I tillegg fordeler vi om lag 1 milliard kroner til Buskerudsamfunnet. Eksempler på det er spillemidler og midler fra Innovasjon Norge til næringslivet. Hvis vi ser på Buskerud i et økonomisk perspektiv i forhold til de andre fylkeskommunene, så får vi ca. 680 millioner mindre enn gjennomsnittet. Det er mye på en tjenesteproduksjon på litt over 4 milliarder kroner. Det betyr jo at vi skal levere de samme og like gode tjenester som andre fylkeskommuner men betydelig rimeligere. Det er ikke mulig. Jeg er klar over at enkelte fylker har langt flere kilometer fylkesvei. Samtidig vet vi at viktige sosiodemografiske kriterier ikke er en del av dagens fordelingsnøkkel.
Det er verdt å minne om. Det har ikke vært lettere for nye Buskerud etter at gamle Buskerud ga bort kraftselskapet Vardar til kommunene før år 2020. Med det forsvant også et årlig aksjeutbytte på rundt 150 millioner kroner.
Kunnskap og ungdom i sentrum
Utdanning er Buskeruds største område. Halvparten av budsjettet vårt går til bl.a. Fagskoletilbud, og tilbud innen videregående skole. Målet vårt er tydelig: Flere unge skal fullføre videregående opplæring, og færre skal falle utenfor. I mars lyste vi ut 70 lærerstillinger. Nesten 950 søkere meldte seg. De fleste var unge, engasjerte og klare til å bidra. Det viser at Buskerud er attraktivt, og at vi kan rekruttere dyktige fagpersoner til skolene våre. Det er et godt utgangspunkt.
Vi har også investert i skolebygg og tilrettelegging. På Kongsberg åpnet vi et nytt bygg for musikklinja, og på Lier og St. Hallvard har vi etablert modulbygg for elever som trenger særskilt oppfølging. Samtidig har vi styrket voksenopplæring og karriereveiledning, med flere tilbud og økt deltakelse over hele fylket. Vi skal fortsette å satse på mennesker, både unge og voksne, slik at flere får mulighet til å utvikle seg og bidra.
Veier, busser og beredskap tett på hverdagen
Fylkeskommunen er langt mer enn bare skole. Vi er også ansvarlige for veier, busser og tannhelse og vi skal sørge for at tjenester leveres nær folk.
I 2024 har vi rustet opp over 70 kilometer fylkesvei, gjenåpnet Bragernestunnelen med ny sikkerhet og fornyet Øvre Storgate i Drammen sentrum. Et nytt trafikksikkerhetsforum er etablert for å samordne arbeidet mot ulykker.
Vi har også tatt viktige skritt mot en grønnere kollektivtrafikk. I juli ble samtlige busser i Drammen og Lier helelektriske. Nå er 75 prosent av lokaltrafikken i Buskerud utslippsfri. Det gir bedre luft, mindre støy og mer framtidsrettede tjenester.
Vi har også satset på næringsutvikling, idrett, kultur og innovasjon. Nye samarbeidsavtaler med Nav, Skatteetaten og Universitetet i Sørøst-Norge skal styrke kompetanse og verdiskaping. Og da flom og ekstremvær rammet deler av fylket, viste både beredskapsapparatet og ansatte at de er i stand til å håndtere kriser raskt og effektivt.
Et år med startutfordringer og solide gjennombrudd
2024 har vært krevende. Men det har også vært et år der vi har lagt grunnmuren for noe viktig. Vi har etablert et nytt fylke med orden i økonomien, klare utviklingsmål, godt samspill mellom politikere og administrasjon. Og ikke minst med et åpent og inkluderende samarbeidsklima med kommunene.
Mange har gjort en stor innsats. Alle ansatte, tillitsvalgte, kommunepartnere og folkevalgte står sammen om det gode resultatet så langt. Vi har vist at vi kan ta ansvar, gjøre vanskelige valg og samtidig satse på det som bygger fylket sterkere.
Nå ser vi fremover. I 2025 skal vi videreutvikle det vi har startet. Det skal vi gjøre med det samme hjertet for Buskerud, for menneskene som bor her, for tjenestene vi skal levere og for fremtiden vi skal bygge sammen. Det gjør vi gjennom planarbeidet som vi er godt i gang med og som jeg har skrevet litt om i dette blogginnlegget.
Tore Opdal Hansen 