Buskerud i går, i dag og i morgen er et foredrag om Buskerud fylke. I foredraget «Buskerud i går, i dag og i morgen» deler jeg erfaringene fra oppstarten, utfordringene vi står i, og retningen vi legger for fremtiden.
I løpet av det drøye første året som nytt fylke har vi lagt et viktig grunnlag. Vi har vist at samarbeid med kommunene, næringslivet og frivilligheten gir resultater. Vi har strammet inn økonomien, satt tydelige mål for utvikling og løftet frem både kulturarv, industri og frivillighet som drivkrefter.
1. Åpning
Kjære alle sammen
Det er en glede å stå her i dag og snakke om Buskerud i går, i dag og i morgen.
Ved kommune og fylkestingsvalget i 2023 ble vi valgt inn i et nytt fylkesting. Fra 1. januar 2024 var Buskerud igjen et eget fylke med 18 kommuner, 47 folkevalgte og en ny organisasjon. Mange andre fylker hadde seks år bak seg andre flere ti-år. Vi startet på null i januar 24. Likevel hadde vi noe viktigere. Vi hadde vilje og et ønske om å samarbeide med kommunene.
Stortinget bestemte at Buskerud skulle skilles ut fra Viken og gjenoppstå. Vi fikk med oss Svelvik som en del av Drammen kommune, men Røyken og Hurum ble i Asker og dermed i Akershus.
Vi opprettet et geografisk utvalg med 25 medlemmer. Jeg var leder og Lavrans Kierulf og Bjørn Tore Ødegarden var nestledere. Utvalget ble en arena for åpenhet og forankring. Erfaringene viste oss hvor viktig det er å starte med involvering når en ny organisasjon skal bygges. Vi skulle bygge på klimaet i gamle Buskerud.
Da vi fra 1. januar 2024 ble Buskerud igjen, var det ikke bare en forvaltningsmessig hendelse. Vi ønsket at det skulle være et svar på noe større. Kommunene og fylkeskommunene står overfor store omstillingsutfordringer og det er viktigere enn noen gang at lokalt og regionalt nivå jobber sammen. I en tid der mange snakker om behovet for omstilling, tillitsreform og viktigheten av et levende lokaldemokrati, har Buskerud vist hva det betyr i praksis.
Ut fra Viken har vi løftet oss ut av en svært krevende økonomisk situasjon, og samtidig vi har etablert en felles utviklingsretning sammen med kommunene. Vi har lagt stor vekt på samhandling, ressursbruk og tiltak der vi kan spille hverandre gode. Vi venter ikke på løsninger fra staten. Vi utvikler dem selv, og ruster oss til en fremtid der vi blir mer avhengige av hverandre.
2. Buskerud i dag
Buskerud er et fylke med store ressurser og stolte tradisjoner.
Vi har industri i verdensklasse. På Kongsberg finner vi Kongsberg Gruppen, GKN Aerospace, TechnipFMC og Kongsberg Automotive. Kongsberg Defence and Aerospace, som er en divisjon i Kongsberg Gruppen, har en ordrereserve på over 100 milliarder kroner og planlegger å ansette rundt 500 personer i året i flere år fremover. En skikkelig utfordring
Vi har vannkraft i Numedal og Hallingdal, skogressurser på Ringerike og i Modum og matjord i eksempelvis Lier som bidrar til norsk matsikkerhet.
Vi har en rik kulturarv. Sølv på Kongsberg, glassblåsertradisjon på Nøstetangen i Hokksund og folkemusikk i Hallingdal. I Øvre Eiker har arkeologer funnet et langhus fra romertid og 16 meter bredt. Det største som er funnet i Norden fra denne perioden 200 år e.kr.
Vi har frivillighet som gir fellesskap og opplevelser. Kongsberg Jazzfestival, Vikersundbakken, Skisprinten og kulturhusene er viktige. Like viktig er innsatsen fra idrettslag, kor og foreninger i alle kommuner.
Vi har et reiseliv i utvikling. Hallingdal er en av Nordens sterkeste reiselivsregioner. Blueberry Jam på Høgevarde, nesten to mil med flytsti, er et nytt trekkplaster. Geilo, Hemsedal, Norefjell og Nesbyen trekker hundretusener av gjester hvert år. I høytidene bor det 100 000 mennesker i Hallingdal, fem ganger så mange som fastboende.
Og vi satser på lokalmat. Matveien 2025 kobler reiseliv, beredskap og matsikkerhet. Den nasjonale ambisjonen er å doble omsetningen av lokalmat fra 12,5 til 25 milliarder kroner på ti år.
3. Første året i nytt fylke
Vi visste at økonomien måtte strammes inn da vi ble nytt fylke. Flere hundre millioner manglet for å få balanse i driften. Vi måtte kutte 210 millioner kroner. Ingen områder kunne skjermes helt. I økonomiplanen ligger det inne en omstilling på til sammen nærmere 300 mill. ut i fra 2023-nivå.
Omstillingen ble gjort på en ansvarlig måte. Vi bevilget oss et omstillingsår. Noe ble gjort inn mot budsjett 24, mer ble gjort etter det og det siste ble gjort inn mot budsjett 25. Vi involverte ansatte og tillitsvalgte. Folkevalgte og fagmiljøer.
Resultatet ble et overskudd på 156 millioner kroner i 2024. Alle avdelinger gikk i pluss.
Vi har riktig nok brukt mye tid og krefter på å mobilisere sammen med kommunene basert på innsikt, felles forståelse og felles vilje til å jobbe med det viktigste av det viktigste for oss i fellesskap. Uansett hvor hardt presset man er på økonomi og drift, så må man aldri slippe taket i fremtiden og hva vi skal omstille til. Utviklingsperspektivet er bestandig viktig.
Vi vedtok vår første regionale planstrategi Med hjerte for Buskerud. Den peker ut tre mål.
- Et mer inkluderende Buskerud.
- En region som lykkes med omstilling og verdiskaping.
- En fylkeskommune som forvalter natur og kultur med ansvar for kommende generasjoner.
Allerede ti dager inn i det nye året samlet vi alle kommunene på Geilo til Buskerudkonferansen. Der satte vi tonen. Vi skal bygge dette fylket sammen.
4. Samarbeid med kommunene
Vi bestemte oss tidlig for et nært samarbeid med kommunene.
Vi arrangerer Buskerudkonferansene i januar, besøker alle kommunene i mai og hatt oppspillskonferanser med ordførere og kommunedirektører. Kommunene har gitt oss tydelige tilbakemeldinger: Tillit, lydhørhet, respekt og vilje til å skape gode relasjoner er avgjørende viktig. Dette har vi tatt med oss. I tillegg bevisstheten rundt at kommunene har ansvaret for alle sine innbyggere i alle livets faser.
5. De store utfordringene
Vi må erkjenne at de økonomiske forutsetningene for å løse samfunnsutfordringene blir strammere.
Vi møter en aldrende befolkning. Vi får 700 000 flere over 67 år de neste tiårene. Samtidig står antallet i yrkesaktiv alder på stedet hvil. Perspektivmeldingen 2024 slår fast at det blir kamp om arbeidskraften, særlig innen helse, omsorg, forsvar og energiomstilling. Kommunene kommer til å få den største utfordringen på grunn av økningen i antall eldre og deres ansvar i forhold til det.
Vi møter et økende utenforskap. 685 000 mennesker i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeid eller utdanning i Norge. 110 000 av dem er under 30 år. I Buskerud gjelder det 5 300 unge voksne, og 2 000 av dem har aldri hatt arbeid og derfor heller ikke inntektssikring. Det tilsvarer over 200 fulle skoleklasser.
Vi møter et arbeidskraftproblem som vil bite seg fast. KS anslår at kommunesektoren vil mangle 50 000 årsverk i helse og omsorg allerede i 2035. Vi kommer til å gå tom for hender før vi går tom for penger.
Vi møter et økonomisk press i kommunesektoren. Kommunene hadde i fjor et samlet underskudd på 15 milliarder kroner. 26 kommuner står på ROBEK-listen, og tallet kan nærme seg 100 i 2027. Vi har en rik stat, men stadig flere fattige kommuner og fylkeskommuner.
Og vi møter en samferdselsutfordring. Etterslepet på fylkesveier i Buskerud er på 4,7 milliarder kroner.
6. Staten vokser kommunene presses
Samtidig som kommuner og fylkeskommuner presses, eser staten ut. Vi har om lag 70 direktorater. Styringstrykket er høyt, med stadig nye utredninger og lovforslag. Et aktuelt eksempel er høringen om ny kulturminnelov. Den kan svekke lokaldemokratiet og bygger på svake økonomiske analyser.
Staten peker på utfordringene, men gir oss verken kartet eller motoren vi trenger for å møte dem. Samtidig peker forskning på at kommunene kan redusere kostnadene med 20 prosent dersom vi organiserer tjenester på en smartere måte. Det krever mindre detaljstyring og større frihet lokalt.
7. Vår viktigste satsing
Hva er da svaret? For oss er det mer innenforskap.
Flere skal fullføre videregående skole. Flere skal inn i arbeid. Flere skal oppleve trygghet og tilhørighet.
Vi bygger utdanningsløp som YrkesKomp, UngInvest og Menn i helse. Vi samarbeider med NAV, med Universitetet i Sørøst Norge og med næringslivet.
Vi må stille spørsmålet: Er vi klare for en reell omstilling der vi investerer i kunnskap, bruker teknologi klokt, frigjør arbeidskraft og bygger nye verdikjeder?
Derfor bygger vi ikke bare tiltak. Vi bygger strukturer for varig kapasitet, slik at de gode løsningene vi utvikler, faktisk kan overleve valgperioder og økonomiske svingninger. Det handler om å gjøre regional utvikling sammen med kommunene og andre gode samarbeidspartnere gjennomførbar.
8. Veien videre
Vi går nå inn i en strategisk periode. Økonomien er fortsatt stram. Buskerud har 680 millioner kroner mindre i inntekter enn gjennomsnittet av fylkene, målt per innbygger. Vi må levere de samme tjenestene med lavere inntekter.
Vi lager Buskerudplanen Med hjerte for Buskerud. Den skal vedtas våren 2026 og være et handlingskart for utviklingen.
Våre prioriteringer er tydelige.
- Vi skal videreutvikle samarbeidet med kommunene, næringslivet og frivilligheten.
- Vi skal styrke partnerskapene innen utdanning, arbeid og inkludering.
- Vi skal satse på stedsutvikling og levende lokalsamfunn.
- Vi vil bruke kulturarv og identitet som en drivkraft for både stolthet og næringsutvikling.
- Vi skal være tydelige i nasjonale diskusjoner om samferdsel.
- Vi skal være en attraktiv arbeidsgiver som trekker til oss de gode hodene.
Med Buskerudplanen får fylkestinget og kommunene en felles «verktøykasse» med innhold og retning. Planen skal være et tverrpolitisk prosjekt. Politisk retning settes hvert 4. år, men utviklingsmålene ligger fast over 12 år. Dette gjør det også lettere for regionale og nasjonale aktører å koble seg på og eventuelt forsterke pågående arbeid.
9. Avslutning
Til slutt,
Buskerud fylkeskommune skal ikke bare være et forvaltningsnivå. Vi skal være en fylkeskommune med retning, med gjennomføringsevne og med hjerte.
Med hjerte for Buskerud er mer enn en plan. Det er en holdning. Det er respekten for våre lokalsamfunn, vår natur og kultur, vår historie og fremfor alt menneskene som bor her.
Vi skal bruke det hjertet til å bygge fremtid. For dem som bor her. For dem som besøker oss. Og for dem som skaper arbeidsplasser og bygger morgendagens Buskerud.
Tore Opdal Hansen 