Når hendene forsvinner, rakner velferden

Det som nå skjer på Senja og i mange andre kommuner spesielt i distriktene er ikke bare et lokalt problem. Det er et varsko til oss alle. Senja opplever det samme som kommuner flest. Det blir stadig færre som jobber i forhold til dem som forsørges. Kommunedirektør Stine Strømsø foreslår derfor å legge ned to skoler, 100 sykehjemsplasser og en rekke desentraliserte tjenester i den spredtbygde storkommunen.

NRKs Tone Sofie Aglen beskrivelse av kommunekollapsen viser en virkelighet som ikke lenger ligger i fremtiden, men midt i hverdagen. Vi mangler folk. Der man før snakket om trange budsjetter, er det nå mangelen på arbeidskraft som truer bærekraften i kommunene. Nord i Norge har de virkelig fått kjenne på konsekvensene.

Når skoler foreslås lagt ned, når helsetjenester kuttes og når ferger innstilles på grunn av mannskapsmangel, er det ikke bare økonomien som svikter. Det er grunnbemanningen i velferdssamfunnet som smuldrer. Det skjer i deler av Norge NÅ!

Menon Economics har i rapporten Fremtidens kompetansebehov 2040 vist hvordan utviklingen vil forsterke seg i Buskerud. I løpet av de neste femten årene vil Buskerud alene mangle 14.000 personer. Det er helsefagarbeidere, lærere, sjåfører, produksjonsfolk og teknikere. Arbeidsstyrken vokser ikke i takt med behovet. Buskerud alene står foran en situasjon der vi vil trenge tusenvis flere hender i yrker der vi nå allerede sliter med rekruttering.

Dette handler ikke bare om arbeidsmarkedet. Det handler om velferdens bærekraft. Kommunene får stadig flere eldre å ta vare på, mens antallet unge som går ut i arbeidslivet går ned. Det er en ubalanse som ingen budsjettpost kan løse alene.

Skal vi møte denne utviklingen må vi
• satse langt mer på yrkesfag og på flere veier til fagbrev
• mobilisere dem som står utenfor arbeid og utdanning
• bruke ny teknologi til å frigjøre arbeidskraft
• bygge sterkere partnerskap mellom stat, fylkeskommune, NAV og næringsliv for å iverksette tiltak

Vi må rett og slett få et samfunn som får flere med.

Når vi sier at vi går tom for hender før vi går tom for penger, er det ikke en overdrivelse. Det er et uttrykk for et strukturelt problem som krever lederskap og handling.

Kommunene står i første linje, men de kan ikke stå alene. Vi trenger et nasjonalt løft for innenforskap, kompetanse og rekruttering, ellers vil flere kommuner møte den samme virkeligheten som Senja nå står i.

I dag har vi etablert Regionalt kompetanseforum Buskerud. Her samles kommuner, NAV, arbeidslivets organisasjoner, utdanningsmiljøer folkevalgte og administrasjonen i fylkeskommunen for å møte det økende kompetansebehovet i regionen.

Forumet skal bidra til bedre samsvar mellom hva arbeidslivet trenger og hva som tilbys i utdanningene, og til at innsikt om behov omsettes til handling. Målet er å mobilisere flere hoder og hender i arbeid og bygge et Buskerud som står sterkere i møte med fremtiden.

Dette er ikke dramatikk for dramatikkens skyld. Det er realisme. Men det er også håp. Vi kan gjøre målrettede grep for å redusere konsekvensene.

Legg igjen en kommentar