Har vi nok hoder og hender i Buskerud i 2040? Det er få spørsmål som er viktigere for Buskerud enn dette: Har vi nok hoder og hender til å ta vare på innbyggerne våre, utvikle næringslivet og skape et godt samfunn også i 2040? Det korte svaret er nei, ikke hvis vi fortsetter som i dag. Det litt lengre svaret er at vi kan klare det, men bare hvis vi bruker de neste årene klokt og jobber sammen på en helt annen måte enn før. Nå har vi fått et kunnskapsgrunnlag som gjør oss i stand til å ta disse valgene.
Et nytt ansvar for Buskerud
Kompetansebehovsutvalget har vært tydelig på at fylkeskommunene har fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Det betyr at vi som fylkeskommune ikke bare skal drive videregående opplæring og fagskoler. Vi skal også være en aktiv partner for arbeidslivet, kommunene, universitet og høyskoler, for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i hele Buskerud.
Da nye Buskerud fylkeskommune startet opp i januar 2024 valgte vi å ta dette ansvaret på alvor. Siden da har vi jobbet målrettet langs tre spor:
- Vi har samlet Buskerud om noen få, tydelige prioriteringer.
På Buskerudkonferansen i 2024 fikk vi en bred tilslutning til satsingen på «Mer innenforskap». Dette er nå det viktigste politiske utviklingsmålet i arbeidet med ny Buskerudplan. Kompetanse og utdanning er nøkkelen både for å inkludere flere unge og voksne i utdanning og jobb, og for å gi arbeidslivet den kompetansen som trengs. - Vi har bygget et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Vi har brukt midler fra ordningen «Kompetanse i distrikt» til å bestille en grundig analyse fra Menon Economics. Næringsavdelingen og opplæringsområdet i fylkeskommunen har jobbet tett sammen om dette. Hovedutvalg for næring og innovasjon har gjort det politiske vedtaket som ligger til grunn. Poenget har vært enkelt: Vi må vite hvilken kompetanse vi faktisk trenger, ikke bare gjette. - Vi har mobilisert hele Buskerud.
Det er gjennomført dybdeintervjuer, spørreundersøkelse til næringslivet i alle kommuneregioner og workshoper i Kongsbergregionen, Drammensregionen, Ringeriksregionen og Hallingdal, både hver for seg og samlet. Kommuner, næringsliv, Nav, utdanningsmiljøer og andre aktører har bidratt. I tillegg er regionale planer og dokumenter fra kommunene gjennomgått.
Resultatet er fem rapporter fra Menon Economics med felles tittel «Fremtidens kompetanse i Buskerud». Én rapport for hvert av de fire regionene, og én samlet fylkesrapport.
Hva forteller rapportene oss?
Rapportene gir svar på et helt konkret spørsmål:
Hvilken kompetanse vil arbeidslivet i Buskerud trenge frem mot 2040, og har vi folk nok til å dekke behovet?
Bildet som tegnes er både alvorlig og tydelig.
Buskerud står foran:
- en aldrende befolkning som gir kraftig vekst i behovet for helse og omsorg
- et næringsliv som etterspør mer arbeidskraft i både etablerte og nye næringer
- sterke megatrender som digitalisering, kunstig intelligens, grønn omstilling og geopolitisk uro, som endrer kompetansebehovet i nesten alle bransjer
Menon har fremskrevet både kompetansetilbudet og etterspørselen fram mot 2040. Differansen mellom dem viser et økende gap. I et hovedscenario vil Buskerud samlet kunne mangle omtrent fjorten tusen personer i arbeidsstyrken i 2040. Hvis regionene lykkes ekstra godt med å skape vekst i næringslivet, kan gapet bli enda større.
Fire regioner, fire særpreg
Selv om utfordringsbildet er kjent fra resten av landet, ser vi tydelige regionale forskjeller i Buskerud. Noen hovedtrekk:
Drammensregionen
Her viser analysen et forventet kompetansegap på om lag sju tusen og femti personer i 2040. Økt vekst innen IKT og privat helsenæring vil forsterke behovet. Samtidig viser scenarioene at Drammensregionen, av alle regionene i Buskerud, er den eneste som faktisk kan klare å lukke gapet hvis vi lykkes med tre grep: redusert utenforskap, mindre fraflytting og klok bruk av innvandring. Regionen har høy utdanning, et stort arbeidsmarked og gode forutsetninger for å lykkes.
Hallingdal
Her viser analysen et kompetansegap på omtrent ett tusen fem hundre personer i 2040. Vekst i reiseliv og grønne investeringer vil øke behovet betydelig. Hallingdal skiller seg ut ved at selv ambisiøse scenarioer for redusert utenforskap, mindre fraflytting og økt innvandring ikke er nok til å tette gapet. Regionen vil mangle folk med videregående opplæring, helsepersonell på alle nivåer og pedagoger. Samtidig blir mangelen på personer med elektrofag mindre enn i de andre regionene.
Ringeriksregionen
Her ligger gapet på rundt ett tusen fem hundre og femti personer i 2040. Også her blir gapet større dersom regionen lykkes med mer vekst i reiseliv og grønn industri. Samtidig er dette et av de minste gapene i fylket. Ringerike har et potensial for å møte noe av behovet gjennom økt innpendling, for eksempel dersom Ringeriksbanen realiseres. Også her vil det mangle folk med videregående opplæring, helsepersonell og pedagoger, mens det kan bli overskudd av enkelte typer høyere utdanning.
Kongsbergregionen
Her er bildet kanskje mest dramatisk. Analysen viser et forventet gap på rundt tre tusen seks hundre og femti personer i 2040. Med videre vekst i forsvars- og teknologiindustrien blir gapet enda større. Regionen vil mangle fagarbeidere med videregående opplæring, mange av dem etterspurt av forsvars og teknologiindustrien. Samtidig vil det være betydelig mangel på helsepersonell på alle utdanningsnivåer og ingeniører og teknisk kompetanse med høyere utdanning. Kongsbergregionen vil måtte lukke deler av gapet gjennom tilflytting og innpendling.
Felles for alle regionene er at gapet først og fremst handler om mangel på folk med videregående opplæring, og at helse og omsorg peker seg ut som den mest krevende sektoren.
Tre nøkler for å redusere gapet
Menon peker på tre hovedgrep som kan bidra til å redusere kompetansegapet fram mot 2040:
- Redusert utenforskap
Hvis vi klarer å redusere andelen som står utenfor arbeidslivet, kan arbeidsstyrken i Buskerud økes med nær fem tusen åtte hundre personer. Dette handler om alt fra fullføring i videregående opplæring, til tiltak for voksne som står utenfor jobb. - Redusert fraflytting blant unge
Dersom færre unge flytter ut, kan arbeidsstyrken styrkes med over fire tusen personer. Det krever attraktive fag og studietilbud, sterke fagmiljøer og et arbeidsliv som gir ungdom lyst til å bli i Buskerud. - Økt og klok innvandring
Ved å lykkes bedre med å tiltrekke og inkludere innvandrere i arbeid kan vi få nesten fem tusen ni hundre flere i arbeidsstyrken. Da må vi kombinere språk, kvalifisering, godkjenning av utdanning og målrettet samarbeid med arbeidsgivere.
Lykkes vi på alle tre områder, kan det anslåtte gapet reduseres fra rundt fjorten tusen personer til om lag seks tusen fire hundre personer. Det er fortsatt en stor utfordring, men forskjellen er helt avgjørende for velferd og verdiskaping.
Hva betyr dette for Buskerudpolitikken?
Rapportene peker spesielt på fem hovedutfordringer:
- vi går mot et økende underskudd på arbeidskraft
- næringslivet og offentlig sektor har for få fagarbeidere
- behovet for helsepersonell vil øke kraftig, særlig i mindre sentrale kommuner
- nesten alle yrker får høyere krav til digital og teknologisk forståelse
- næringslivet etterlyser mer tverrfaglig kompetanse, der industri, teknologi, miljø og økonomi henger sammen
For Buskerud fylkeskommune betyr dette at kompetanse ikke kan behandles som et smalt tema. Det griper inn i nesten alt vi gjør:
- planlegging av videregående opplæring og fagskoletilbud
- arbeidet med utenforskap og fullføring i skolen
- næringspolitikken og samarbeidet med bedrifter og klynger
- integrering og kvalifisering av innvandrere
- samferdsel, bolig og arealpolitikk som påvirker hvor folk vil bo og jobbe
En invitasjon til samarbeid
En viktig konklusjon i rapportene er at utfordringsbildet er forbausende likt på tvers av Buskerud. Næringslivet og kommunene i Hallingdal, Kongsbergregionen, Ringeriksregionen og Drammensregionen peker på mange av de samme behovene.
Det betyr at vi også kan finne mye av løsningen sammen.
Buskerud fylkeskommune vil bruke dette kunnskapsgrunnlaget aktivt i arbeidet med Buskerudplanen og i vårt løpende samarbeid med kommunene, næringslivet, Nav, fagskoler og universiteter. Vi kan ikke vedta oss ut av et kompetansegap. Vi må jobbe oss ut av det.
Rapportene fra Menon Economics gir oss ikke alle svarene. Men de gir oss et tydelig speilbilde av Buskerud slik vi ser ut i dag og slik vi kan komme til å se ut i 2040.
En ny oppfølging: Regionalt kompetanseforum Buskerud
For å følge opp funnene i rapportene og styrke den regionale kompetansepolitikken foreslår fylkestinget å etablere Regionalt kompetanseforum Buskerud i første kvartal 2026. Dette blir en permanent og formalisert arena som samler de viktigste aktørene på tvers av forvaltning, arbeidsliv og utdanning.
Forumet skal være en møteplass mellom Buskerud fylkeskommune, kommuner, regionråd, næringsliv, universitet og høyskoler, arbeidslivets parter og statlige aktører. Målet er å sikre et mer treffsikkert utdannings- og kompetansesystem som faktisk svarer på de behovene analysene peker på.
Det blir også en arena som binder nivåene bedre sammen: lokalt, regionalt og nasjonalt. Forumet får en tydelig rolle som kunnskapsbro mellom Buskerud, Kompetansebehovsutvalget, HK-dir og Kommunal- og distriktsdepartementet.
Forslaget innebærer at følgende deltakere inviteres inn: Universitetet i Sørøst-Norge, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene (LO, NHO, Virke, Spekter, YS, Unio, Akademikerne), KS, Nav Vest-Viken, Statsforvalteren, Drammen kommune, én administrativ representant fra hver av regionene Hallingdal, Drammensregionen, Ringeriksregionen og Kongsbergregionen.
Forumet skal arbeide kunnskapsbasert og resultatorientert, med minimum to møter i året. Det kan også opprettes undergrupper knyttet til konkrete utfordringer, som helsekompetanse, omstilling, kunstig intelligens eller tiltak for å få flere inn i arbeidslivet.
Dette er et grep som henger tett sammen med arbeidet med Buskerudplanen, satsingene Mer innenforskap, Kompetanseløft for innovasjon og verdiskaping og Læringsløp Buskerud. Det vil også utfordre oss internt som organisasjon: Vi må ta vår del av ansvaret for å få flere inn i arbeidslivet og sørge for at våre egne ansatte videreutvikler sin kompetanse.
Politisk blir forumet fulgt tett. Fylkesordfører, leder for mindretallet og lederne for hovedutvalgene for opplæring og kompetanse og for næring og innovasjon deltar som observatører for å sikre god politisk forankring.
Dette er ikke et organ som fatter økonomiske vedtak. Det er en arena for samhandling, kunnskapsutvikling, råd og felles innsats.
Vi tar ansvar og vi mobiliserer sammen
Etableringen av Regionalt kompetanseforum Buskerud er et viktig skritt i retning av et mer samordnet og målrettet kompetansearbeid. Samtidig gir forumet oss et sterkere grunnlag for dialog med nasjonale myndigheter og større gjennomslag for Buskeruds behov.
Det vil gjøre oss bedre i stand til å bygge et utdannings- og kompetansesystem som møter utfordringene frem mot 2040:
- mangelen på fagarbeidere
- behovet for mer teknologisk kompetanse
- den kraftige veksten innen helse og omsorg
- omstillingen i næringslivet
- arbeidet for mer innenforskap
Og kanskje viktigst av alt: Forumet samler de som faktisk kan gjøre noe med utfordringene på tvers av sektor, regioner og forvaltningsnivå.
Et felles løft for Buskerud
Rapportene fra Menon Economics gir oss et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Regionalt kompetanseforum Buskerud gir oss en permanent struktur for å gjøre noe med det.
Det er nå vi avgjør om vi vil være et fylke som går tom for hender før vi går tom for penger.
Buskerud har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har sterke fagmiljøer, et variert næringsliv, et bredt utdanningssystem og kommuner som ønsker å være med på laget. Det viktigste nå er at vi bruker kunnskapen klokt og løfter i flokk.
Tore Opdal Hansen 