Det er få spørsmål som er viktigere for Buskerud enn dette: Har vi nok hoder og hender til å ta vare på innbyggerne våre, utvikle næringslivet og skape et godt samfunn også i 2040? Det korte svaret er nei, ikke hvis vi fortsetter som i dag. Det litt lengre svaret er at vi kan klare å bedre det, men bare hvis vi bruker de neste årene klokt og jobber mer samordnet enn før. Nå har vi fått et kunnskapsgrunnlag som gjør oss i stand til å ta disse valgene.
Kompetansebehovsutvalget har vært tydelig på at fylkeskommunene har fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Vi skal ikke bare drive videregående opplæring og fagskoler, men også være en aktiv partner for arbeidslivet, kommunene og universitet og høyskoler, for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i hele Buskerud.
Da nye Buskerud fylkeskommune startet opp i januar 2024 valgte vi å ta dette ansvaret på alvor. Siden da har vi jobbet langs tre spor. Vi har samlet Buskerud om noen få tydelige prioriteringer. På Buskerudkonferansen 2024 fikk vi bred tilslutning til satsingen Mer innenforskap, som nå er det viktigste politiske utviklingsmålet i arbeidet med ny Buskerudplan. Vi har bygget et oppdatert kunnskapsgrunnlag gjennom analysene fra Menon Economics. Og vi har mobilisert hele Buskerud gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og samlinger i alle regionene.
Rapportene fra Menon svarer på ett konkret spørsmål: Hvilken kompetanse vil arbeidslivet i Buskerud trenge fram mot 2040, og har vi folk nok til å dekke behovet?
Bildet er alvorlig, men tydelig. Vi får en aldrende befolkning som gir kraftig vekst i behovet for helse og omsorg. Næringslivet etterspør mer arbeidskraft i både etablerte og nye næringer. Samtidig endrer digitalisering, kunstig intelligens og geopolitisk uro kompetansebehovet i nesten alle bransjer.
Menon har fremskrevet både kompetansetilbudet og etterspørselen. I et hovedscenario vil Buskerud samlet kunne mangle om lag fjorten tusen personer i arbeidsstyrken i 2040. Hvis regionene lykkes ekstra godt med å skape vekst i næringslivet, kan gapet bli enda større. Det er betydelige forskjeller mellom regionene, men ett trekk går igjen overalt: Mangelen handler først og fremst om folk med videregående opplæring, og helse og omsorg peker seg ut som den mest krevende sektoren.
Her blir samarbeidet med kommunene helt avgjørende, spesielt på yrkesfag. Tallene vi ser på yrkesfaglig opplæring i Buskerud er både alvorlige og oppløftende. Nær to av tre elever som begynner på yrkesfag oppfyller minst ett av fire kriterier som viser høy risiko for ikke å fullføre og bestå allerede ved skolestart. Det handler om svake karakterer fra ungdomsskolen, manglende vurdering i sentrale fag, høyt fravær eller opptak på lavere ønske. Variasjonen mellom utdanningsprogrammene er stor, fra rundt 42 til 92 prosent, og gjennomsnittet ligger nær 66 prosent.
Dette viser tydelig at utfordringene oppstår lenge før elevene kommer inn dørene hos oss i fylkeskommunen. Grunnlaget legges i de ti første skoleårene i kommunene. Når så mange elever starter videregående uten et godt nok faglig fundament, peker det på behovet for å styrke arbeidet tidligere i skoleløpet. Dette er ikke et spørsmål om enkeltskoler, men om et system som må henge bedre sammen. Her deler vi ansvaret med kommunene i hele Buskerud.
Samtidig er det viktig å løfte fram det som faktisk fungerer. De tre siste årene har mellom 82 og 86 prosent av elevene fullført en yrkesfaglig retning i Buskerud. Det er sterke tall, særlig når vi vet hvor mange som starter med høy risiko. Yrkesfaglige skoler i Buskerud leverer resultater vi kan være stolte av. Lærere, rådgivere, fagarbeidere og instruktører klarer å løfte elever som står i fare for å falle fra, gjennom til fagbrev. Det viser at kvaliteten i videregående opplæring er høy.
Likevel kommer vi ikke unna at vi må forsterke samarbeidet med kommunene for å lykkes bedre. Skal minst ni av ti elever fullføre og bestå yrkesfag, må vi få tidligere innsats når fravær utvikler seg, bedre grunnleggende ferdigheter ut av ungdomsskolen og en overgang mellom ungdomsskole og videregående som gir trygghet og sammenheng. Dette blir et sentralt tema på Buskerudkonferansen i januar, når vi møter den politiske og administrative ledelsen i alle kommunene.
Menon peker på tre hovedgrep som kan redusere kompetansegapet fram mot 2040. Hvis vi klarer å redusere utenforskapet, kan arbeidsstyrken i Buskerud økes med nær seks tusen personer. Hvis vi klarer å redusere fraflyttingen blant unge, kan over fire tusen bli værende og bidra i arbeidslivet her. Og hvis vi lykkes bedre med å tiltrekke oss unge i etableringsfasen, kan vi få nesten seks tusen flere i arbeidsstyrken. Lykkes vi på alle tre områder, kan det anslåtte gapet reduseres vesentlig.
For Buskerud fylkeskommune betyr dette at kompetanse ikke kan behandles som et smalt tema. Det griper inn i planlegging av videregående opplæring og fagskoletilbud, arbeidet med utenforskap og fullføring, næringspolitikken, integrering og samferdsel og boligpolitikk som påvirker hvor folk vil bo og jobbe. Og det krever et tettere og mer forpliktende samarbeid med kommunene enn noen gang før.
Som en viktig oppfølging etablerer vi Regionalt kompetanseforum Buskerud i 2026. Dette blir en permanent og formalisert arena som samler kommuner, regionråd, næringsliv, universitet og høyskoler, Nav, arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner og statlige aktører. Forumet skal arbeide kunnskapsbasert og resultatorientert og gi oss en felles plattform for å følge opp funnene i rapportene.
Rapportene fra Menon gir oss et tydelig speilbilde av Buskerud slik vi ser ut i dag og slik vi kan komme til å se ut i 2040. Regionalt kompetanseforum Buskerud og et tettere samarbeid med kommunene gir oss verktøyene til å gjøre noe med det.
Det er nå vi avgjør om vi vil være et fylke som går tom for hender før vi går tom for penger. Buskerud har sterke fagmiljøer, et variert næringsliv, et bredt utdanningssystem og kommuner som ønsker å være med på laget. Det viktigste nå er at vi bruker kunnskapen klokt og løfter i fellesskap.
Tore Opdal Hansen 