Buskerud har ikke råd til å bomme på kompetanse

I dag hadde vi første møte i Regionalt kompetanseforum Buskerud.

Det var ikke bare et oppstartsmøte. Det var et nødvendig grep. For det er få områder som vil bety mer for Buskeruds framtid enn hvordan vi lykkes med kompetanse, rekruttering og arbeidskraft i årene som kommer.

Vi står midt i et alvor som er lett å undervurdere. Store årskull går ut av arbeidslivet. Ungdomskullene blir mindre. Behovet for kompetanse øker i både privat og offentlig sektor. Samtidig står altfor mange fortsatt utenfor arbeid og utdanning.

Da holder det ikke å håpe at dette løser seg av seg selv. Og det holder i hvert fall ikke at hver sektor, hver institusjon og hvert forvaltningsnivå sitter for seg og gjør sitt beste.

Vi må se helheten bedre. Vi må samarbeide tettere. Og vi må handle tidligere.

Det er derfor dette forumet er etablert.

Dette handler ikke bare om utdanning. Det handler om arbeidsliv, verdiskaping, inkludering og omstilling. Det handler om Buskeruds evne til å utvikle seg, sikre velferden og få flere mennesker med. Det handler om hvor godt vi klarer å koble menneskene som trenger en vei inn, med behovene som faktisk finnes ute i arbeidslivet.

Jeg sa det også i dag: Vi går tom for hender før vi går tom for penger.

Det er ikke sagt for å skape effekt. Det er sagt fordi det er sant. Mangelen på folk og riktig kompetanse er i ferd med å bli en av våre største flaskehalser. Det gjelder i helse og omsorg. Det gjelder i skole og oppvekst. Det gjelder i industri, teknologi og næringsliv. Og det gjelder i offentlig sektor over hele Buskerud.

Tallene understreker alvoret. Om lag 17 prosent av unge mellom 19 og 29 år i Buskerud står utenfor arbeid og utdanning. Samtidig viser framskrivinger at fylket kan mangle rundt 14 000 arbeidstakere fram mot 2040 sammenlignet med behovet. Det er en kraftig advarsel. Og det betyr at vi ikke har råd til å bomme.

Vi har ikke råd til utdanningsløp som ikke treffer godt nok. Vi har ikke råd til svake overganger. Vi har ikke råd til at unge faller ut når vi vet at arbeidslivet trenger dem. Vi har ikke råd til å tenke for smalt i møte med et så stort samfunnsoppdrag.

Samtidig er kompetansesystemet blitt langt mer komplekst enn før. Da mange gikk inn i arbeidslivet på 1970 og 1980 tallet, hadde Norge fire universiteter. I dag har vi elleve. I 1990 var det 140 000 studenter i høyere utdanning. I 2025 er tallet 314 000. Fagskolene har vokst fram som en langt tydeligere og viktigere del av utdanningssystemet. Antallet fag og svennebrev har økt betydelig.

Det er i seg selv en styrke. Men det stiller også større krav til oss som samfunn. Når systemet blir større og mer sammensatt, blir det enda viktigere å forstå sammenhengene. Mellom utdanning og arbeidsliv. Mellom ungdom og voksne. Mellom kvalifisering og faktisk deltakelse i arbeid. Mellom de behovene vi ser i dag og de behovene som kommer.

Buskerud trenger ikke bare mer kunnskap. Vi trenger bedre koblinger mellom kunnskap og handling.

Det er nettopp der Regionalt kompetanseforum Buskerud skal ha sin verdi. Ikke som en ny møteplass med gode intensjoner og lite oppfølging. Men som en arena for innsikt, samordning og retning. Et sted der vi løfter blikket, ser utviklingen tydeligere og blir bedre i stand til å prioritere klokt.

For meg som fylkesordfører er dette også et spørsmål om politisk ansvar. Vi kan ikke si at vi ser utviklingen komme, og samtidig organisere oss på en måte som gjør oss svakere enn vi trenger å være. Vi kan ikke være fornøyd med at utfordringene omtales i planer og statistikker, dersom det ikke fører til sterkere samspill og bedre beslutninger.

Det er også grunnen til at Buskerud har valgt en modell der folkevalgte deltar som observatører. De fleste regionale kompetanseforum er rene administrative arenaer. Også hos oss ledes forumet av fylkeskommunens administrasjon, slik det skal. Men vi har valgt at folkevalgte skal være tett på.

Hvorfor? Fordi dette arbeidet er for viktig til bare å bli referert i etterkant.

Vi som er folkevalgte er ikke der for å gjøre forumet politisk. Vi er der for å lytte, forstå og følge. Når det trengs politiske beslutninger, skal de tas i de vanlige politiske organene. Men vi skal ikke stå på avstand fra et arbeid som i så stor grad vil påvirke Buskeruds framtid.

Det ville vært et politisk feilgrep.

For dette er i bunn og grunn et lederspørsmål. Har vi vilje til å ta inn over oss hvor store endringene er? Har vi evne til å samle flere aktører om en felles retning? Og har vi mot til å erkjenne at vi må tenke nytt, samarbeide tettere og prioritere skarpere?

Jeg mener svaret må være ja.

Buskerud trenger at kommuner, fylkeskommune, utdanningsinstitusjoner, NAV, partene i arbeidslivet og regionene trekker mer i samme retning. Ikke fordi det høres fint ut, men fordi alternativet er svakere omstillingsevne, større mangel på arbeidskraft og flere mennesker som blir stående utenfor.

Det har vi ikke råd til. Verken menneskelig eller samfunnsmessig.

Derfor betyr etableringen av Regionalt kompetanseforum Buskerud noe. Ikke fordi vi har opprettet enda et forum. Men fordi vi erkjenner at utfordringene er store nok til at vi må arbeide annerledes. Mer samlet. Mer forpliktende. Mer målrettet.

Buskerud har ikke råd til å bomme på kompetanse.

Og Buskerud har ikke tid til å vente.