I takknemlighet

Gunnar Mølsted
f. 5-4-1921 d. 3-3-2017
I dag har jeg tatt farvel med en mann som har gjort et stort inntrykk på meg. Gunnar Mølsted betydde selvfølgelig mest for sin familie. Jeg kjente han heller ikke veldig godt, men var heldig og traff han flere ganger. Han en av de personer jeg har møtt, som har gjort sterkest inntrykk på meg. For meg var han liten og beskjeden mann å se på, men som bar på en storhet som overgår det meste. Gunnar Mølsted sto for edle verdier, som han under krigen operasjonaliserte.

Årsaken til at han har satt dype spor kan oppsummeres i siste vers av Alltid freidig, som ble sunget i bisettelsen i dag.

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

Den 17. mai i 2004 holdt jeg tale på torget i Drammen og trakk frem Gunnar Mølsted. Da sa jeg: En av de sterke opplevelsene jeg har hatt som ordfører var for noen måneder siden, da jeg var med på en markering ved Nykjua, hvor to menn, Kjell Pedersen og Bjarne Nilsen, falt i en trefning den 10. mars 1945, bare noen få måneder før krigens slutt.

Det som var ekstra spesielt denne dagen var at jeg fikk anledning til å snakke mye med Gunnar Mølsted. Når Gunnar Mølsted fortalte hvordan han og flere med ham fant ut at de ville gi okkupasjonsmakten motstand – med den risiko som fulgte – ja da fortalte han om verdier og holdninger vi i dag tar som en selvfølge eller at vi ikke anser de som så viktige fordi vi lever i fred og frihet.

Det er viktig at vi ikke glemmer. Det er nettopp dette vi ikke skal glemme, at motstandsbevegelsen, da krigen kom i Norge, så hva som måtte gjøres for å gjenvinne friheten og freden, og at de gjorde det. At flere av dem betalte den ytterste pris i denne kampen: De betalte med sine liv. «De kjempet, de falt, de gav oss alt».

Så på tross av at Gunnar Mølsted var liten av vekst, ruvet han for meg.

Da han fikk Regjeringens minnemedalje for sin krigsinnsats sies det i begrunnelsen:
Gunnar Mølsted, f. 5.4.1921, deltok i kampene i april 1940 og kom raskt inn i arbeidet med å danne en illegal, militær organisasjon i Drammen. Virksomheten i Milorg brakte ham til gruppa som i dagene før lørdag 10. mars 1945 lå i koia ved Lille Nykjua i Finnemarka for instruksjon og trening. Fire av disse var i gang med sine morgenoppgaver i halv ti-tiden da en gruppe fra SS-PolizeiSchijäger-Battaillon 506 på Vikersund kom på dem. En hund som var med Milorg-guttene, begynte å gjø da de fremmede kom. Gunnar Mølsted gikk til døra og så ut. Da en tysk soldat ropte til Mølsted at denne skulle få hunden vekk, sprang han i stedet ut gjennom et vindu på baksiden. Rudolf (Rudi) Christensen var også i hytta. Han fikk se at en tysker skjøt en tredjemann: Bjarne Wilhelm Nilsen. Christensen skjøt to tyskere og kom seg deretter ut samme vei som Mølsted. Nede i en sprekk i isen på vannet traff han Gunnar Mølsted som kom krypende i samme sprekk. Fra isen hadde han sett at fjerdemann, Kjell Pedersen, var kommet seg ut av hytta og ned i is-sprekken. Han ble imidlertid funnet der og skutt. Gunnar Mølsted klarte etter en stund å snike seg usett vekk fra is-sprekken. Flukten fra hytta gikk så fort at han ikke hadde fått på seg støvlene. I strømpelesten klarte han likevel å ta seg ned til Kanada i Lier i snøen. Mølsted pådro seg betydelige frostskader, begge fotblad hadde store frostsår. Like fullt var han med igjen ved Haglebu i Eggedal der Milorg hadde et befalskurs i april. Torsdag 26. april kom det til en større trefning mellom Milorg og en avdeling av Hirden og tyskere, det såkalte «Haglebuslaget», der det var flere falne på begge sider. Etter trefningen ble Mølsted værende i fjellet og utførte oppgaver for Milorg fram til fredsdagen 8. mai.

Gunnar Mølsted er borte, men minnet om han vil leve videre.

Kort intervju med Gunnar i DT
Les om da Gunnar Mølsted så filmen Max Manus

Ny bypakke

Det kan se ut til at de statlige forutsetningene for Buskerudbypakken ikke innfris. Det betyr at vi får pakken tilbake til fornyet politisk behandling lokalt. Dette gir oss muligheten til å ta en grundig gjennomgang av de ulike tiltakene med sikte på en ny vurdering av hvordan pakken er satt sammen. Det gir oss også muligheten til å ta en ny runde på finansieringsløsningen, hvor det også vil være naturlig å se på de kommuneinterne bomsnittene i Drammen. Det vil også gi oss en ekstra mulighet til å se på rekkefølgen i prosjektene og på prosjekt Rosenkrantzgata spesielt.

Vi trenger en tilgjengelighetspakke i Drammen.

Et viktig mål for byutviklingen, slik vi kjenner den i dag, var å få bukt med den trafikkskadde byen Drammen. De ulike prosjektene i Veipakke Drammen ble planlagt på 1990-tallet og gjennomført på 2000-tallet. Stømsåstunnelen ble åpnet i 2001. Bragernesåstunnelen åpnet i 2002. Øvre Sund bru åpnet i 2011. På 90-tallet var det store temaet om E-18 skulle gå i bru eller tunnel. Det ble bru, og den sto ferdig i 2006. Bommen på Kjellstad var en viktig finansieringskilde den gang.

Byområdet i Drammen vokser videre. Det er behov for å ta nye tak for å sikre fremkommeligheten i byen. Nå skal det ikke bli en egen veipakke, men en blir en fremkommelighetspakke, og den trengs.

Den nye pakken bør få et nytt navn. Vi trenger en miljø- og fremkommelighetspakke, som skal komme innbyggerne til gode.


Vi møter veksten

Drammensregionen er et attraktivt byområde. Ifølge SSBs prognoser er det bare Kristiansand som får sterkere befolkningsvekst enn oss. Dagens transportsystem er ikke dimensjonert for å håndtere transportveksten. Det tar lang tid å utvikle fremtidens transporttilbud. Derfor må jobben påbegynnes nå.

Bystyret i Drammen vedtok i september i fjor Buskerudbypakke 2. Det samme gjorde kommunestyrene i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker og fylkestinget. I vedtaket ligger det en forutsetning om statlig satsing på vei og jernbane i Nasjonal transportplan. Dette dreier seg som statlig fullfinansiering av nytt løp i Strømsåstunnelen, statlig fullfinansiering av ny Holmenbru og utbygging av jernbanen mellom Gulskogen og Hokksund. Dersom dette ikke ligger inne i Nasjonal transportplan, skal Buskerudbypakke 2 tilbake til lokalpolitisk behandling.

Foreløpig har det ikke kommet noen signaler om at alle disse elementene ligger inne i Nasjonal transportplan.

Kommuneinterne bomsnitt
Drammen har argumentert for en plassering av bompunktene på dagens kommunegrenser. Men argumentene våre er dessverre ikke blitt hørt og akseptert av de andre partnerne i samarbeidet. Vi har selvfølgelig merket oss det brede engasjementet i saken. Rettferdighet i forhold til belastning av nærmiljøer er en av hovedinnvendingene i tilbakemeldingene vi har fått. Dette må vi ta på alvor og det må bli en del av diskusjonen som må komme, når bypakken skal behandles på nytt. Jeg vil gjøre mitt for at vi får en bred og grundig debatt i Drammen hvor ulike synspunkter blir hørt.

Fremdrift
Da Buskerudbypakke 2 ble vedtatt høsten 2016, var det et mål å få bypakken vedtatt i Stortinget før sommeren 2017. Dersom denne tidsplanen hadde blitt fulgt, kunne bypakken, inkl. bomsystemet, ha blitt satt i drift høsten 2018. Det betyr altså at det går et drøyt år fra stortingsvedtaket og fram til bypakken settes i gang. Hvis staten ikke oppfyller vårt krav om finansieringsbidrag, er det behov for å gå en ny runde med bypakken, og høyst sannsynlig kan vi ikke regne med stortingsbehandling før tidligst forsommeren 2018. Det betyr at bypakken tidligst kan være i drift i løpet av høsten 2019.

Kommunereform
Med en slik forsinket tidsplan, vil altså bypakken settes i drift tidligst bare noen få måneder før den kommende kommunesammenslåingen til den nye kommunen. Det er derfor helt nødvendig at en bypakke forholder seg til den nye kommunestrukturen. Dette betyr at bypakken også må ses i lys av den nye kommunen. Dette kan medføre at både noen av tiltakene og bomplasseringene som ligger i den vedtatte bypakken, må revurderes.

Finansiering
Staten finansierer i liten grad utviklingen av transportsystemet i landets største byområder, men gir bidrag når statlig politikk oppfylles. Hoveddelen av finansieringen må byområdene selv sørge for. Det må altså vi i Drammensområdet også være forberedt på. Derfor kommer vi ikke unna bompenger dersom vi ønsker å løse fremtidens transportutfordringer og unngå kaos på veiene.

Drammensregionen er som sagt et attraktivt byområde. Vi må sørge for at regionen forblir attraktiv, og da må vi sørge for å ha et effektivt transportsystem. Hvis vi ikke får dette på plass, står vi i fare for å bli mindre attraktive, både for nye innbyggere og nye næringsdrivende som vurderer å etablere seg i Drammensregionen.

Kampen om statlige midler
Buskerudbysamarbeidet har siden 2010 fått langt over en halv milliard kroner fra staten til å finansiere miljøvennlige transporttiltak. Den nåværende avtalen om belønningsmidler går ut ved årsskiftet, og vi er avhengige av å få forlenget denne, slik at staten fortsatt bidrar til å utvikle transporttilbudet i regionen vår. En fornyet avtale vil også være et viktig bidrag til å finansiere en fremtidig miljø- og fremkommelighetspakke. Det er nok av byområder i Norge som ikke får denne statlige støtten i dag, men som mer enn gjerne står klare til å ta over vår plass som et prioritert byområde og motta de statlige pengene. Vi må derfor sørge for at vi hele tiden stiller oss slik at staten ser viktigheten av å prioritere Drammensregionen.

Dersom belønningsavtalen ikke fornyes blir konsekvensene for blant annet kollektivtilbudet store. Siden 2010 er det brukt et tresifret millionbeløp til å styrke busstilbudet i Drammen. Uten en ny belønningsavtale forsvinner mange avganger og ruter. Vi er reelt sett tilbake til et busstilbud slik det var 2009.

Til slutt
For Drammen har det hele tiden vært viktig å følge opp våre forpliktelser i arbeidet med å legge til rette for miljøvennlig transport. Det har vi vist gjennom for eksempel tilrettelegging av Bybrua for kollektivtransport, pågående bygging av Bragernes kollektivterminal, vedtak om utviklingen av Drammen stasjon og utbyggingen av ny Vestfoldbane. Vi legger til rette for at kollektivtilbudet blir bedre for de reisende, og all erfaring viser at et bedre tilbud også gir flere reisende.

Vi må ha på plass en miljø- og tilgjengelighetspakke for Drammensområdet. Når vi får pakken til fornyet behandling skal vi også benytte anledningen til å behandle den på nytt. Det ser jeg frem til.

First House og Marienlyst – ordførers rolle og mandat

I et demokrati er det naturlig at det er ulike meninger og at dette kommer til uttrykk. Uenighetene debatteres i både politiske fora, i media og forhåpentligvis rundt kjøkkenbordet i de aller fleste hjem. Noen ganger er temperaturen høy, men i det store og hele er debattene som regel saklige her til lands, også her i Drammen.

tore-opdal-hansen-med-kjedeI den siste tiden har det imidlertid falt enkelte uttalelser vedrørende ordførers rolle hvor saklighetsnivået har vært lavere enn det vi alle er tjent med. Dette har jeg derfor behov for å kommentere. I forbindelse med fakkeltoget for Marienlyst ble uttrykket ”vennskapskorrupsjon” brukt, og det trekkes paralleller til sykehussaken med First House høsten 2013. Det mer enn antydes at jeg som ordfører har hatt noe å skjule i disse sakene. Det er ganske alvorlige påstander, både for meg som ordfører, for Drammen kommune som virksomhet og for Drammen bys rennomé.

Det kan derfor være greit med et lite tilbakeblikk for å se på fakta i de to nevnte sakene. La meg understreke at jeg ikke kritiserer media for deres dekning eller videreformidling av ulike påstander. Det er politikere og aksjonister som er uenige, som kommer med beskyldninger og røverhistorier.

Det er verdt å merke seg at sakene om Marienlyst og First House har lite med hverandre å gjøre. Men de har det til felles at de begge har vært gransket av kontrollutvalget i Drammen kommune.

Da saken om First House ble gransket, ba jeg om at både ordførerens og rådmannens roller i saken ble gransket spesielt.
Granskningen i sykehussaken med First House ble foretatt av Buskerud kommunerevisjon. Dette ble gjort på oppdrag fra kontrollutvalget, ikke fra ordføreren eller rådmannen.

I tillegg til rapporten om selve saken, leverte Buskerud kommunerevisjon en egen tilleggsrapport om ordførerens og rådmannens roller. Begge rapportene ble overlevert kontrollutvalget i juni 2014 og ble behandlet i bystyret 23.9.2014. I samme møte ble kontrollutvalgets gjennomgang av Marienlystsaken behandlet. Bystyret tok begge rapportene til etterretning.

Dette er konklusjonene i granskningsrapportene fra Buskerud kommunerevisjon:
La oss ta sykehusssaken og engasjementet av rågivere fra First House først.

Ordførers mandat
Rapporten slår fast at ordfører hadde et krystallklart mandat fra bystyret til å gjøre det som var mulig for å sikre at nytt sykehus i Vestre Viken ble bygget i Drammen.

Mitt engasjement i saken var altså forankret i bystyret. Hvis jeg derimot ikke hadde kjempet for å sikret at det nye sykehuset ble bygget i Drammen, hadde jeg heller ikke oppfylt mine forpliktelser overfor bystyret. Dét hadde i så fall vært kritikkverdig av meg som ordfører. At min opptreden i denne saken fortsatt trekkes fram som kritikkverdig fra enkelte hold, er uredelig. Og det som enda verre er; konklusjonen fra Buskerud kommunerevisjon blir neglisjert, og dette kan bidra til å svekke tilliten som vi alle skal ha til kommunerevisjonen.

Pengebruken
Rapporten fra Buskerud kommunerevisjon konkluderte med at en viss pengebruk lå implisitt i bystyrets mandat, selv om midlene ikke var bevilget særskilt. Dette ble håndtert i tertialrapporten. Det er altså ikke brukt penger uten at bystyret var innforstått om at dette kom til å bli gjort.

Valg av rådgivere
Granskningen viser at First House fikk oppdraget etter en åpen anbudskonkurranse hvor alle dokumenter var offentlige.

Journalføring
Det ble påpekt svakheter i kommunens journalføring. Dette er selvfølgelig beklagelig. Men det er ikke ordfører som journalfører dokumenter i Drammen kommune. Dette er et administrativt anliggende. Administrasjonen har i etterhånd tatt tak i dette og skjerpet rutinene samt sørget for at medarbeiderne har fått nødvendig opplæring.

Graden av åpenhet
Drammen kommune var av den oppfatning at det var riktig å unnta enkelte dokumenter fra offentlighet ettersom kommunen befant seg i en konkurransesituasjon i forhold til lokalisering av nytt sykehus.
Dette ble påklaget til fylkesmannen, som omgjorde kommunens beslutning. De aktuelle dokumentene ble da offentliggjort umiddelbart, i tråd med fylkesmannens beslutning.

Til tross for fylkesmannens omgjøring påpeker granskningsrapporten at kommunens behandling av innsynssaker generelt anses som tilfredsstillende.

Så over til Marienlyst-saken som er den mest aktuelle for tiden. Der er det ingenting som er besluttet ennå, men saken kommer til politisk behandling denne våren. Men også denne saken har altså vært gransket på oppdrag fra kontrollutvalget.

Saksbehandlingsprosess
Buskerud kommunerevisjon mener at administrasjonen innledningsvis har hatt anledning til en lukket saksbehandlingsprosess, i henhold til gjeldende lovgivning.
Det bemerkes imidlertid:
– at journalføring av dokumenter mangler
– at orienteringen om saken i lukket formannskapsmøte burde vært
dokumentert i innkallingen og i en særskilt protokoll
– at orientering av politisk nivå kanskje kom noe for sent

Saksfremlegg
Buskerud kommunerevisjon mener at det i saksfremlegget foreligger et tilstrekkelig grunnlag for valg av partner, men noen områder kunne ha vært belyst bedre, så som:– beregninger om mulige fremtidige inntekter
– oversikt over økonomisk risiko for kommunen

Budsjett
Buskerud kommunerevisjon mener at de administrative disposisjonene i saken er budsjettmessig forankret.

Ut fra det som står i de to granskningsrapportene og som jeg har gjengitt hovedtrekkene fra her, fremkommer det ikke opplysninger som tilsier at ordfører har opptrådt klanderverdig, verken når det gjelder sykehussaken med First House eller i saken om utvikling av Marienlyst.

Det som påpekes fra revisjonens side, er svikt i administrative rutiner rundt journalføring og dokumentasjon og at kommunen har hatt en unødig streng fortolkning av hva som kan og bør unntas offentlighet.

Når det gjelder saken om First House, er revisjonen av den oppfatning at ordfører har handlet på oppdrag fra bystyret og at han altså har holdt seg innenfor sitt mandat.

Med hensyn til planene for utvikling av Marienlyst er det ikke påvist uheldige bindinger mellom Ticon og aktører i det administrative eller politiske lederskapet i kommunen, ei heller i forhold til ordføreren. Dersom noen mener de kan dokumentere noe annet, vil det redeligste være å gå til politiet med sine opplysninger. Da får både politiet muligheten til å undersøke om det har skjedd noe straffbart, og vi som utsettes for påstandene får også muligheten til å imøtegå dem på en ryddig måte. Det er i alle fall ikke greit å fremsette udokumenterbare påstander om ulovligheter mot politiske motstandere, uavhengig av om det er jeg eller andre som rammes.

Noen ønsker for fremtiden
Det er viktig at vi i den videre bydebatten blir flinkere til å håndtere politisk uenighet. Jeg legger til grunn at de som tar et annet standpunkt enn meg også har byens beste som utgangspunkt. Jeg håper det kan være tilfellet den andre veien også. I årene som kommer skal det treffes mange viktige valg for byen. Mye vil vi nok være enige om, men det vil også komme saker hvor ulike syn dominerer. Det vil være nok å debattere uten at vi skal tillegge hverandre synspunkter eller motiver vi ikke har.

Jeg har ikke noe imot at vi gås etter i kortene. Det er kontrollutvalgets oppgave å se til at ting går riktig for seg i kommunen. Min rolle har vært gransket i disse to sakene og vil helt sikkert bli det flere ganger. Jeg kunne imidlertid ha ønsket at resultatet av granskningene fikk like stor oppmerksomhet som de påstandene som av og til settes frem.

Se det selv
Bystyrets møter sendes direkte på kommunens nettsider. Her kan du se opptak av behandlingen av sakene om First House og Marienlyst fra bystyrets møte 23. september 2014. Sykehussaken med First House starter på 26.00 minutter. Først er det en gjennomgang av rapporten fra Tore E. Brath i kontrollutvalget. Johan Baumanns innlegg finner du på 42.40 minutter, mens min avsluttende kommentar finnes på 55.25 minutter. Saken om Marienlyst starter på 59.00 minutter.

Kontrollutvalgets rapport om First House

Kontrollutvalgets tilleggsrapport om ordførerens og rådmannens roller

Kontrollutvalgets rapport om Marienlyst