Ja takk, begge deler. Da vi i sin tid vedtok reguleringsplanen for Grønland ble det lagt til rette for at minner fra papirindustrien ble bevart.
>Fyrkjelen og siloene, veggen fra Hollenderiet rammer inn torget. Miksen mellom nytt og gammelt finner du i Grønland 60, hvor vi i dag finner Kulturadministrasjonen, Union Scene og mye annet.
Nå nylig vedtok vi at Brodahl-bygget skulle få stå. Der blir det friområde på taket. Håpet er at et gammelt bygg både skal minne om en fortid, ha en egenverdi i nåtid og fremtid og i tillegg være med på å løfte området i kombinasjonen med gamle og nye bygg.
Det som blir gjort kan måles i ettertid. Svakheten er at man bare har gjort en disposisjon, som man får se det faktiske resultatet av. Alternativet, som ikke ble valgt, er bare minner.
Jeg tenker ofte, når vi har denne typen saker til behandling: Vil dette være en berikelse om 15 – 30 – 50 år? Eller er det bedre å foreta en helhetlig utbygging. Det er ikke noe standard svar. Jeg mener mye av det vi har gjort på Grønland med bevaring var veldig riktig.
Jeg mener samtidig at vi de fleste gangene er for skeptisk til helhetlig byfornyelse der det vil gi det beste resultatet i et langsiktig perspektiv. Rådhushaven, utbyggingen i Engene og Falck-kvartalet mener jeg er saker hvor det kom frem i debatten og hvor vi i dag ser og vil se prosjekter som løfter byen. Balansegangen mellom å bevare og bygge nytt vil det være delte meninger om. Det fordi det rett og slett er ulike meninger om det temaet.





