Drammen har som kjent gjennomgått en formidabel byutvikling de siste 20 årene. Fra å være den byen i Norge det ble laget flest vitser om, til å bli en by som har blitt belønnet med priser for byutvikling og satsing på grønt- og bykvaliteter. Fra å være en by med befolkningsnedgang etter nedleggelsene i papirindustrien på 70- og 80-tallet, til å bli en av byregionene med sterkest vekst i hele Norge.
I vekstprognosene til Statistisk sentralbyrå vil byen vokse med rundt 20 000 innbyggere innen 2035-2040. Kunststykket er å klare en slik vekst uten å ta i bruk store nye arealer langt fra bysentrum, tjenestetilbud og infrastruktur. Gjennom arbeidet med kommuneplanen har vi sett at vi kan ta det aller meste av veksten ved bygge innenfor dagens byggesoner i Drammensdalen og langs fjorden. Det er mulig ved å utnytte flere områder med nedlagt industri og andre dårlig utnyttede arealer, og transformere disse til bolig- og næringsområder med høy utnyttelse.
Fjordbyen i Drammen og Lier
På Brakerøya planlegges utbygging av det nye sykehuset for Vestre Viken. Det vil gi startskuddet for et av de mest spennende utviklingsområdene på Østlandet, nemlig Lierstranda/Brakerøya. Lierstranda skal få ny jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, og har en flott beliggenhet med utsikt mot Drammensfjorden, og svært god tilgjengelighet til både bane og vei. Derfor planlegges også det nye sykehuset på Brakerøya. Fjordbyen vil kunne få 10-20 000 innbyggere og mange arbeidsplasser.
Vei, sjø og bane møtes i Drammen
I Drammen møtes vei, jernbane og havn, og dette gjør byen til et knutepunkt for både folk og gods. Toget, som går hvert 10. minutt, tar ½ time fra Drammen til Oslo Sentralstasjon. Det er raskere enn enkelte t-banestrekninger i Oslo. I den nylig fremlagte Nasjonal Transportplan ligger det inne flere viktige vei- og baneprosjekter i Drammensområdet, noe som vil styrke Drammen som knutepunkt og etableringssted. Vestfoldbanen inngår i intercitynettet på Østlandet, og Jernbaneverket jobber for fullt med å planlegge strekningen fra Drammen til Kobbervikdalen. Det skal også bygges dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Dette vil styrke by- og tettstedssentrene i Drammensregionen, og gi mer miljøvennlig transport.
Fremtidens hovedvei mellom Østlandet og Vestlandet skal bli E134, i følge anbefalingen i Øst-vest – utredningen fra Statens vegvesen. E134 kan også kobles sammen med RV23 Oslofjordforbindelsen. Det vil gir sammenhengende hovedvei utenom Oslo, fra Vestlandet til E6 mot Sverige. Dette vil gjøre Drammen til et enda viktigere nasjonalt knutepunkt.
Byen som tar initiativ og styring
Noe av nøkkelen til byutviklingssuksessen er at kommunen har tatt initiativ, investert i fellesarealer og felles infrastruktur, og tatt styring over utviklingen i kommunen. Det er viktig at vi får etablert rett virksomhet på rett sted, både for å minimere transportbehovet og for å skape en aktiv og attraktiv by. Eksempelvis har vi bevisst lokalisert høgskolen (Papirbredden kunnskapspark) i sentrum, fordi dette skaper mer liv i sentrum, og for at byens næringsliv og kunnskapsmiljøet trives og utvikles best i nærheten av hverandre. På samme måte har vi vært svært tydelig på at et nytt sykehus for Vestre Viken, med 3-4000 ansatte, må bli plassert sentralt i byen, og ikke bli plassert på ei tomt langt utenfor byen.
Drammen skal fortsette å ta initiativ og styring over byutviklingen, men i dette arbeidet må vi også være villig til å justere fokus til å møte framtidens utfordringer. Blant annet må vi i sterkere grad innstille oss på det ”Det grønne skiftet”, med fokus på klima og omstilling til lavutslipps- og fornybarsamfunnet. Den veien har vi begynt på, men vil kreve mer av oss i årene som kommer!
Tore Opdal Hansen 