Et lokalsamfunn i balanse

Drammen har i dag innbyggere fra 150 land og 30 prosent av våre innbyggere har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det er med andre ord mange måter å være en god drammenser på. De 30 prosentene er enkeltpersoner som kommer fra ulike verdensdeler, har ulik historie, ulike tradisjoner, ulike religioner osv. De representerer mangfold i ordets rette forstand. De er ulike seg imellom, men de har en ting felles også med meg. Vår by og vårt lokalsamfunn. Da trenger vi å ha et litt større format. Vi bør ikke være A4 i Drammen. Vi må ha et større format – gjerne A1 om du vil.

En venn av meg i Oslo har pakistansk bakgrunn. Hvis jeg ikke hadde forstått at vi står langt fra hverandre på aksene enkeltindivid/familie og skam/ære og hva han mener er viktig og riktig i forhold til de aksene, så hadde jeg antagelig ikke forstått så mye av han. Vi er forskjellige. Det skal vi ha respekt for og det har jeg. Hvordan vi vektlegger ulike verdier gjør ikke den ene til noe bedre menneske enn den andre. Jeg hverken forventer eller krever at han skal være som meg. Han er like god som meg for det.

Vi hadde nylig møte i Dialogforum, en arena som i år var 10 år. En arena jeg først fikk høre om av ordføreren i Leicester, da jeg var på besøk tidlig i min ordførerperiode. Jeg gikk av 1. januar etter å ha vært ordfører i Drammen i 16 år. Ordføreren i Leicester understreket behovet for å ha en møteplass for å ta opp de store spørsmålene i en internasjonalt sammensatt by. Jeg tok opp manuset jeg holdt for 10 år siden, i første møte i dialogforum, og fikk meg en skikkelig overraskelse. Det jeg pekte på som utfordringsbildet er enda større i dag. Jeg kommer tilbake til det.

Det temaet vi drøftet i siste Dialogforum var: Et lokalsamfunn i balanse. Jeg mener det er avgjørende viktig å ha et samfunn i balanse. La meg komme med et eksempel. Det faktum at arbeidsledigheten blant dem med annen etnisk bakgrunn er høyere – viser en ubalanse selv om forskjellen heldigvis ikke er urovekkende stor. Den er imidlertid uakseptabel stor. Internasjonale Drammen – et privat offentlig samarbeid – er et bidrag inn i arbeidet med å redusere ulikheten/gapet og skape bedre balanse. Drammen kommunes eget arbeid for å få ansatt flere med minoritetsbakgrunn i kommunen er et annet eksempel på tiltak. Det er viktig å ha balanse i det som betyr noe – som det å ha et arbeid.

Kompleksitet

Samfunnet er som et stort maskineri. Det må vedlikeholdes og smøres. Kommer først ubalansen kreves det et stort arbeid med å rette det opp. Derfor er det viktig å ta inn over seg at i en by som Drammen, hvor som nevnt 30 prosent av våre innbyggere kommer fra 150 land, så kan man ikke være helt A4 i tenkningen, men må ha et større format. Fordi vi har mer mangfold. Det at en prest og fire næringslivsledere så det og tok ansvar for Internasjonale Drammen, er jeg takknemlig for. Mer mangfold betyr eksempelvis også at vi må tenke mer på det tilbudet kommunene gir eksempelvis på kulturområdet. Drammen har til og med etablert sin egen avdeling for interkultur. Det er fordi det er behov for mer skreddersøm, når tilbud skal utvikles.

Balanse kan skape misnøye. Spissformulert vil jeg si at det er viktig at misnøye ikke har store etniske skillelinjer, men at den er jevnt fordelt. Alle er ikke fornøyde med alt hele tiden. Misnøye kommer ofte frem, når det er ubalanse.

Fra Rosengård til Fjell 2020

Formannskapet var i Malmø og Rosengård for mer enn ti år siden. Den gang var det 35 prosent av innbyggere i Malmø som hadde en annen etnisk bakgrunn. Vi hadde samtaler med administrasjon og politiske ledere. Jeg følte ikke at de hadde et veldig bevisst forhold til befolkningssammensetningen. De fremsto som litt A4. Allerede da så jeg fortvilte mennesker i Rosengård. Mange var uten arbeid og fremtidshåp. Boligene de bodde i var eid av det norske finansieringsselskapet Acta. Vi fikk høre om søplereturpunkter som brant og misnøyen som ble vist på andre måter. Da bestemte jeg meg for at vi skulle være mer bevisst i Drammen og lanserte Fjell 2020. Når det er sakt er det viktig å understreke at det har vært et godt samarbeid spesielt med de fire borettslagene, men også med innbyggerne gjennom medvirkningsarenaer.

Fjell 2020

I forkant av budsjettarbeidet i 2008 tok jeg initiativ til å etablere et nærmiljøprosjekt for bydelen Fjell, Fjell 2020. Navnet Fjell 2020 ble valgt for å vise at det var et langsiktig arbeid – ikke for å sette en sluttdato. Under behandlingen av budsjettet i november 2008 vedtok bystyret en langsiktig satsing på stedsutvikling og folkehelse på Fjell frem mot 2020.

Hovedmålet for prosjektet har vært økt sysselsetting og færre på lavinntekt i 2020 enn i 2010. Likeledes at ulike byutviklingsgrep for å gi positivt bidrag til bydelsutviklingen. Disse målene ville vi nå gjennom områdeutvikling på Fjell, utvikling av kommunens tjenester i bydelen og ressursmobilisering i lokalmiljøet.

Nå er 2020 der, og vi har gledet oss over den offisielle åpningen av Arena Fjell, bydelens nye og mangfoldige storstue, som nylig åpnet. Arena Fjell er den viktigste delen av utvikling av sentrumskjernen på Fjell. Sentrumskjernen har et samlet investeringsbudsjett på over 400 millioner kroner.


Neste vår har Fjell skole fått et nytt hovedbygg og gamle skolelokaler vil være ferdig pusset opp. Fjellhagen barnehage flytter til bydelshuset og det nye torget vil stå ferdig til høsten. Så, dette har vært en målrettet, tung og langsiktig satsing fra bystyret for å gi bydelen Fjell et skikkelig løft for å investere og gjennom det gi et bidrag til en positiv utvikling. Vi har kanskje ikke kommet helt i mål på alle områder, men kommet lengre enn om vi ikke hadde gjort noe. Et solid samarbeid mellom fire borettslag og kommunen. Fjell 2020 er et bidrag for å være mer sikker på at vi fikk en god utvikling på Fjell. Vi har gjort mye og jeg håper det skal gjøres mer. Det har vært en nødvendig «forsikringspremie».

Dialog

Det er forskjell på debatt og dialog. Vi folkevalgte kjenner godt debatten som form. Der man gjennom argumentering forsøker å vinne saken. Dialog derimot er løpende meningsutveksling for å skape forståelse. Rett og slett – forstå mer. Gi bedre grunnlag for kloke valg.

Vi – 100 prosent av innbyggerne i byen – har ett prosjekt sammen: Vår egen by – vårt eget nærmiljø. Vi er alle drammensere uansett hvor vi har våre røtter.  I en mangfolds by som Drammen er det viktig at vi har brede og gode dialoger rundt det spørsmålet. Siste dialogforum avdekket at vi må snakke enda mer sammen, enn de ett til to møtene jeg har hatt i året med 40-50 deltagere hvorav om lag halvparten har røtter i andre land. De arenaene må etableres.

For noen år siden stilte jeg spørsmålet om vi virkelig trengte dialogforum. Jeg trakk resultatet litt i tvil. Det vet du ikke før du virkelig trenger det, sa kommunaldirektør Kari Høyer. Det var et klokt og godt svar.

Det dialogforums møtet for ungdom, som vi hadde i 2011 etter 22. juli, har for meg vært ett av de viktigste og det jeg har tenkt mest på i ettertiden. Før det ble kjent at det var en etnisk norsk som var gjerningsmann, kunne ungdom med innvandrerforeldre fortelle om en hatsk stemning i byen og på bussen. De ringte til sine foreldre og ba dem komme hjem fordi det ikke var trygt. Det fikk meg til å innse hvor skjør balansen i drammenssamfunnet virkelig er.  

Jeg skal ikke overdrive betydningen av arenaen Dialogforum for vi har virkelig mange som gjør mye og mer – som minoritetsrådets gode arbeid – bystyrerepresentantene med annen etnisk bakgrunn – DOTL – ulike etniske grupper også videre. Vi trenger mange ulike arenaer for å skape forståelse for at et mangfolds samfunn er komplekst og krever mer – krever at vi tenker over flere aspekter og igangsetter flere tiltak. Det viste siste møte vi hadde i dialogforum. Vi ser ut i fra presseoppslag at vi må ha en dialog på og åpenhet rundt hva som er innenfor og hva som er utenfor. Det uten at jeg tar stilling til pressens dekning.

Fra Drammen til Leicester

Dialogforum som jeg dro i gang for 10 år siden kopierte vi som nevnt fra Leicester etter å ha snakket med ordføreren der og bystyret ble også forankringen av dialogforum. Leicester hadde gjennom mange år invitert viktige samfunnsaktører til samtale om en viktig sak: Hva kan gjøres for å sikre en positiv utvikling i vårt lokalsamfunn.

Der Drammen var som en ungdom i tankegangen var Leicester en voksen med mer livserfaring. Som gammel kolonimakt har England lang erfaring med en internasjonalt sammensatt befolkning. I Leicester var det nær 50 prosent med annen etnisk bakgrunn da jeg var der og tiltaksmessig lå de mange år før oss. De hadde tilpasset seg mer til sine innbyggere enn hva vi har gjort i Norge. Leicester er en mer inkluderende by enn Drammen.

For alle er eksempelvis spørsmålet rundt begravelser vært viktig. I England tas det mer hensyn til ulike religioners behov. For innvandrere i Drammen på 70-tallet var sikkerheten om at man skulle bli sendt hjem og at det var noen til å gjøre det om man døde, sporen til de første minoritetsforeningene i Drammen. Men tilbake til Leicester. Var du muslim så var gjennomsnittstiden for begravelser på godt under 10 timer. Det er bra for muslimer skal helst gravlegges innen 24 timer. Derfor hadde de begravelser 24/7 i Leicester. Derfor var det flomlys på kirkegården, for det kunne også skje om natten. Man kunne velge om man skulle begraves i kiste eller uten. Hvordan det er i Norge vet de fleste. Vi har ikke slik tilrettelegging.

Skolene skreddersydde kommunikasjonen med foreldrene, slik at de kommuniserte på ulike måter i tillegg til ulike språk. Det ble tatt høyde for om du var fra Mogadishu i Somalia eller Solør. Det var ikke bare foreldremøter, kontaktmøte med læreren og epost hjem. Det var skreddersøm.

Drammen er den byen etter Oslo – som har flest innbyggere med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det er positivt at Drammen er en mangfoldig og spennende by. Da vi dro i gang dialogforum for 10 år siden så jeg i mitt manus fra den gang at Drammen hadde 19,3 prosent av innbyggerne hadde annen etnisk bakgrunn enn norsk. Jeg antydet da at andelen kanskje ble 25% om 10 år. I dag vet vi at det er 30 prosent. Dette gir oss mulighet til å leve i en by som er mer spennende, mangfoldig og fargerik.

Som ordfører ble jeg invitert med på mange arrangementer i minoritetsmiljøer. Jeg vil tippe minst 30 i året. Som kanskje den eneste – eller som en av få etnisk norske – fikk jeg ta del i kulturarrangementer som var utrolig spennende og mangfoldige. Det jeg tenkte hver gang var at dette bør flere ta del i. Men det er også viktig å reflektere over en annen innfallsvinkel. Bystyret, kommunens tjenesteproduksjon, sykehuset, politiet, osv. osv. er for alle drammensere – et hundre prosent av dem. Drammen kommune har derfor en aktiv rolle i inkluderingsarbeidet som samfunnsaktør, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Være en kommune for alle.

Når våre innbyggere kommer fra 150 land, er det vanskelig om konflikter i hjemland tas til Drammen. Til det er verden for stor og Drammen for liten. Mange har vært utsatt for store prøvelser. Så langt må vi si at vi har mange å takke for at det har gått bra først og fremst i innvandrermiljøene selv. Det er ikke tilfeldig at det har gått bra. Når vi var hvilken hatsk stemning det var i vårt eget land etter krigsårene, så bør man forstå at konflikter kanskje også krig i hjemland er krevende.

2007 et taktskifte

Kommuneplanen 2007 – 2018 var et taktskifte i Drammen der vi begynte å planlegge med forutsetningen om at Drammen var en mangfoldig by. I dag synes jeg det er rart at vi ikke hadde gjort det tidligere. Når du eksempelvis lager en kommuneplan kan du ikke ha utredere som tenker 100 prosent norsk fra side 1 til 399 og legger på side 400 med kapitlet om internasjonale Drammen. Da må det være en grunnleggende forutsetning fra side 1 til side 400. Det fikk vi til i 2007.

For 10 år siden i første møte i dialogforum sa jeg, ifølge mitt manus: Vi må dyrke frem de positive sidene ved å være en internasjonalt sammensatt by – stimulere og arbeide for det. Danmark og Frankrike har valgt sin vei. Det er ikke vår vei. Opptøyene i Oslo og Malmø viser – at selv i byer hvor det gjøres solid arbeid – kan en få overraskelser. Det sa jeg for 10 år siden, og jeg sier det samme i dag med enda større styrke. Det er egentlig litt skremmende.

Dialogforum og den enkelte som bidrar er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å skape en best mulig plattform. Det er viktig å gjøre det riktige. Det er viktig å få innblikk i hverandres Drammen.

Muligheten til å velge sin identitet, hvem man ønsker å være, uten å miste andres respekt eller muligheten til å gjøre sine valg, er viktig for å kunne leve et fullverdig liv. Derfor er det viktig for meg at vi gir rom for det. Jeg er svært opptatt av at de med annen etnisk opprinnelse enn norsk skal opprettholde din identitet og tilhørighet selv om de blir norsk statsborger – eller velger ikke å bli det. De er iallfall drammensere. Målet er ikke å gjøre alle norske. Likhet er ikke noe mål, men likeverd er det.

Det finnes en grense for oss alle. Det er norsk lov og norske regler. Det er ikke rom for at loven skal gjelde ulikt. Den skal være lik for fattig og rik. Den skal også være lik for de med etnisk norsk og de med annen etnisk bakgrunn.

For 10 år siden sa jeg ifølge mitt manus: Syretesten – om vi lykkes i det arbeidet – vil vi få om noen år, når vi stiller følgende spørsmål: Er du fornøyd med å bo i Drammen? Hvis svaret har lik fordeling av Ja/Nei uansett etnisk bakgrunn – tror jeg det er et solid utgangspunkt for en positiv videreutvikling. Jeg sier det samme i dag.

Hvordan håndterer du mangfold?

Hvordan er ditt syn på mennesker med annen etnisk bakgrunn?

  1. Tenker du at integrering er bra, men mener assimilering? At de med bakgrunn fra 150 land egentlig bør være ganske lik deg?
  2. Tenker du mer i retning inkludering? De fra 150 land får være med og det er greit at de holder på med sitt – hva nå det måtte være?
  3. Tenker du mer i retning av toleranse? Hvor du aksepterer ulikhetene i innbyggere fra 150 land og tolererer mangfoldet?
  4. Tenker du mer i retning av respekt? Respekt for den de er hver enkelt av dem og de verdier de står for. Det de har fått til?
  5. Tenker du mer i retning av å delta i hverandres feiringer? Deler gleden når en har fått jobb. Inviterer til bursdager, bryllup, nasjonaldagsfeiringer og også invitere inn på høytidsdager i tillegg til i hverdagen? Du gjør det fordi du føler for det.  

Jeg trodde «trappen» – de ulike trinn som beskriver ens syn på andre med røtter i andre land – hadde 4 trappetrinn. Det var Leicesters ordfører som fortalte meg om det 5.

Vi må ta inn over oss at Drammen er mangfoldig og at det ikke er forbigående, men varig. Derfor må politikken på alle områder videreutvikles for å favne flere. For å få det til kreves handling. Det var det perspektivet vi tok inn over oss vi rullerte kommuneplanen i 2007.

Spørsmålet er ikke om vi skal være en mangfoldig by eller ikke – men hvordan vi skal være det.

Dialogforum har vært ett av mange bidrag for å gjøre vår internasjonalt sammensatte by, Drammen, til mindre ”vi og dem” og til en foregangs by som internasjonal by. Mangfold må være et enda større konkurransefortrinn for byen som by. Vi må fortsatt ha en erfaringsutveksling, som gir innsikt og et enda bedre grunnlag for å foreta kloke valg og beslutninger, når fremtiden utmeisles. Nå har vi hatt et integrerings- og fattigdomsutvalg i arbeid, som har laget et grunnlag for å trekke dette viktige arbeidet videre i hele den nye kommunen. Dette var et viktig arbeid for meg, da jeg var ordfører i gamle Drammen. Håper arbeidet fortsetter i dagens Drammen.

Jeg har hatt med mange internasjonale gjester med til Spiralen. Her ser du fire personer som gjør et fortjenestefullt arbeid for kvinner, som har vært utsatt for overgrep i Nigeria.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s