Drammen 1994

På hjemmekontor blir det tid til mye, også tid å ta et tilbakeblikk. Jeg er heldig og har dokumenter digitalt tilbake til 1994. Det var nær 10 år før jeg ble ordfører. På den tiden var jeg Høyres gruppeleder. Den gang het tekstbehandlingssystemet DV4, men det er en annen historie. Bystyret i Drammen hadde en debatt om rollen som folkevalgt. Som grunnlag hadde vi en rapport fra «ombudsprosjektet». La meg dele noen av de synspunktene jeg formidlet for snart 30 år siden. Hvorfor? Flere problemstillinger er like aktuelle i kommune-Norge i dag.

For meg var det interessant å være med på prosjektet «folkevalgtes ombudsfunksjon i kommunene».  Det var et arbeid hvor vi i tillegg til ordinær folkevalgt virksomhet også så på arbeidsformen og innholdet i den rollen vi folkevalgte har.

Vi satt søkelys på oss selv. Vi fant flere områder hvor vi kunne foreta forbedringer.

La meg ta deg med tilbake til bystyret i Drammen en junidag i 1994. Det er ikke på video, så du må lese det jeg den gang sa:

Dette ombudsprosjektet skal ikke bedømmes ut fra de umiddelbare resultatene. For egen del har gjennomgangen bidratt til at jeg har fått et mer bevisst forhold til arbeidsform. Det har stimulert til å tenke i alternativer. Flere konkrete tiltak vil komme i tiden fremover som et ledd i en modningsprosess.

Vi må ta konsekvensene av de valg vi tar.

  • Ikke på noe tidspunkt har bystyrets sammensetning vært diskusjonstema. 69 representanter er et bredt folkestyre i en by som Drammen. Det gir eksempelvis plass til småpartier, representanter fra mange deler av byen osv osv.
  • Vi har kun en heltidspolitiker i ordføreren. Vi har arbeidet ut fra den intensjon at slik skal det fortsatt være. – Det blir vanskeligere og vanskeligere og må derfor møtes aktivt. Etter min mening er alternativet til resultatområder og rendyrking av politikerrollen 5 – 7 heltidspolitikere. Om ikke i dag – så i morgen.

Jeg har gjennom arbeidet fått et bevisst forhold til de to punktene om mener det er viktige forutsetninger å bygge på – disse to punktene er grunnsteinene/hovedprinsippene vi må bygge på..

Da må vi – som jeg nevnte – ta konsekvensene av det.

  • Da må vi ikke late som om det er flere heltidspolitikere ved å legge møter til dagtid om det ikke passer.
  • Da må vi forstå at det er grenser for hva vi kan kreve.
  • Da må vi være bevisst at hver enkelt som sitter i denne salen har en annen arbeidsgiver.
  • Da må vi være bevisst at det folkevalgte skal også skal ha tid til å gjøre andre ting enn å drive med politikk.

Tid vil være et knapphetsgode i årene som kommer. Så lenge politisk arbeid er en fritidsaktivitet – en hobby må vi ta konsekvensen av det.

Det store arbeidet som folkevalgte tar på seg er undervurdert i befolkningen. Det at proffe idrettsutøvere trener mange timer hver dag fremstilles som oppofrende. Det at dere er på møter hver kveld i tillegg til arbeidet og nedlegger i gjennomsnitt et halvt årsverk i deres egen fritid blir aldri nevnt med et ord. Slik er det. Det må vi leve med. En takk fra meg får dere herved.

Jeg nevnte at gjennomsnittspolitikeren bruker et halvt årsverk på sin egen fritid. 8 av bystyrets fritidspolitikere bruker et årsverk på sin fritid. Da er det naturlig å stille spørsmål ved om tiden brukes riktig. Svaret på det er at det er behov for å gjøre ting annerledes. Vi er i dag for innadvendte med for dårlig kontakt med velgerne. Det viste undersøkelsen klart. Vi må bruke mer tid til utadvendt arbeid. Da må vi samtidig få arenaer hvor vi kan trekkes med. Dels må vi lage dem selv men partiene spiller også en vesentlig rolle. Møter i partiregi enten det er for medlemmer, for deler av byen eller temabestemt er slike arenaer. Spesielle møter – kanskje en gang i året – hvor bydelsutvalgene spesielt tar opp saker med bystyrets politikere fra bydelen er et annet eksempel på en slik arena og det finnes mange, mange flere.

I det utvalget hvor jeg satt, det som arbeidet i forhold til næringslivet, fikk vi tilbakemelding om at man ikke kjente kommunens folkevalgte som hadde hovedansvaret for næringspolitikk. Det er nok også flere i denne salen som lurer på hvem det er. Det er Plan- og økonomiutvalgets medlemmer i første rekke. Det er heller ingen arena for dialog mellom det folkevalgte systemet og de som på ulike nivåer representerer næringsinteresser.

Jeg vil understreke noen forhold jeg mener det er helt nødvendig å arbeide videre med – for å innføre i neste bystyreperiode.

Videreutviklingen av rollene Fag – ledelse og politikk må fortsette. Vi må få en rendyrking av den folkevalgte rollen. De folkevalgte må i større grad inviteres til å styre engros ikke i detalj. De folkevalgte må styre mer i form av å gi rammer og retningslinjer. Ulike lover vil sette begrensninger, men mye kan gjøres både i forhold til å gjøre livet lettere for politikere og få bedre kvalitet i arbeidet sett under ett.

Jeg tror det er få om noen i Drammen som har så god innsikt i lokalpolitikken og kan fatte politiske avgjørelser som oss. Selv om vi er dyktige politikere er ikke det ensbetydende med at vi eksempelvis er gode bedriftsledere selv om noen også kan være det. Det er heller ikke de forutsetningene vi er ment å fylle.

Jeg vil bruke to konkrete eksempler. Ikke for å kritisere, for det er det ikke grunnlag for, men for å utdype det jeg mener.

Drammen kommune er Drammens største eiendomsbesitter. Samtidig er vi nok også en av Drammens mest uprofesjonelle eiendomsbesittere. (Vi etablerte Drammen Eiendom ca. to år etter)

I dag er det så «ille» at de folkevalgte bestemmer om en bygning skal males – om vi har råd til ett eller to strøk. Strengt tatt er det ikke politikk i et vedlikeholdsbudsjett. Et vedlikeholdsbudsjett er en nødvendig konsekvens av forvaltning av eiendommer i et langsiktig perspektiv og har ingen ting med politikk å gjøre. I det siste har vi bevilget mindre penger til vedlikehold. Det betyr ikke at behovet er redusert, men utgiften er utsatt.

Det som er politikk – som vi skulle ha tatt en debatt om ikke nødvendigvis for å gjøre endringer men for å få et bevisst forhold til det – bevisstgjøre oss i eierrollen – Det som er politikk er om kommunen skal eie 75% av eiendommene kommunen bruker, 100% eller skal drive med utleie. Hvilken type eiendommer kommunen skal eie osv. Det som er politikk er strategiske valg ikke om en bygning skal males.

Derfor er arbeidet med resultatområder viktig. På den måten får vi satt fagfolk på de oppgavene hvor det er nødvendig med fagkunnskap og hvor det gir det beste utgangspunkt for å kunne løse oppgaven. Det kan være fra vår egen administrasjon om det er naturlig, det kan også være fagfolk utenfor kommunen. Oppdeling i resultatområder vil gi enkeltvirksomheter en større frihet, men også et betydelig større ansvar. Det blir ikke noe frislitt, men utøvelse av politisk lederskap etter andre dimensjoner. (Vi hadde i 2018 eierskap i 42 selskaper, som hadde forskjellige organiseringer A/S, KF eller Interkommunale selskap. Se bilde øverst i saken.)

Vi gjør våre folkevalgte en bjørnetjeneste når vi velger dem inn i styrer enten de heter DOB, Glitrevannverket eller noe annet og de skal representere kommunen. Vi gir dem ingen signaler med på veien. De får liten om noe støtte fra administrasjonen. De må selv prøve å gjøre det beste ut av det. Slik kan vi ikke ha det. Slik må ikke folkevalgte brukes eller la seg bruke. Dette er arenaer for andre enn politikere.

De fleste i denne salen vil nok si at dette er riktig – slik må det være.     

Ordfører, Drammen kommune er i all stillhet i ferd med å utvikle en organisasjon og rolledeling som er unik. Vi går i høyeste grad foran og brøyter løype i et landskap som nasjonalt preges av litt forvirring. Jeg er sikker på at flere etter hvert vil avlegge oss et besøk for å se oss nærmere i kortene. Jeg er også sikker på at flere vil følge i den løypa vi er i ferd med å tråkke opp.  

En forutsetning for å rendyrke politikerrollen, få resultatområder er å få en kraftig oppgradering av eierrollen politisk og hos rådmannen. Vi må utvikle oss til å bli betydelig mer krevende eiere.

Jeg ser frem til det videre arbeid. Vårt folkestyre er nede i noe jeg håper blir en bølgedal. Færre medlemmer av politiske partier, færre som ønsker å ta et politisk engasjement osv. er kraftige varselsignaler som må møtes offensivt. Det føler jeg at vi nå bidrar til.

I dag er det interessant å se tilbake på ferden fra 1994. Kommunalt eierskap holder jeg foredrag om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s