Friheten må bæres videre

17. maitale, Bragernes Torg, Drammen 17. mai 2026

Fylkesordfører Tore Opdal Hansen

Kjære alle sammen.

Gratulerer så mye med dagen.

Det er noe helt eget ved å stå akkurat her, på Bragernes Torg, på nasjonaldagen.

Dette torget er et samlingssted i byens liv. Her har drammensere møtt hverandre i generasjoner. Og på 17. mai blir Bragernes Torg mer enn et torg. Det blir et bilde på fellesskapet vårt.

Det er en dag mange av oss bærer med oss fra vi var små, og som vi siden får oppleve på nytt gjennom egne barn, barnebarn og nye generasjoner.

Det er ingen tilfeldighet at barnetoget står så sterkt i Norge. I mange land vises makt fram med militærparader. Hos oss er det barna som går fremst.

Det sier noe vakkert om Norge.

Det sier at barna ikke bare er tilskuere til nasjonens historie. De er dem som skal føre den videre.

Men 17. mai er mer enn en tradisjon. Mer enn et vakkert barnetog med norske flagg og festpyntede barn. Mer enn en høytidsdag i kalenderen.

17. mai er dagen da vi feirer friheten, demokratiet og det samfunnet vi har bygget på disse verdiene.

Vi feirer Grunnloven, som ga Norge status som en selvstendig stat, la grunnlaget for demokratiet gjennom folkesuverenitetsprinsippet, og innførte maktfordeling mellom Stortinget, regjeringen og domstolene.

Vi feirer folkestyret, der makten utgår fra folket.

Vi feirer et land der vi kan si det vi mener, tro på det vi vil, stemme ved valg, organisere oss, leve frie liv og sende barna våre trygt ut i gatene med flagget i hånden.

For oss som har levd hele livet i etterkrigstidens Norge, er det lett å tenke at dette er normalt. At slik skal det bare være. At friheten er blitt en naturlov.

Men om vi går tilbake til krigens dager, så hverdagen i Norge ganske annerledes ut. For noen år siden hadde jeg gleden av å møte motstandsmannen Gunnar Mølsted. Møtet har gjort et sterkt inntrykk på meg. Gunnar var drammenser, født og oppvokst på Landfalløya. Han kom tidlig inn i motstandsarbeidet og deltok i kamper under krigen. I mars 1945 unnslapp han dramatisk en trefning ved Lille Nykjua i Finnemarka, der to andre motstandsmenn, Kjell Pedersen og Bjarne Nilsen, ble drept.

Han kom seg unna under ekstreme forhold, og fortsatte motstandsarbeidet helt fram til freden.

Hvorfor er det viktig å nevne Gunnar i dag?

Fordi mennesker som Gunnar Mølsted minner oss om at frihet ikke først og fremst er et ord.

Det handler om å stå opp for noe som er større enn en selv, også når prisen kan bli høy.

Vi som står her i dag, står ikke i de samme prøvelsene som hans generasjon gjorde. Heldigvis.

Kjære alle sammen.

Vi må ikke ta friheten for gitt.  Frihet er ingen naturlov.

• Den er vunnet.
• Den er forsvart.
• Og den må tas vare på.

Mange av oss husker optimismen da Berlinmuren falt. Vi trodde at friheten, demokratiet og det åpne Europa hadde fått et varig gjennombrudd. Og mye ble bedre. Europa ble friere. Flere land vendte seg mot demokrati, rettsstat og samarbeid.

Men historien tok ikke slutt.

Friheten vant ikke en gang for alle.

Som stortingspresidenten sa det i fjor: 17. mai er ikke bare feiring. Det er en årlig påminnelse om hva som må forsvares.

Det er kanskje nettopp derfor 17. mai også er en dag for ettertanke.

Det norske forsvarets motto: for alt vi har og alt vi er, har aldri vært viktigere i moderne tid.

For i en tid der verden rundt oss oppleves mer urolig, kjenner vi sterkere enn før hvor verdifullt det er å leve i et åpent, demokratisk og fredelig samfunn.

I dagene etter 17. mai skal jeg treffe to delegasjoner fra Ukraina, som er invitert hit av Drammen og Øvre Eiker kommuner. Kampen for frihet har kostet Ukraina dyrt. Mange har ofret mye, og altfor mange har ofret alt.

Derfor er det viktig for meg å si tydelig: Vi føler med dere, vi står sammen med dere, og vi har stor respekt for den kampen dere fører, ikke bare for deres egen frihet, men for vår frihet og verdier som også er grunnleggende for oss.

Dere kjemper ikke bare deres egen krig. Dere kjemper også vår krig. For det som står på spill i Ukraina, står også på spill for hele Europa: frihet, demokrati, suverenitet og retten enhver nasjon har til å velge sin egen fremtid.

Kjære alle på Bragernes Torg

Vi må ikke bli likegyldige. Vi må lære barn og unge at demokratiet ikke bare er noe vi har, men noe vi må bruke, delta i og ta ansvar for.

Demokratiet lever bare så lenge mennesker bruker det.

For demokratiet lever ikke bare i Grunnloven.

Det lever i hvordan vi møter hverandre.

I hvordan vi tåler uenighet.

I om vi lytter før vi dømmer.

I om vi bygger tillit eller mistenksomhet.

I om vi deltar, bryr oss og tar ansvar.

Her har vi en jobb å gjøre sammen.

Vi må aldri ta demokratiet for gitt, det er skjørere enn vi tror. I dag foregår mye av samtalen mellom oss i det digitale rommet. Sosiale medier gir oss en fantastisk mulighet til å nå ut, dele tanker, delta i debatten og være en del av fellesskapet.

Men den muligheten forplikter.

For ytringsfrihet betyr ikke at alt som kan sies, bør sies. Norsk lov skal selvsagt følges. Men et godt samfunn kan ikke bare bygge på det som er lovlig. Det må også bygge på det som er anstendig, sant og ansvarlig. Vi har også et ytringsansvar.

Ordene våre virker. Også når de skrives raskt på en skjerm. Også når de deles i sinne. Også når vi ikke ser mennesket som tar dem imot.

Derfor trenger vi mer vennlighet i hverdagen. Mer raushet når vi er uenige, vilje til å se mennesket bak meningen, lytte til andre syn enn vårt eget, heie på samfunnsdebatten og ikke kvele den gjennom mobbing og hatske kommentarer. Hva med de unge som skal bli fremtidens politikere, forsvare demokratiets prinsipper. Våger de?

Et godt demokrati trenger ikke bare frie ytringer. Det trenger også ansvarlige mennesker.

Det er lett å snakke om frihet som en rettighet. Og det er det. Men frihet er også ansvar.

Ansvar for rettsstaten.

Ansvar for sannheten.

Ansvar for menneskeverdet.

Ansvar for fellesskapet.

I vår tid handler det heldigvis sjelden om dramatiske valg. Oftere handler det om de små valgene vi tar hver dag: å stille opp, si fra, lytte, delta og behandle hverandre med respekt.

Derfor er 17. mai også en dag for å stille oss selv noen enkle, men viktige spørsmål:

• Hvordan tar vi vare på friheten i hverdagen?
• Hvordan lærer vi barn at ord er bedre enn vold?
• Hvordan gir vi neste generasjon ikke bare et rikt land, men et godt land?

Jeg tror mye av svaret ligger i det nære.

• I hjemmet.
• I skolen.
• I frivilligheten.
• I nabolaget.
• I lokalsamfunnet.
• I byen vår.

Drammen er en by med stolthet, historie og sterke fellesskap.

Drammen er ikke bare stedet vi bor. Det er stedet der livene våre møtes.

En by som har forandret seg mye, men som fortsatt bæres av noe grunnleggende: menneskene som bor her, arbeider her, bryr seg her og bygger byen videre sammen.

Noen har røtter her gjennom generasjoner. Andre har kommet hit senere i livet. Noen feirer kanskje Norge for første gang i dag.

På 17. mai står vi sammen under det samme flagget.

Det minner oss om at nasjonen ikke bare bygges av historie. Den bygges også av mennesker som velger fellesskapet hver dag.

Som fylkesordfører får jeg møte mennesker og lokalsamfunn over hele Buskerud. Fra byene til bygdene, fra fjorden til fjellet, ser jeg hvor mye kraft det ligger i det nære. I skoler, frivillighet, næringsliv, kultur, idrettslag og kommuner.

Det er der Norge bygges hver dag. Ikke bare i de store ordene, men i det stille arbeidet som binder oss sammen.

Takk til alle dem som i dag, kanskje uten store ord, bidrar til å holde samfunnet vårt oppe: lærere, foreldre og besteforeldre, frivillige, helsearbeidere, politifolk, soldater, ansatte i små og store virksomheter, folkevalgte og tillitsvalgte, og alle som hver dag gjør sin del.

For 17. mai handler ikke bare om at Norge ble fritt til å styre seg selv. Den handler også om hvilken retning vi velger som samfunn.

Gunnar Mølsted og hans generasjon visste hva det kunne koste å stå opp for friheten. Vår oppgave er en annen, men ikke mindre viktig: å bevare den, styrke den og gi den videre.

Derfor er dette en dag for glede. Men også for alvor. Ikke et tungt alvor, men et verdig alvor. Et alvor som gjør takknemligheten dypere.

For midt i alvoret skal vi også glede oss.

Gleden blir sterkere når vi forstår hva vi feirer.

Når vi i dag ser flaggene vaie over Bragernes Torg, når vi hører musikken, ser barnetoget og kjenner stemningen i byen, da skal vi glede oss.

Men vi skal også huske.

• at friheten ikke kom av seg selv.
• at demokratiet ikke varer av seg selv.
• at noen gikk foran og tok risikoen.
• at friheten vi har fått, må bæres videre av oss.

La oss derfor feire denne dagen med åpne hjerter.

Og med et løfte til hverandre om aldri å ta friheten for gitt.

Gratulerer med dagen, Drammen.

Gratulerer med dagen, Norge.