Hvordan skal Drammen bli i 2036?

Nå planlegger vi hvordan byen skal bygges videre og vi vil ha innspill. Vi stiller nå flere spørsmål enn vi gir svar. Våren 2015 skal Bystyret ta de nødvendige avgjørelser. Vi har heldigvis mye plass. Flere steder i byen har vi også arealer som er modne for transformasjon. Dette gir oss solid handlingsrom. Hvor og hvordan skal folk bo – hvor skal nye arbeidsplasser etableres i et 2036 perspektiv? Det er spørsmål som skal besvares. Vi arrangerer åpent møte.  Vi tar debatten nå.

Bystyret vedtok i juni i fjor kommuneplanens samfunnsdel med en ny bystrategi og perspektiv helt frem til 2036. Ifølge SSB kan Drammen forvente en befolkningsvekst på anslagsvis 25 000. Nå er vi i gang med arbeidet med kommuneplanens arealdel, og flere alternative strategier vurderes for å møte fremtidens vekst: En tett utbyggingsstrategi innebærer at nye boligprosjekter fortsatt vil komme i form C:UserslundDesktoperik Strømsø digramer 270110 Layout3 (1)av fortetting i sentrum og langs bybåndet – ikke minst langs elva. Det vil også kunne være aktuelt med fortetting i nær tilknytning til knutepunktene i bydelene. Dersom vi bygger like tett som på Grønland i hele bybåndet vil dette alene gi plass til et tilstrekkelig antall til å dekke hele behovet for nye boliger i perioden frem til 2036. En slik utbyggingsstrategi vil kunne være gunstig med tanke på å løse byens transportutfordringer. Mange vil ha gangavstand til arbeidsplassen eller til viktige kollektivknutepunkter. Men vil det tiltrekke de nye innbyggerne vi trenger flere av, unge mennesker og barnefamilier? Og vil et slikt utbyggingsmønster gi tilstrekkelig rom for møteplasser, rekreasjon og fysisk aktivitet for fremtidens bybefolkning? Neppe.

I en mer spredt utbyggingsstrategi vil mange nye boligprosjekter også komme i form av fortetting i bybåndet og langs elva og man vil bygge sentrumstett i transformasjonsområdene. Men dette kan kombineres med småhusfelt og eneboliger i ytre by, særlig med tanke på å dette kan være attraktivt for f.eks. barnefamilier. Dette kan forsterkes med fortetting ved knutepunktene i bydelene og langs viktige kollektivtraseer. For å møte befolkningsveksten må det bygges om lag 600 boliger hvert eneste år. Cirka 50 prosent av disse (eller 300) vil måtte være familieboliger.  Dersom disse i hovedsak skal bygges i nye områder vil dette utfordre markagrensa i de fleste bydeler. Det har allerede kommet arealinnspill fra grunneiere som vil flytte markagrensa dersom de blir realisert. Disse innspillene representerer i sum heller ikke tilstrekkelige utbyggingsarealer, gitt antatt behov for en tilvekst på om lag 300 familieboliger per år. Det vil være behov for ytterligere 1 500 til 2 000 familieboliger, noe som vil øke presset på markagrensen og således medføre at byen brer seg utover. Er det ønskelig? Neppe.

En kombinert utbyggingsstrategi tar i bruk de beste virkemidlene fra både en tett og en spredt strategi. Dette gir en variert bolig- og næringsutvikling i  bybåndet og langs elva, men også i bydelene. Det innebærer fortetting av knutepunkter og fortsatt fortetting og utvikling innenfor allerede etablerte småhusområder. Gjennomføring av en slik utbyggingsstrategi krever overordnede områdeplaner for de ulike transformasjonsområdene, hvor næringsområder og ”byutviklingsområder” er nærmere definert og avgrenset. Er dette veien å gå? Kanskje.

Hvor høyt skal det bygges i Drammen? Et stadig økt behov for boliger og næringslokaler samt olass til uterom og aktivitetsarenaer nødvendiggjør en bedre utnyttelse av tilgjengelige arealer, med mindre det skal legges til rette for byspredning inn i markaområdene. Bedre utnyttelse kan realiseres gjennom tettere bebyggelse og/eller ved å bygge høyere. Dagens høyhus i Drammen betyr bygninger fra 11 til 15 etasjer, og det er fortsatt ganske få av dem i byen. Men bør det bli flere? I sentrumsplanen er det nedfelt generelle bestemmelser for byggehøyde begrenset oppad til fra tre til seks etasjer, avhengig av hvilken del av sentrum det er snakk om. Sentrumskvartalene har smale gater og små kvartaler slik at økt byggehøyde her fort kan bli trangt og mørkt og dårlig. Bør det derfor i hovedsak være som i dag? Sett i lys av den rivende utvikling Drammen er inne i kan det være naturlig å vurdere å tillate høyere hus i utvalgte områder der det ligger til rette for dette, for eksempel i tilknytning til knutepunkt og bydelssentra. Vil vi det? Høyhusbebyggelse vil kunne skape utfordringer i forhold til byform, bystruktur, lokalklima, lys/skygge og tilgrensende byrom og andre omgivelser. Det å innføre bygg av en helt annen skala enn tidligere, endrer byromsituasjonen. Vil vi det?

Fortetting i sentrum og sentrumsnære områder er ikke utelukkende avhengig av massiv blokkbebyggelse. Nye måter å bygge på vil kunne gi nye typer uterom. Det kan for eksempel legges til rette for etablering av townhouse-bebyggelse, en form for bymessige rekkehus i bykvartaler. Slik bebyggelse vil kanskje være mer attraktiv for barnefamilier enn det vanlige leiligheter er. Storgårdskvartal er en annen type byboliger som i dag ikke representert i Drammen. Denne typen bebyggelse vil kunne gi effektiv arealutnyttelse med mange boenheter og samtidig tilføre nye grønne områdekvaliteter med nye uteromstilbud. Storkvartal vil kunne egne seg godt i tilknytning til flere av knutepunktene i bydelene, men også i bybåndet. Er dette noe for Drammen?

Alt dette og en rekke andre spørsmål skal vi ta stilling til i månedene som kommer og i åpne møter de nærmeste dagene. Kommunen ønsker at innbyggerne medvirker i prosessen. Det er viktig med dialog og engasjement, og her vil det være delte oppfatninger. Debatten om byens fremtidig utvikling går nå. Bli med. Vi tar debatten.

Blogglisten hits

2 Comments

Legg igjen en kommentar

  1. Jeg er sterkt imot høyhusbebyggelse i Drammen sentrum. Som du skriver ergatene smale og dette vil gjøre byen til et mørkt sted å være. Hvem vil gå i gater som så og si er mørklagte hele dagen. Både Nedre og Øvre Storgt er allerede nå altfor mørke. Det samme kan sies om Torggt. Hvis utbyggerne får tillatelse til å bygge i høyden, vil vi ende opp med en utrivelig by. Bare Torget vil være lyst. Jeg er positiv til mer utnyttelse av arealet i sentrum. Men ikke bygninger høyere enn 5 etasjer og da mener jeg 5 etasjer inklusiv evnt. Tekniske rom. Byen er blitt fin den, men ikke ødelegg den med å bygge høyhus. Se på Oslo. Ikke mye lekkert der. Mørkt og trist i gatene mellom blokkene. Finn på noe annet. Og hvorfor i alle dager skal Drammen bli så himla stor? Lider dere av stormannssyken?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s