Alternativ virkelighet

Litteraturen har gjennom år beriket våre liv. En skal ikke skru tiden så mange år tilbake før TV, video og data var ukjente formidlingskanaler. I dag får vi presentert en virkelighet og fantasi, gjennom visuelle medier som er betydelig sterkere enn det skrevne ord, og betydelig sterkere enn det de godt voksne opplevde i sin ungdom. Hvor går grensen for hva den enkelte kan gjøre uten å bli sensurert og samfunnets krav til at grunnleggende verdier er respektert og holdes i hevd?

Vi må ha visse grenser og normer å leve etter. Vi må være oppmerksomme når grensene flyttes. I dag er det et konstant press mot grensestolpene, selv om styrken varierer. Grenser flyttes uten at vi er oppmerksomme på det, fordi utviklingen går i et raskere tempo enn de fleste av oss har mulighet til å følge. Viritual Reality – eller alternativ virkelighet, som vi kan kalle det – gir datateknikken og livet en ny dimensjon, bokstavelig talt. Ved å iføre seg datautstyr er det mulig å tre inn i en tredimensjonal fantasiverden langt fra hverdagens trivialiteter. Bortsett fra å få søvn og mat i den virkelige verden, kan man tilbringe resten av tiden i en alternativ virkelighet. Teknologien presenteres i disse dager. Den vil gi nye store muligheter, som det i dag er vanskelig å ha full oversikt over. Bare innen områdene opplæring, utvikling og konstruksjon kan en ane store nytteverdier.

I fremtiden vil simulatortrening bli et begrep med et helt annet innhold enn det vi kjenner i dag. Bedrifter, forskere m.fl. har fått et nytt redskap. Privatpersoner har fått en ny fritidsaktivitet som sprenger grenser i forhold til det som tidligere var mulig. Denne teknologiske utvikling nødvendiggjør at vi bevisstgjøres i, og trekker i gang en debatt rundt, mulighetene og problemstillingen mot grensesetting.

I den grad det kan reguleres, bør grensene for «alternativ virkelighet» tilpasses det nivå vi har på annen formidling. Grovt sett kan problemstillingen belyses i følgende: I en bok kan du lese om et drap. På film/video kan du se det. I datanyvinningen «alternativ virkelighet» kan du selv utføre det. Det blir i sterkeste laget, når en gis mulighet til å utføre drap i simulator med seg selv som hovedrolleinnehaver, og hvor skillet mellom fantasi og virkelighet er minimalt. Det er også et stort tankekors at vi i stadig økende grad får presentert «underholdning» hvor vold er en selvfølgelig måte både å løse problemer på og å underholde seg på.

I en tid hvor stadig flere er ensomme, hvor nettverket er svakere, kan fritidsbruken av «alternativ virkelighet» bli en form for erstatning for stadig flere. Vil det om noen år gå så «langt» at det offentlige eller familien gir de eldre sin egen «alternative virkelighet», slik at de kan leve i en syntetisk verden, som «erstatning» for mellommenneskelige forhold og for at de ikke skal føle seg «ensomme»? Det er skremmende perspektiver. Fjernsynet har fengslet de fleste av oss. Hva om du kan bli aktør i en «virkelighet» sammen med skuespillerne i Dynastiet, Santa Barbara, Paradise Beach eller i skrekk eller voldsfilmer for den sakens skyld. Leve sammen med dine «helter» i en fantasiverden?