Nye kommuner – hvordan?

Innbyggerne trenger en ny og fremtidsrettet kommune med god størrelse og funksjonelle grenser. Med nye oppgaver som gjør at vi kan se enda flere oppgaver inn i en helhetlig sammenheng. Kollektivtrafikk og Videregående skole er begge eksempler på det.

For de fleste innbyggere, og for næringslivet, spiller kommunegrenser liten rolle. Næringslivet, som ser oss utenfra, er de første som merker uheldige virkninger av mangel på helhet i kommunal planlegging. De er tydelig på at det er nødvendig å gjøre noen grep.

Vi blir flere, vi blir eldre og vi flytter mer – og flyttetendensen går i retning av sentrale strøk, som for eksempel til oslo- eller drammensområdet. Den fremtidige kommunestrukturen må svare på at vi blir mange flere i vårt område. Hvordan skal vi kunne bygge gode og spennende lokalsamfunn og hevde oss i konkurransen med andre deler av landet?

Det er bred politisk enighet i Stortinget om en kommunereform, tross nyanser. Det nye kommunekartet vil bli besluttet av det Stortinget vi har i dag. Det blir ikke noe nytt valg i mellomtiden. Dette kan man ikke velge seg bort fra og det er ikke et alternativ å tenke at alt kan fortsette som før. Regjeringen har for eksempel varslet en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og kommunene vil måtte tilpasse seg en ny virkelighet. Alt tyder på at Drammen etter kommunereformen vil bli en del av et større geografisk område. Hvis vi ikke tar debatten lokalt vil vi miste innflytelse på prosessen.

Regjeringen har satt fire overordnede mål for kommunereformen:
• Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
• Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
• Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
• Styrket lokaldemokrati
Det er viktig at en ny kommune blir bedre for innbyggerne. Kommunereformen er en velferdsreform og en demokratireform. Den nye kommunen skal bli bedre og kanskje annerledes enn det vi kjenner i dag. Fremfor alt må det legges til rette for at den nye kommunen styres på en måte som ivaretar behov for lokal identitet. Det siste blir viktig.

Prosessene
Arbeidet med kommunereformen skal gi gode svar på kompliserte spørsmål. Vi skal ha et bredt anlagt utredningsarbeid og en god og åpen prosess. Det vil gi legitimitet til og oppslutning om resultatet.

I en så viktig sak er det naturlig at folk har ulikt syn og ulikt utgangspunkt for debatten. En god prosess krever at vi går inn i problemstillingene uten absolutter. Vi skal være ydmyke og starte med å stille spørsmålene, og så skal vi bruke tid på å finne svarene. Hensynet til innbyggerne og næringslivet vil måtte veie tyngst.

Regjeringen har gitt en tidsplan som legger til rette for at Stortinget kan fatte endelig vedtak om ny kommunestruktur i juni 2016. Innenfor denne tidsrammen skal vi skynde oss – skynde oss langsomt og grundig.

Dersom Drammen kommune imidlertid blir enig med én eller flere av nabokommunene om frivillig sammenslåing til en ny kommune, vil bystyret fatte vedtak om dette senest i desember 2015. Vi må derfor brette opp ermene, det er ikke mulig å hvile seg til et godt resultat. Fylkesmannen i Buskerud har oppfordret Drammen til å være en motor i utviklingen.

Allerede 24. juni ble det avholdt et møte mellom fylkesmennene i Vestfold og Buskerud og Svelvik, Sande og Drammen kommuner for å drøfte hvordan arbeidet bør legges opp. Det samme var tema da jeg som ordfører i Drammen 18. august var vertskap for ordførerne i kommunene i drammensområdet, i tillegg til Asker og Bærum.

Flere mulige løsninger
Flere ulike løsninger for ny kommunestruktur bør utredes for å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Før dette arbeidet er gjort er det derfor vanskelig å definere hva som kan være mest aktuelt. Alle følgende alternativer er imidlertid mulige:

Status quo:
Alle parter er enige om at det ikke er behov for noen endringer i dagens kommunegrenser.

Sammenslåing:
Kommuner ønsker å gå sammen med Drammen om en ny kommune, eksempelvis Sande og/eller Svelvik.

Sammen om en ny kommune i regionen:
Flere kommuner i drammensområdet velger å gå sammen om å etablere en ny kommune med nye og utvidede oppgaver.

Fra flerkommune til bykommune:
Byområdet Drammen er i dag fordelt på flere kommuner. Det kan tenkes tilpasninger for å sikre at byen og kommunegrensene sammenfaller. Her vil resultatet av de lokale prosessene om frivillig kommunesammenslåing kunne spille en rolle.
Medvirkning
I en sak som har så stor betydning for byens og regionens utvikling må kommunens ulike politiske fora trekkes løpende inn i debatten.

En ny kommune i drammensområdet vil kunne lede til betydelige endringer for ansatte. Arbeidet med kommunereformen vil derfor settes på dagsorden i faste møter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud.
Det arbeidet som skal gjøres frem til Stortinget gjør sitt endelige vedtak er viktig. De valgene vi gjør nå vil stake ut retningen for vår region for flere tiår fremover.
Det vedtaket bystyret skal fatte senest i desember 2015 skal fattes på best mulig grunnlag. Vi gjorde gode erfaringer under arbeidet med bystrategien. Innbyggerne var engasjert i prosessen. Engasjement og medvirkning er minst like viktig nå. Regjeringen har signalisert at det vil bli utarbeidet en standard spørreundersøkelse til bruk i alle kommuner slik at innbyggernes syn kan fanges opp.
I tillegg vil kommunen se til at alle dokumenter legges lett tilgjengelig på kommunenes nettsider. Det vil også bli vurdert ulike tiltak for at organisasjoner, lag og foreninger eller enkeltpersoner skal kunne gi direkte innspill – via nettsidene, sosiale medier m.v.

Når vi nå setter oss ned sammen med representanter for nabokommunene er vi i Drammen bevisst på at vi møtes som likeverdige parter. Ingen skal spise noen og ingen skal bli spist. Men sammen vil vi drøfte hvordan vi kan skape noe nytt og bedre og vi vet at det krever klokskap.