Om å ha og ta ansvar

Dagens leder i DT minner meg om sofademokraten, som i Rolv Wesenlunds skikkelse synset om aktuelle saker med lite kunnskap og sterke meninger. Det er greit når det går på sak, men det blir mer problematisk når det går utover noen. I dette tilfelle meg.

Vedkommende som har skrevet lederen kan neppe ha lest rapporten eller fått med seg min redegjørelse for bystyret i november 2013. I Drammens Tidendes leder kommer følgende statement: «Ledelsen hadde tjent på å formidle at man har lært av de feil som er begått, i stedet for å glede seg over frifinnelsen.» Det er spesielt å måtte gjenta, overfor en som burde vite, at jeg har tatt ansvar, har iverksatt tiltak på bakgrunn i avdekkede feil og i tillegg er glad for at Kontrollutvalgets grundige rapport ikke har funnet noe kritikkverdig.

Hovedpoenget i lederen er at man som leder har like mye ansvar selv om man går skyldfri i en gitt sak. Det er vanskelig å være uenig i det. Men at ansvar ikke har vært en del av saken er jo direkte feil. Som jeg sa i bystyret på tirsdag har jeg ansvar og tar ansvar hver eneste dag.

Lederen stiller et helt unødvendig spørsmål: «Hvorfor var dokumentene holdt skjult? Skyldtes det manglende rutiner, slik kommunen hevdet, eller var det bevisst underslag av informasjon?» Det bør nå være klart for de fleste at det dels var dårlige rutiner og dels ulikt syn på det juridiske mellom kommune og fylkesmann. Det var ikke bra. Derfor er det gjort noe med det.

Det skulle også være unødvendig, men tydeligvis nødvendig, å minne om min redegjørelse for saken i november 2013 der jeg bl.a. sa:

«Jeg tar kritikk for behandlingen av denne saken, og jeg tar kritikken på alvor. Jeg tar på meg ansvar for at det iverksettes flere tiltak for å forhindre at vi skal komme i samme situasjon senere. Jeg er opptatt av at vi lærer av de erfaringer vi høster.

Når det reises spørsmål om åpenhet i kommunen, er det også mitt ansvar å sørge for at bystyret får grunnlag for en god diskusjon. Rådmannen legger frem sak om åpenhet i februar 2014. Fylkesmannens vedtak gir grunnlag for læring og tilpasning av fremtidig praksis. Jeg har etter beste evne forsøkt å gi bystyret god og presis informasjon gjennom svar på de spørsmål jeg har fått, og de uttalelser jeg har gitt til media. På grunn av de ulike spørsmål som saken reiser, så er også jeg opptatt av å få min rolle i saken belyst av en uavhengig instans.

På denne bakgrunn legger jeg til grunn følgende oppfølging av saken:

• Saken oversendes kontrollutvalget for vurdering.
• Drammen kommune anmoder Fylkesmannen om møte om saken for å sikre felles forståelse og fremtidig praksis.
  • Rådmannen foretar en gjennomgang av rutiner og praksis, herunder kompetanseutvikling i alle relevante ledd i organisasjonen
  • Sak om åpenhet fremmes som planlagt.»

Det er vel ganske vanskelig å tolke dette som noe annet enn at jeg tar politisk ansvar for det som skjedde. Slik sett slår ikke dagens leder fast noe annet enn det jeg selv ga uttrykk for 26.11, men det forbigås i taushet.

Mitt innlegg i Bystyret og leder i DT:

I Bystyremøtet nå i september sa jeg bl.a:

«Som ordfører og øverste politiske leder har jeg ansvar og jeg tar ansvar hver dag. Det som kan slås fast var at kommunen hadde for dårlig praksis rundt journalføring av e-poster. Kommunen har tatt lærdom av dette og har skjerpet sine rutiner og drevet utstrakt kursing i blant annet Offentlighetsloven. Kommunen har også hatt god dialog med Fylkesmannen i praktiseringen av Offentlighetsloven. Vi har behandlet sak om åpenhet i Bystyret. Dette tok jeg ansvar for gjennom min redegjørelse for Bystyret i november 2013 som hadde fire oppfølgingspunkter.

Jeg setter pris på at Kontrollutvalget har gått grundig inn i min rolle i den såkalte ”First House-saken». Det har vært helt nødvendig. Som ordfører har det vært viktig for meg å få en uavhengig gjennomgang av de påstander som ble framsatt blant annet i media, om manglende åpenhet og bevisst tilbakeholdelse av informasjon i forbindelse med at kommunen engasjerte First House i arbeidet med å få etablert et nytt sykehus i Drammen.

Buskerud kommunerevisjon har i sin rapport til Kontrollutvalget ikke funnet noe kritikkverdig ved min rolle i saken. Det er ingen tvil om at det har vært belastende for meg som ordfører å ha blitt beskyldt for bevisst å servere usannheter til politiske organ. Likeledes prøvd å holde ting hemmelig, som skulle vært offentlig, for media og befolkningen i Drammen. Det har jeg aldri gjort, og det er jeg glad for at rapporten fra kommunerevisjonen nå slår fast.»

Fra DTs leder i dag:

De sterke følelsene var ikke overraskende ettersom Aps gruppeleder i denne saken har beskyldt ordføreren for å lyve, et begrep som ikke hører hjemme i den offentlige debatt. Ap trakk ikke denne beskyldningen tilbake, til tross for at ordføreren nå er frikjent for alle anklager etter to til dels omfattende revisjonsrapporter. Imidlertid har rapportene den åpenbare svakhet at de ikke skiller mellom skyld og ansvar, og det er påfallende at dette aldri har vært debattert i noen av de fora rapportene er behandlet.

Essensen i First House-saken er omtrent slik: Drammen var i ferd med å miste sykehuset og engasjerte et PR-byrå for å markedsføre Brakerøya som sykehustomt. Møter fant sted og dokumenter ble produsert, men innsyn ble nektet. Etter klager ble dokumenter offentliggjort, og etter en stund dukket plutselig enda flere dokumenter opp. Offentlighetsloven var brutt og ordføreren måtte beklage at han feilinformerte om hvor mange dokumenter som fantes, og dermed også hva de inneholdt.

I denne delen av prosessen skrev Drammens Tidende en rekke artikler om den såkalte First House-saken. Det skyldtes blant annet at saken berørte et av medienes samfunnsoppdrag, nemlig åpenhet i forvaltningen og deltakerdemokratiets vilkår. Da saken var på det heteste, oppsto det naturlig nok rykter:

Hvorfor var dokumentene holdt skjult? Skyldtes det manglende rutiner, slik kommunen hevdet, eller var det bevisst underslag av informasjon?

Både ordfører Tore Opdal Hansen og rådmann Osmund Kaldheim er nå renvasket i First House-saken. Det er ikke funnet noe kritikkverdig, refererer ordføreren. Lettelsen er forståelig, og for byen er det godt at rotet skyldtes arkiveringsfeil og ikke onde hensikter. Likevel: Var det ikke kritikkverdig å tilbakeholde dokumenter, bryte offentlighetsloven og fortelle politikerkolleger halvsannheter? Var det ikke kritikkverdig at Drammen kommune hadde for dårlige arkivrutiner? Nei, for ifølge rapportene var ikke dette noe ordfører og rådmann personlig kunne klandres for.

Alle som har en smule kjennskap til politikk og næringsliv vet at det er forskjell på personlig skyld og et overordnet ansvar. En politisk toppleder har ansvaret for å formidle korrekt informasjon til folkevalgte, uavhengig av om han selv er feilinformert. Og en rådmann har ansvaret for at arkivrutinene er i orden, uavhengig om feilen er begått av en underordnet. Derfor hadde ledelsen i Drammen kommune tjent på å formidle at man har lært av de feilene som ble begått, slik at de ikke skal gjenta seg – i stedet for å glede seg over frikjennelsen. For ansvaret for de feil som ble begått, kan en ikke løpe fra.

Ledelsen hadde tjent på å formidle at man har lært av de feil som er begått, i stedet for å glede seg over frifinnelsen.