Osloregionen er i sterk vekst og ett av bystyrets mål er at Drammen skal ta sin del av den veksten, vekst i folketall og vekst i nye arbeidsplasser. I løpet av de siste 10 årene har byen fått om lag 10 000 flere innbyggere, men bygging av nye boliger har ikke økt tilsvarende.
Basert på prognoser fra Statistisk sentralbyrå ser det ut til at Drammen vil vokse med ytterligere 25 000 innbyggere de neste 25 årene, ett tusen nye drammensere hvert år. Byens befolkningsvekst tilsier en boligproduksjon på mellom 600 og 700 enheter hvert år. Det har vi plass til i byen, men en slik vekst betyr også at vi må legge til rette for etablering av 12 500 nye arbeidsplasser for å holde balansen mellom bosatte og sysselsatte.
Kommuneplanens arealdel er verktøyet
Kommuneplanens arealdel gir retningslinjer for hvilke arealer som skal benyttes til ulike formål, til boliger, til næring og industri eller til friområder. Bystyret vedtok i 2013 en ny bystrategi: Drammen 2036 – større, smartere og sunnere. Forslag til kommuneplanens arealdel bygger på bystrategien og legges nå ut til offentlig høring. Det nye planforslaget bygger på tidligere dokumenter, som kommuneplan for Drammen 2003-2014 og Sentrumsplanen, men kjennetegnes også av viktige mål som er nedfelt i bystrategien.
De nye hovedgrepene er:
Flerkjernet byutvikling
I forrige kommuneplan ble det lagt sterkest vekt på fortetting i sentrum og langs bybåndet. Boligbygging i bydelene har de senere årene vært relativt begrenset. Nå tar vi steget videre og tar, gjennom forslag til arealplan, sikte på at byen skal vokse og utvikles, også i bydelene. Mange ønsker å flytte til Drammen, men ikke alle ønsker å bo i leilighet i sentrum. Det må vi ta hensyn til når vi planlegger byen for fremtiden.
Bygger opp under kollektivtrafikken
Det er plass til nye boliger både i sentrum og i bydelene, men mange av de nye arbeidsplassene vil bli lokalisert nær sentrum med god tilgang til trafikknutepunkter. En stor del av våre nye innbyggere vil ha sitt daglige arbeid ved slike arbeidsplasser, eller i nabokommuner. For å sikre en miljøvennlig byutvikling og at byen ikke skal kveles av stadig større trafikk vil vi etablere et styrket kollektivtilbud til og fra bydelene, som gjør det lett og attraktivt å velge kollektivtransport.
Knutepunktutvikling
Et sentralt virkemiddel for å kunne gi innbyggerne et bedre kollektivtilbud er utvikling og forsterkning av trafikknutepunkter. I sentrum har vi effektive knutepunkter for kollektivtrafikk på Strømsø, Gulskogen, Brakerøya og på Bragernes torg. Styrking av eksisterende knutepunkter i bydelene og etablering av nye vil bidra til effektiv og miljøvennlig transport til og fra arbeidsplasser og servicefunksjoner i sentrum.
Styrking av bydelssentre
Det er naturlig at trafikknutepunkter i bydelene lokaliseres til bydelssentre. Boligutvikling i bydelene bør derfor først og fremst skje i områder med rimelig nærhet til bydelssenteret, helst med gangavstand til et godt kollektivtilbud. For ytterligere å styrke bydelssentrene åpner planforslaget for å vurdere nye typer bebyggelse med for eksempel flere etasjer enn vi har vært vant med i bydeler i Drammen. Dette foreslås dels for å kunne utvikle boligprosjekter i nærhet til knutepunktene, men også for å kunne gi rom for flere viktige servicefunksjoner ute i bydelene. Det må være et mål at de som bor i bydelene skal få utført flest mulig av sine nødvendige ærend i det daglige uten å måtte reise til sentrum.
Økt boligmangfold
En betydelig del av veksten i boligbebyggelse i Drammen har de siste 10 årene kommet i form av leiligheter i sentrum eller i sentrumsnære områder. Dette har vært riktig, ikke minst som et virkemiddel for å vitalisere Drammen sentrum, noe alle drammensere tjener på.
Nå vet vi imidlertid at vi står foran en storstilt utvikling i mange deler av byen, også utenfor det vi i dag definerer som sentrum. Det er nok å nevne det som er under utredning og planlegging ved Travbanen/Berskaug, Sundland, Gulskogen Nord og Gulskogen Vest. Her skal vi legge til rette for en variert boligutvikling med boliger i ulike prisklasser, slik at alle har anledning til å skaffe seg en egnet bolig i byen.
Det nye forslaget til kommuneplanens arealdel gir rom for utvikling av mellom 7 000 og 8 000 nye boliger. Dette kommer i tillegg til det potensialet som allerede ligger i gjeldende arealplan, tilsvarende 6 000 boliger. Planforslaget gir mulighet for å supplere boligmangfoldet i regionen, i bybåndet og i bydelene. Det kan dreie seg om urbane boliger tilpasset barnefamilier men også andre grupper, sentrumsboliger, bolighøyhus i bydelssentra, småhus og ny boligutvikling i tilknytning til idrettsparker, bydelsparker mv.
Drammens gode omdømme i dag skyldes ikke minst vår langsiktige satsing på byutvikling med kvalitet gjennom systematisk arbeid med utvikling av gode byrom, parkanlegg, aktivitetsarenaer og møteplasser. Vi har hele tiden anstrengt oss for å legge vekt på miljøkvalitet. Dette har bidratt til å gjøre byen mer attraktiv både for egne innbyggere, innflyttere og tilreisende. Videre vekst gir tettere bruk av byrom, noe som setter enda større krav til utvikling av omgivelseskvaliteter.
Det skjer mye i Drammen og arbeidet med å ferdigstille kommuneplanens arealdel er noe av det viktigste vi gjør akkurat nå. Planforslaget ligger ute til høring frem til 15. februar 2015. Vi skal arrangere bydelskonferanser og temadager. Si din mening,- det er nå du har muligheten til å påvirke hvordan vi skal utvikle Drammen mot 2036.
Tore Opdal Hansen 