Fattigdom står høyt på dagsorden i Drammen

Barnefattigdom og levekår generelt har vært i fokus i Drammen i flere år, også i forkant av kommunestyrevalget i 2011. I Drammen er det også tatt en rekke grep for å avhjelpe følgende av fattigdom:

• ”Fra leie til eie” – et prosjekt hvor kommunen bidrar til at beboere i kommunal utleiebolig kan kjøpe boligen de bor i eller en annen bolig i det private markedet. For dette har Drammen kommune mottatt Statens pris for boligsosialt arbeid.
• Gratis barnehage til alle barn i familier med lav inntekt fra 1. oktober 2014. 468 barn i Drammen har nå gratis barnehageplass.
• Sommerskole for å sikre et aktivitets- og læringstilbud for elever som har behov for det om sommeren.
• Utlånsordning for sportsutstyr ved skolene for de som ikke har eget slikt utstyr
• Som en del av områdeløftet Fjell 2020 er det etablert en rekke aktivitetstilbud for barn og unge på Fjell.

Dette er tiltak som utjevner sosiale forskjeller og som helt sikkert bidrar til økt livskvalitet for de som drar nytte av dem. Vi kan kalle dette for kompenserende tiltak, tiltak som gjør livet enklere for familier med lav inntekt. Slike tiltak skal vi fortsette med og videreutvikle. Men antallet fattige (og fattige barn) øker i Drammen på grunn av tilflytting av fattige. At det også øker i andre sammenliknbare kommuner er en mager trøst og gir oss ingen grunn til å ta lett på situasjonen.

Bystyret i Drammen skal 16. juni behandle Levekårsplanen. Som en del av planen er det utarbeidet et omfattende faktagrunnlag. Tallene som fremkommer her viser at Drammenssamfunnet har betydelige utfordringer når det gjelder levekår. Levekårsutfordringer berører i høyeste grad også barn og antallet barn i Drammen som lever i familier med lav inntekt er økende.

Fattigdom kan ikke bekjempes eller motvirkes ved å lindre symptomene. Det er derfor nødvendig å gå til roten av problemet. Fattigdom skyldes ganske enkelt at en del innbyggere har for lav inntekt. Det er ikke slik at drammenserne generelt har blitt fattigere, men det er en betydelig innflytting av familier med lav inntekt. Vår utfordring er å bidra til å endre forutsetningene, slik at flere familier får en inntekt de kan leve godt av. Det er her Levekårsplanen viser retning og peker på mulige tiltak.

Veien ut av fattigdom går gjennom kvalifisering og arbeid. I fattige familier er utdannelsesnivået lavere og arbeidsledigheten større. Fattigdom går derfor gjerne i arv til neste generasjon. Det er dette som må brytes, og da er det helt nødvendig å tenke langsiktig. Vi har allerede etablert noen tiltak i Drammen:

• Det drives en aktiv rekruttering av barn til barnehage, for at alle barn skal være godt forberedt på skolestart og således ha bedre forutsetninger for å lære.
• Norges Beste Skole og Norges Beste Barnehage slås nå sammen til ett felles kompetansesenter for å sikre faglig utvikling og etterutdanning av lærere, førskolelærere og andre pedagogiske medarbeidere. Målet er en barnehage og en skole som utgjør en forskjell og som løfter elevene og gir dem et bedre utgangspunkt og som bidrar til å redusere frafallet i videregående skole.
• Jobbsjansen er et prosjekt som retter seg mot innvandrerkvinner med sikte på at de skal kunne bli kvalifisert til å gå ut i arbeidslivet.

Dette kan vi kalle for korrigerende tiltak, tiltak som endrer forutsetningene og som kan bidra til å fjerne årsakene til fattigdom. Alt dette kan vi være fornøyde med, og vi kan dokumentere at det virker. Men det er ikke nok. Levekårsplanen peker på ulike tiltak og her skal jeg begrense meg til ett: NAV skal, gjennom prosjektet ”Tett på – kvalifisert til jobb ”, være tettere på og følge opp arbeidssøkere helt til de har kommet i arbeid. Hver veileder i NAV skal ha færre personer å følge opp slik at arbeidssøkerne får tilstrekkelig individuell oppfølging. Økt bemanning på NAV for å få folk i jobb. Det er beregnet at det trengs 23 nye årsverk med en brutto utgift på om lag 14 millioner kroner for å realisere prosjektet. Det vil vise seg å være en god investering.

Drammen har god tilgang på et bredt spekter av arbeidsplasser. Utfordringen er kvalifisering av arbeidssøkere og god formidling til jobb. NAV vil trekke næringslivet i Drammen inn i utformingen av prosjektet.

Dette er en investering i folks fremtid og i kommunens fremtid. Å ha et arbeid å gå til – å ha kolleger og å være til nytte gir i seg selv økt livskvalitet for den enkelte. I tillegg gir det grunnlaget for økt inntekt.

Jeg hadde for en tid siden gleden av å være til stede da ”Den rauseste sjefen” i Drammensområdet ble kåret. Den prisen gikk til en leder i en privat bedrift som aktivt jobber for å gi en sjanse til de som har et hull i Cv-en. Denne lederen var den rauseste denne gangen, men er slett ikke et enestående eksempel. Det er flere ledere i det private som har oppdaget at de aller fleste mennesker har ressurser som kan komme bedriften til gode. Denne kåringen var et samarbeid mellom NAV-kontorene i Drammensområdet og Drammen Næringslivsforening. Det er løfterikt at arbeids- og velferdstjenestene kobles tettere til næringslivet. Det er der de fleste arbeidsplassene er. Og på samme måte som det ”trengs en hel landsby for å oppdra et barn” trengs hele bysamfunnet for å motvirke årsakene til fattigdom.