Arbeiderpartiet lanserer gammel tanke i nytt program. Det fikk Fredrik A. Haaning og meg til å mene litt rundt tematikken.
Når en ser på boligpolitikken gjennom årene kan en se at den har vært i sterk utvikling. I etterkrigstidens Norge var det en skrikende mangel på boliger til en sterkt økende befolkning. Store barnekull i slutten av 1940-årene og på 1950-tallet gjorde situasjonen enda mer prekær. Det ble derfor igangsatt mange store tiltak for å avhjelpe situasjonen både på 1950- og 1960-tallet.
Ett av tiltakene var opprettelse av kommunale tomteselskap som hadde som oppgave å erverve uregulert tomtegrunn fra private, regulere og utvikle disse områdene og arealer kommunene allerede eide, til bolig- og næringsformål. Tanken var i utgangspunktet god og medførte, sammen med andre tiltak, en vesentlig utbygging helt ut på 1980-tallet.
Bakdelen var imidlertid at private eiendomsbesittere med uregulerte områder fikk henvendelser fra tomteselskapene om at de var interessert i å kjøpe arealer for en «billig» penge og kunne få gjennomført en regulering som privatpersonen ikke ville få til.
En ren kobling mellom kommunen som eiendomsutvikler og premissleverandør (reguleringsmyndighet). Dette førte til at mange private grunneiere så det som hensiktsmessig å selge billig til tomteselskapet fremfor og ikke få noen ting.
Tomteselskapene gjennomførte deretter regulering og kunne utparsellere tomter som deretter ble solgt «billig» til noen utvalgte personer. Det var viktig å ha gode kontakter, lang botid i kommunen etc. Å få tildelt en kommunal tomt var som å vinne i tipping.
Etter noen få år kunne man selge boligen og tomten med en god fortjeneste.
Samtidig eksisterte det prisregulering på leiligheter både når det gjaldt omsetning av andelsleiligheter og leiepriser. Prisregulering på andelsleiligheter ble avskaffet i perioden 1982 til 1988. Offentlig regulering av husleie ble først avviklet i sin helhet i 2010(for leiegårder oppført før 1940).
Alle som husker boligmarkedet fra denne tiden vet at det i stor utstrekning ble operert med «penger under bordet». Altså et lovverk som nærmest oppfordret til svart økonomi.
De kommunale tomteselskapene ble for det meste nedlagt/avviklet eller gikk konkurs på slutten av 1980 – tallet og begynnelsen av 1990 – tallet. Eiendomsselskapet i Drammensregionen gikk konkurs. Samfunnet hadde endret seg. Det var ikke lenger behov for gamle, utdaterte løsninger med prisregulering og forfordeling.
I vår region har vi kommunalt tomteselskap i Øvre Eiker (Eiker Eiendomsutvikling AS) og i Kongsberg. I Øvre Eiker har selskapet store økonomiske utfordringer og i Kongsberg omdannes selskapet i stor grad til et eiendomsutviklingsselskap.
Arbeiderpartiet vil ha tomteselskap i Drammen. Det henvises fra Arbeiderpartiets side til det kommunale tomteselskapet i Sandnes kommune, syd for Stavanger. I motsetning til Drammen disponerer Sandnes kommune store, egne arealer som egner seg for utbygging og de trenger derfor ikke og «stjele» fra private grunneiere.
Den tiden bør være forbi da samfunnet aksepterer at eiendom «tas» fra noen få og gis til noen få utvalgte. Det er nemlig den eneste måten et kommunalt tomteselskap kan tilby rimeligere tomter enn andre. Grunnopparbeidelseskostnader og byggekostnader er de samme uansett hvem som er utbygger.
Drammen kommune har de nødvendige virkemidlene for en sosial boligprofil uten å blande rollene som reguleringsmyndighet og eiendoms kjøper. Det skjer gjennom Drammen Eiendom KF og boligkontoret som tildeler og forvalter kommunens boligmasse.
Kommunen legger premisser for utvikling av nye boligområder gjennom kommuneplanens arealdel og gjennom føringer i forbindelse med private reguleringsforslag.
Nedre Buskerud Boligbyggelag NBBL står for en vesentlig oppføring og forvaltning av en stor boligmasse med differensierte priser og beliggenhet basert på et ikke-kommersielt grunnlag.
Vi ønsker:
- Et differensiert boligtilbud i kommunen og nærområdene.
- Flere nye boliger til barnefamilier
- Kommunal styring med grunnlag i planarbeid og reguleringsvedtak..
- Aktiv utvikling av kommunale arealer som egner seg for boligbygging i samarbeid med private aktører eller boligbyggelag.
- Sosial boligpolitikk administrert av boligkontoret og Drammen Eiendom KF
- Aktiv videreføring av prosjektet «Fra leie til eie» hvor leietakere får bistand til å kjøpe bolig de leier.
- Ikke et eget kommunalt tomteselskap.
Innlegget er skrevet av Fredrik A. Haaning og meg.
Tore Opdal Hansen 