Vi har lagt vekt på og kommer til å legge vekt på god økonomistyring i Drammen. Vi har bygget opp en økonomisk reserve slik at endrede inntekter ikke skal direkte slå ut i reduserte tjenester. Jeg skal i dette innlegget gi deg litt innsikt i kommunens totaløkonomi.
Med et tenkt eksempel kunne Drammen kommune solgt sin andel i EB og med det vært tilnærmet gjeldfri, bortsett fra den del av gjelden, som betjenes av forbrukerne gjennom vann- og kloakkavgiften. Det er imidlertid ikke aktuelt.
Det er like lite aktuelt som at Høyre skal innføre eiendomsskatt i Drammen.
Drammen kommune har lavere inntekter enn de andre kommunene i ASSS-samarbeidet (de største kommunene) og i forhold til landsgjennomsnittet. (I 2014 hadde kommunen 4 930 kroner lavere inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet.) Kommunen har imidlertid en god ressursutnyttelse og en effektiv tjenesteproduksjon. Drammen er således den kommunen i ASSS-samarbeidet som får mest ut av pengene. (I 2014 lå effektiviteten i Drammen kommune 12, 8 prosent over snittet for ASSS-kommunene.) Drammens store utfordringer er:
- Sterk vekst i befolkningen og i tjenestebehov
- Lite økonomisk handlingsrom
Drammen har i tillegg store ambisjoner, både hva gjelder tjenesteproduksjon og investeringer. Bystyret har nylig vedtatt:
- Helse-, sosial- og omsorgsplan
- Levekårsplan
- Boligsosial handlingsplan
- Boligmeldingen
- Handlingsplan for mangfold og inkludering
- Kommuneplanens arealdel
For å realisere alt dette er det behov for god økonomisk styring og streng budsjettdisiplin. Det er nødvendig å frigjøre ressurser innenfor kommunens nåværende inntektsrammer for å finne rom til nye tiltak. Drammen må derfor ha et driftsoverskudd. Teknisk beregningsutvalg anbefaler norske kommuner å styre mot et netto driftsresultat på 1,75 prosent av brutto driftsinntekter. De siste tre årene har driftsresultatet i Drammen ligget høyere enn dette. Drammen kommune har investert mye de senere årene, i infrastruktur, skoler, barnehager og andre kommunale bygg og anlegg. Drammens samlede lånegjeld er ved inngangen til 2015 på 5 204 millioner kroner. Drammen kommune hadde pr. utgangen av 2014 en netto lånegjeld per innbygger på kroner 72 362 som er 24,4 prosent over landsgjennomsnittet utenom Oslo. Målt i forhold til brutto driftsinntekter utgjør Drammen kommunes netto lånegjeld 102,9 prosent pr. utgangen av 2014. Landsgjennomsnittet eksklusiv Oslo er på 79,3 prosent.
Netto lånegjeld består av innlån inklusive husbanklån og kommunens andel av gjelden til de Interkommunale selskapene, med fradrag for startlån og øvrige utlån. Ved inngangen til 2015 hadde Drammen kommune utlån til startlån på 394 millioner kroner. Øvrige utlån var 465 millioner kroner i ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS og et samlet utlån til Drammen kommunale pensjonskasse, Lindum AS og Drammen Scener AS på 51,9 millioner kroner. Deler av kommunens gjeld er sikret gjennom rentebaserte inntekter.
Ved inngangen til 2015 var 1 117,2 millioner kroner av gjelden er knyttet til VA investeringer som betjenes gjennom vann og avløpsgebyrer. 48,8 % av den eksterne gjelden var rentesikret gjennom henholdsvis låneavtaler med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler. Kommunens rente- og avdragsutgifter er i budsjettet for 2015 beregnet til 340,5 millioner kroner, tilsvarende 7,9 prosent av bykassens brutto driftsinntekter.
Bystyret har vedtatt en handlingsregel som stiller krav om:
- En generell reserve på minimum 3 prosent av bykassens brutto driftsutgifter
- Et rentesikringsfond tilsvarende 1 prosent av kommunens samlede lånegjeld, ikke medregnet Startlån.
Ved inngangen til 2015 hadde kommunen et disposisjonsfond på 228,4 millioner kroner. Beregnet saldo for disposisjonsfondet ved utgangen av 2015 er 259,8 millioner kroner. Samlet avsetning til disposisjonsfondet vil således være 75,8 millioner kroner ut over det handlingsregelen krever.
I tillegg har bystyret vedtatt at minimum 40 prosent av bykassens investeringer (ikke medregnet investeringer i vann og avløp) skal egenfinansieres. I opprinnelig budsjett 2015 er 43 prosent av bykassens investeringer ekskl. vann og avløp egenfinansiert. Drammen kommune har i perioden 2011-2014 gjennomført investeringer for nesten 2 700 millioner kroner – herav til blant annet følgende formål:
- Skole: 714 millioner kroner
- Barnehage: 90 millioner kroner
- Helse og omsorg: 170 millioner kroner
- Sosiale tjenester 253 millioner kroner
- Byutvikling: 400 millioner kroner
- Vann og avløp: 383 millioner kroner
Investeringene innenfor vann- og avløpssektoren finansieres etter selvkostprinsippet og belastes abonnentene.
Kommunen har store verdier investert i ulike datterselskaper, med Lindum AS og Energiselskapet Buskerud som de største. Disse verdiene kunne vært realisert ved salg for å betale ned gjeld. Men så langt har bystyret vedtatt å sitte på verdiene og innkassere utbytte. Det samlede utbyttet fra kommunens aksjeselskaper i 2015 er beregnet til 61,3 millioner kroner. Dette styrker Drammen kommunes driftsøkonomi betydelig.
Energiselskapet Buskerud eies av Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune (gjennom Vardar) med 50 prosent hver. Verdien av Drammen kommunes andel av EB er per dags dato beregnet til å være i størrelse 2,5 – 3 milliarder kroner.
Som jeg sa innledningsvis: Med et tenkt eksempel kunne Drammen kommune solgt sin andel i EB og med det vært tilnærmet gjeldfri, bortsett fra den del av gjelden, som betjenes av forbrukerne gjennom vann- og kloakkavgiften. Det er imidlertid ikke aktuelt. Det er like lite aktuelt som at Høyre skal innføre eiendomsskatt i Drammen.
Flertallet i Drammen i dag ønsker at kommunen skal ha en reserve til bruk, når
inntektene svikter. Likeledes at låneandelen på investeringer skal ned. Opposisjonen, de som ønsker å få flertall, salderer sine budsjetter med bruk av reserveposten og mer låneopptak. Det er en lite ansvarlig linje.
Tore Opdal Hansen 