Vi skal ha byvekst med kvalitet

De store byregionene er i vekst, så også drammensregionen. På 10 år har Drammen som kommune fått om lag 10 000 flere innbyggere, og vi vet vi vil vokse videre. SSB har anslått at vi vil få cirka 25 000 nye innbyggere de neste 25 årene, altså 1 000 nye innbyggere hvert år. Vi vil følgelig måtte legge til rette for etablering av minst 500 nye arbeidsplasser i året for å opprettholde balansen mellom bosatte og sysselsatte. En slik vekst forutsetter at det bygges mellom 500 og 700 nye boliger hvert år og flere næringsbygg. Dette legger vi til rette for.

Det har tatt Drammen grovt 600 år å vokse til en by med 67 000 innbyggere. Nå skal vi vokse til over 90 000 i løpet av de neste 25 årene. Det stiller store krav og vi må ha en god plan.

Kommuneplanens arealdel er verktøyet Etter en lengre hørings- og medvirkningsprosess kunne bystyret 16. juni vedta kommuneplanens arealdel. Dette dokumentet gir retningslinjer for hvordan ulike arealer skal benyttes, til næring og industri, til bolig eller til friområder. Om hovedlinjene i planen holder i 10 år, vil det ha vært en god plan.

 

Hovedgrepene i ny arealplan er:

Flerkjernet byutvikling

I den forrige arealplanen, fra 2002, ble det lagt sterkest vekt på fortetting i sentrum og i sentrumsnære områder, og det var viktig i den fasen vi har bak oss. Nå har vi valgt å tenke nytt, vi tar steget videre og tar sikte på at byen skal vokse og utvikles, også i bydelene. Mange ønsker å flytte til Drammen, men ikke alle ønsker å bo i sentrum. For å møte dette forbereder vi en flerkjernet byutvikling, med mer selvstendige bydeler hvor folk får løst mer av det de trenger lokalt. Vi vil bygge bydelene sterkere.

Bygge opp under kollektivtrafikken

Det er plass til et betydelig antall nye boliger i bydelene, men en stor del av de nye arbeidsplassene vil komme nær sentrum. Mange i bydelene vil ha sitt daglige arbeid nær sentrum, eller i nabokommuner. Vi må sikre at byen ikke kveles av økt trafikk. Derfor skal vi trekke større veksler på kollektivaksene som er etablert og utvikle et kollektivtilbud som gjør det lett å velge miljøvennlig og kollektivt. Det vil gi bedre fremkommelighet for alle.

Knutepunktutvikling

Drammen sentrum har allerede et tungt innslag av arbeidsplasser, men det er rom for å etablere langt flere – for eksempel i flere av områdene som skal transformeres fra industri- til bolig- og næringsformål. Transformering av tidligere industriarealer gjør at vi slipper å sløse med areal, som vi vet vil komme til å bli et knapphetsgode i et langsiktig perspektiv. Drammen er ikke ferdig utviklet i 2036. Mer bevisst arealdisponering er nødvendig for å redusere behovet for transport. Et godt kollektivtilbud krever gode trafikknutepunkter. Det har vi i dag på Strømsø, Gulskogen, Brakerøya og Bragernes torg. Styrking av eksisterende knutepunkter i bydelene og etablering av nye vil bidra til gode transportløsninger til og fra arbeidsplasser og servicefunksjoner. Det nye sykehuset på Brakerøya vil alene ha om lag 10 prosent av byens arbeidsplasser, og i tillegg vil det skape stor aktivitet og behov for transport. Utvikling av Brakerøya som knutepunkt vil bli syretesten på hvor godt vi lykkes.  

Styrking av bydelssentre

Boligutvikling i bydelene bør først og fremst skje i områder med rimelig nærhet til bydelssenteret og helst med gangavstand til et godt kollektivtilbud. Planforslaget åpner også for å vurdere nye typer bebyggelse i bydelene, for eksempel høyere hus. Flere mennesker vil kunne bo nær bydelssenteret og flere viktige servicefunksjoner kan legges til bydelene. De som bor i bydelene bør kunne få utført flest mulig av sine ærend lokalt.

Økt boligmangfold

En betydelig del av boligveksten i Drammen har hittil kommet i form av leiligheter i sentrum. Dette har bidratt til å vitalisere sentrale områder i byen. Det har vært viktig og det har vært etterspurt.

Byen trenger nå en større variasjon i boligtyper. Boligtilbudet varierer fra bydel til bydel, Konnerud vil kunne trenge flere leiligheter mens Fjell kanskje vil profitere på en større andel småhusbebyggelse. Derfor planlegger vi nå for en storstilt utvikling flere steder i byen, også utenfor sentrumsområdet. Planforslaget gir rom for om lag 8 000 nye boliger, i tillegg til en reserve vi allerede har på 6 000 boliger. Vi vil legge til rette for et variert boligtilbud med boliger i ulike prisklasser, urbane boliger for barnefamilier og andre grupper, sentrumsboliger, høyere hus i bydelssentra, eller småhus. Alle bør kunne skaffe seg en bolig ut fra sitt behov.

Tar vare på historien

I løpet av de neste tiårene vil det skje svært mye i Drammen. Når byen vokser med 25 000 mennesker vil det også synes i bybildet. Drammenserne har et forhold til bylandskapet slik det er i dag, med signalbygg i sentrum og markante bygningsmiljøer som det engelske kvarteret, Biedermeierstrøket eller andre helhetlige områder, som vi finner flere av i Drammen. Derfor har bystyret bestilt en egen verneplan. Vi trenger å ta vare på historien og samtidig er det behov for byfornyelse i mange områder. Vi må være bevisste på hva vi tar vare på, og verneplanen skal foreta disse nødvendige avveiningene og bli et viktig verktøy i byutviklingen.

Ikke bare bygg – også åpne rom

Drammens gode omdømme skyldes ikke minst langsiktig satsing på kvalitet og systematisk arbeid med utvikling av byrom, parkanlegg, aktivitetsarenaer og møteplasser. Dette har bidratt til å gjøre byen mer attraktiv. Disse kvalitetene skal fortsatt prege byutviklingen i Drammen.

Nå skal vi bygge byen videre. Vi skal bygge attraktive bolig- og næringsområder for drammenserne, slik at Drammen blir en by som blir enda bedre å bo og arbeide i, eller å besøke.