Eldre med trygg og aktiv hverdag

I juni vedtok bystyret temaplan for helse, sosial og omsorg. Denne planen vil ligge til grunn, når vi bygger plattformen for fremtidens omsorgstjenester. Vi har et godt tilbud i eldredag, som skal bli bedre. Kommunens tjenester vil fremover baseres mer på at tilbudene tilpasses hver enkelt enn at hver enkelt skal tilpasse seg tilbudene. Rett tilbud raskt er viktig i dag og vil være like viktig fremover.
Staten har lagt tydelige føringer for hvordan omsorgtilbudet i kommunene skal utvikles. Samhandlingsreformen og stortingsmeldingen om ”Morgendagens omsorg” viser retning.

Herre i eget hus Sykehjemsplass vil alltid være en del av det kommunale omsorgstilbudet, for de som trenger det. Kommunen har etter loven ansvar for å gi den enkelte forsvarlig helsehjelp, og for mange kan dette bare gis i form av en sykehjemsplass. Å være beboer på et sykehjem innebærer en sterk inngripen i den enkeltes privatliv. Det er ikke slik at alle ønsker seg en sykehjemsplass, når helsen begynner å svikte. De ønsker rask hjelp. De fleste ønsker å kunne bo i sitt eget hjem, og å være herre i eget hus, så lenge som mulig. Et hjem er en viktig del av et menneskes liv. Kommunens viktigste rolle er derfor å legge til rette for at så mange som mulig skal kunne bo i sitt eget hjem, eller en tilpasset bolig, så lenge som mulig.

Strategier for å lykkes

  • Lengst mulig i eget liv
  • Sjef i eget liv
  • Trygg og aktiv hverdag
  • Hjelp når du trenger det

Lengst mulig i eget liv

En forutsetning for å bo hjemme er å kunne mestre hverdagen, gjerne ved ta i bruk velferdsteknologi.

Alle har ansvar for å ta helsevennlige valg, og kommunen skal legge til rette for dette. For å få til det trenger vi en kommune som har hverdagsmestring som tankesett og hverdagsmestring som arbeidsmetode. Dette skal utvikles rundt de nåværende helse- og omsorgsdistriktene, som skal bli helseknutepunkter med:

  • Base for hjemmetjenesten
  • Kafeteria og velværearena
  • Servicevert
  • Helseklinikk og/eller ambulerende helsekiosk
  • Seniorsenter, en arena for brukerstyrte aktiviteter og for frivillige
  • Flere ulike boformer i bo- og servicesentre
  • Livsgledesykehjem, med korttids- og langtidsplasser

Livsgledesykehjemmene skal inkludere hjemmeboende i lokalmiljøene i sine aktiviteter. Et økt antall korttidsplasser vil tas i bruk til rehabilitering og opptrening for hjemmeboende.

Sjef i eget liv

Vi ønsker en styrket brukerrolle og en større vekt på den enkeltes nettverk. Det skal opprettes brukerråd i virksomhetene i helse, sosial og omsorg. Brukere som deltar i utvikling av tjenestetilbudet vil tilføre nye perspektiver og ideer, som vil gi nye produkter, tjenester og organisasjonsformer. Den enkelte bruker er ekspert på seg selv. Derfor skal den enkeltes oppfatning av hjelpebehov være utgangspunkt for tjenestetilbudet. Personalet skal bistå brukerne i å utvikle ferdigheter slik at de kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Dette vil bety endringer av forventninger og holdninger for både brukere og ansatte. Brukernes pårørende og nettverket deres for øvrig skal ses på som en ressurs og møtes som naturlige samarbeidspartnere. Det å være frivillig og å kunne bidra med sine ressurser og erfaring er i seg selv helsefremmende. For å dekke sosiale behov trengs det lett tilgang til sosiale arenaer. Derfor skal lokaler i tilknytning til sykehjem, psykiske helsetjenester med mer stilles til disposisjon for aktivitetsgrupper, likemanngrupper, organisasjoner og frivillige. Tilbud som bidrar til økt livskvalitet.

Trygg og aktiv hverdag

Innbyggerne har ansvar for egen bolig. Kommunen skal bli enda flinkere til å tilrettelegge for at flest mulig skal kunne bo i eget hjem. Det finnes ordninger for tilpasning av boliger i ulike livsfaser, og det finnes ny teknologi som gjør det enklere og tryggere å bo hjemme.

Det vil være behov for flere ulike boformer mellom den opprinnelige boligen og sykehjemsplass. Kommunen skal arbeide aktivt for å få frem flere av denne typen boliger. Den enkelte trenger en bolig tilpasset sine individuelle behov med teknologi for trygghet og sosial kontakt. Plussbolig er en boform som kan ha beboere med ulike behov, med velferdsteknologi og individuelt tilpassede hjemmetjenester med vekt på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Dette vil være et forebyggende lavterskeltilbud knyttet til det lokale helse- og omsorgsdistriktet, i samarbeid med frivillige i lokalmiljøet. Brukerne vil kunne bo i sitt eget hjem og samtidig om nødvendig gjøre seg nytte av korttidsopphold i sykehjem for opptrening og rehabilitering.

Omsorgsbolig eller bofellesskap vil være tilrettelagte bomiljøer med tilgang på tjenester hele døgnet og med samme tilknytning til helse- og omsorgsdistriktet som beboerne i plussboliger eller hjemmeboende har.

Bo- og servicesentre innbærer en mindre inngripen i privatlivet enn en sykehjemsplass. Dette vil kunne være en bolig med fast trygghetsbemanning og fleksible tjenester fra hjemmesykepleien.

Hjelp når du trenger det

Drammenserne skal være trygge for at de får hjelp når de trenger det, og hjelp av god kvalitet. For å sikre kvalitet i tjenestene har vi opprettet utviklingsenheten ”Skap gode dager”. Her sørges det for kompetanseheving for alle grupper ansatte i helse, sosial og omsorg. Dette er grunnleggende for å lykkes med innovasjon og tjenesteutvikling.  Kommunens tjenester skal være forutsigbare for brukerne. Til enhver tjeneste er det derfor knyttet en tjenestebeskrivelse, slik at hver og en vet hva som kan forventes. Så er det kommunens ansvar å levere tjenestene i tråd med disse beskrivelsene. Vi har systemer for internkontroll for å hindre at det oppstår uønskede hendelser og systemer for å lukke avvik når dette oppstår. Alle avvik skal registreres og følges opp. Nå har vi vedtatt at systemet for kvalitetsforbedring skal revideres og implementeres i løpet av den kommende fireårsperioden.

Fleksibilitet vil være nøkkelordet i fremtidens omsorgstilbud i Drammen. Det vesentlige er at den enkelte opplever trygghet og mestring i hverdagen og at de får dekket sine sosiale behov. Vi vil ha litt mer bofellesskap og litt mindre institusjon. Det er ikke sikkert at alle tilrettelagte boliger skal være like, ha like mange rom eller være like store – mye kan løses ved tilgang til fellesrom med ulike funksjoner. Men alle skal kunne være like trygge på at hjelpen er tilgjengelig når de trenger den. Danmark har kommet lengre enn oss i denne tankegangen. Der har vi lært hvordan vi, på viktige områder, kan videreutvikle vårt omsorgstilbud i Drammen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s