Ingen kan vel ha unngått å lese om bystyrets behandling av IMDIs anmodning om bosetting av flyktninger. Et flertall i bystyret i Drammen sa ja til å bosette 170 flyktninger i 2016. Et mindretall ønsket 230 flyktninger i 2016 og 300 i 2017. Mange har sikkert registrert at flere andre kommuner ikke har behandlet saken enda eller at man er skeptisk til den anmodning kommunen har fått. Fortjener behandlingen i Drammen så store overskrifter, når vi ser på sakens realiteter? Det kan du selv vurdere på bakgrunn av fakta i saken.
Vi har levert. Drammen har over år bosatt det antall flyktninger staten ved IMDI har anmodet om. I tillegg har vi imøtekommet tilleggsanmodninger for 2015. Antallet flyktninger Drammen har mottatt har økt i takt med anmodninger og tilleggsanmodninger fra 100 til 130 og endelig til 170 i år. Det antallet har bystyret nå bestemt at man også vil motta i 2016. Det er også i tråd med samarbeidsavtalen som ble inngått mellom samarbeidspartiene. Drammen har gjort en så god jobb med bosetting at vi i år fikk den nasjonale bosettingsprisen for vårt arbeid.
Hvor mye er 170? Hvis vi ser på de 15 største kommunene i landet er Drammen, med mottak av 170 flykninger i 2016, blant dem som vil gjøre jobben i forhold til den ekstraordinære anmodningen staten ved IMDI har sendt ut. Drammen, med sine 67.129 innbyggere, har vedtatt å ta imot 170 flyktninger. Det er langt flere enn tilleggsanmodningen til Asker i 2016 som er 135 flyktninger på 59.440 innbyggere. Også Bærum med 280 flyktninger på Bærums 120.624 innbyggere. Flere enn anmodningen til Sandes med 170 flyktninger på 73.615 innbyggere. Langt flere enn Oslo med 1000 på 648.000 innbyggere. Og slik kunne jeg fortsatt. I nasjonal sammenheng kan Drammen si at vi innfrir med 170. Tidligere Drammensordfører fra Arbeiderpartiet har derfor liten grunn til å skjemmes over byen, slik et oppslag i avisen kunne tyde på. Det skriver jeg på kontoen for partipolitikk.
Går bosettingen på bekostning av noe? Drammen kommune gjør mye for mange grupper mennesker, som av ulike grunner trenger hjelp. Vi driver et betydelig boligsosialt arbeid, som vi også har fått en nasjonal pris for. Kommunen har om lag 1.200 boliger som brukes i det arbeidet. Vi driver et omsorgsarbeid gjennom våre nær 2.000 ansatte som jobber ved våre bo- og servicesentra, i hjemmesykepleien, hjemmetjenesten og de mange andre virksomhetene som gjør et fantastisk arbeid. Det er dette spørsmålet samarbeidspartiene tør å stille. Fordi de må stå til ansvar om bosettingen går på bekostning av noe.
Det er mange svake grupper. Nå skal ikke svake grupper settes opp mot hverandre, men det kan være betimelig å minne om at det er mange i dag som hver eneste dag er avhengig av en kommune som viser omsorg. Når flertallet i bystyret vedtok å se på konsekvensene ved det høye nivået på mottak av flyktninger vi nå ligger på, så er ikke det hjerterått. Det ville være hjerterått – ikke å gjøre det. Drammen, som har vært fink til å ta ansvar, tar ansvar.
Bystyrets vedtak: Bystyrets flertall vedtok å motta 170 flyktninger. I tillegg vedtok flertallet i bystyret: «Rådmannen bes utarbeide en resultatrapport for bosetting i 2015 som belyser bl.a. tilgang på bolig, resultater av norskopplæring, overgang til utdanning og overgang til arbeid, behov for kommunale tjenester samt økonomiske og administrative konsekvenser. IMDIS tilleggsanmodning om bosetting vurderes event. på nytt i tilknytning til resultatrapporten.» Fordelen ved å sitte i opposisjon er å kunne mene mye uten å måtte ta ansvar fordi politikken ikke blir gjennomført. Fordelen ved å sitte i posisjon er å kunne mene mye og samtidig få gjennomført politikken for så å stå til ansvar for den før og etter den er iverksatt.
Vedtaket i flyktningesaken har skapt store bølger i det politiske Drammen godt formidlet av media. Jeg har forsøkt å redegjøre for noen fakta i saken og delt noen synspunkter med deg. Så får du gjøre deg opp en oppfatning om hvem du mener tok den riktige beslutningen.
Tore Opdal Hansen 