Spørsmål rundt kommunereformen

Som ordfører får jeg en del spørsmål fra innbyggere i ulike kommuner, og nå om dagen handler mange av dem om kommunereform.

Hvorfor kommunereform? Nå har vi hatt dagens kommunegrenser i 50 år. Hovedspørsmålet er om vi skal møte de neste 50 årene med dagens grenser. Drammensområdet kunne hatt landets 4. eller 5. største kommune i dag, men vi har organisert oss i flere kommuner. Hva vi har tapt i oppmerksomhet og engasjement fra statens side, kan det bare spekuleres i. Nå får vi en Asker kommune, med Røyken og Hurum på 90.000 innbyggere som nabo. Bærum har 120.000 innbyggere. Skal vi gå sammen og fremstå som et kraftsentrum, eller skal vi overlate den oppgaven til Bærum og nye Asker?

Hvorfor skal Drammen slå seg sammen med noen? Drammen er en stor by, så for oss handler det om å styrke vår posisjon som regionhovedstad og styrke vår posisjon i Osloområdet, og med det tiltrekke oss spennende arbeidsplasser, både private og offentlig. Vi vil ha flere hovedkontorer, og vi vil ha nytt sykehus og utvidelse av høgskolen. Dette er lettere å få statlig oppmerksomhet og engasjement, dersom vi har mer tyngde i konkurransen med de andre byene og kommunene.

Er ikke de interkommunale samarbeidene en god ordning? Dersom vi sammen bygger en stor nok kommune, så er det fornuftig å redusere antall interkommunale selskaper. Disse selskapene er mer ressurskrevende å administrere, enn den tjenesteproduksjonen som kommunen alene står for. Vi kan spare penger på å ha færre interkommunale selskaper, i tillegg til at det blir enklere for de folkevalgte å styre tjenestene. Interkommunale selskaper driftes av styrer og daglig ledere. Årsaken til at vi tyr til interkommunale løsninger er at oppgaver kan være for store for en kommune alene. Med en stor kommune er det ikke slik. Kommunereformen har som en av flere mål å redusere behovet for interkommunale selskaper.

Er det penger å spare? Det er det. Selv om Asplan antyder at en stor kommune vil spare anslagsvis 150 mill. kroner i året i redusert administrasjon så er ikke det det eneste positive. Det er penger som kan brukes på bedre tjenester. Kvalitetsforbedringer av tilbudet til en større kommunes innbyggere vil bli bedre, når det skal bygges videre på det beste i hver enkelt av dagens kommuner.

Vil ikke den lokale identiteten svekkes? Svaret på det er Nei. Stedsidentitet knyttes til det stedet du kommer fra. Det vil i enda større grad skje i en større kommune. Om kommunenavnet forbindes med noe positivt, vil en bruke det, men fortsatt vil stedsidentiteten være Konnerud, Svelvik eller i enda mindre enheter.

De fra Vestfold vil vel miste Vestfoldidentiteten? Det gjør de uansett gjennom regionreformen. Vestfold kommer til å gå sammen med andre fylker for å danne en ny region. Kanskje i retning Buskerud eller i retning Telemark. Den rene Vestfoldidentiteten vil endres uansett, selv om man vil holde den i hevd. Og det er positivt.

Lokaldemokratiet blir vel dårligere i en stor kommune? Som nevnt er lokaldemokratiet det folk er mest engstelige for i en kommunereform. Det er også det som de folkevalgte er svært opptatt av. Dersom vi får større kommuner vil kommunepolitikere få mer makt, ved at kommunen kan få flere oppgaver, mindre detaljstyring fra staten og færre oppgaver i selskaper som ikke er underlagt kommunestyret. Alt dette styrker lokaldemokratiet. En stor kommune blir også lettere hørt hos nasjonale myndigheter. I forhandlingene legger vi opp til at det levende lokaldemokratiet vi finner i dagens kommuner skal ytterligere forbedres i en ny kommune – ikke svekkes.

I en stor kommune blir avstanden mellom hver innbygger og de folkevalgte større. Dette må kompenseres ved gode nærdemokratiske ordninger. Bergen, med sine 250.000 innbyggere har ikke demokratisk underskudd. Men de må bygge opp et lokaldemokrati som er tilpasset sin størrelse og sine utfordringer. Alle kommunene jobber i dag med å utvikle bedre løsninger for innbyggermedvirkning. Arbeidet med kommunereform har vært til stor inspirasjon for oss på dette feltet.