I forbindelse med sluttbehandlingen av Buskerudbypakke 2 kom det flere innspill, som det kan være grunn til å knytte noen kommentarer til. Jeg sikter da ikke til uenighet, men påstander som er fremmet.
For å løse fremtidens transportutfordringer trenger vi den kombinasjonen av tiltak som ligger i Buskerudbypakke 2. Vi må ha god fremkommelighet på eksisterende veier, ikke minst av hensyn til næringslivets transportbehov og varedistribusjonen i byområdene. Dersom næringslivet ikke får fram sine varer og tjenester, risikerer vi å bli en lite attraktiv region, og det kan gå utover arbeidsplassene i området. Samtidig må vi legge til rette for at flest mulig kan reise på andre måter; enten det er med bussen, toget, sykle eller gå. Summen av disse tiltakene vil hjelpe på hele trafikksituasjonen i Drammen – i lang tid fremover. Vi flytter altså ikke køer hit og dit. Vi legger til rette for at det blir mindre kø totalt sett.
Bompengene er mange naturlig opptatt av: Det er ingen som ønsker å innføre bompenger for bompengenes skyld. Det trengs store summer for å finansiere et samferdselsløft i drammensregionen. Fra Drammens side er det flere ganger blitt påpekt at staten gjerne må komme med det som trengs av midler til Buskerudbypakke 2. Men all erfaring viser at byområdene selv i stor grad må sørge for finansieringen av bypakkene. Og det er ingen grunn til å tro at Buskerudbyen behandles på noen annen måte enn de andre byområdene som har bypakker. Derfor aksepterer vi bompenger som en finansieringskilde for å få gjennomført dette samferdselsløftet.
Når det gjelder plasseringen av bompunktene, er det ingen av oss som kjemper for at bydeler skal utestenges fra byen med bompenger. Den påstanden er rett og slett feil.
Som ordfører har jeg tidligere tatt med meg innspillene fra formannskapet og bystyret og argumentert for at bompunktene burde stå på kommunegrensene og kun der. Men Buskerudbypakke 2 er et resultat av forhandlingene mellom flere parter. Vårt primære standpunkt knyttet til bomplasseringene har vi ikke nådd fram med.
For å sikre enighet om det store samferdselsløftet mener vi det er nødvendig, men ikke ønskelig, med bompunkter nær Rundtom og mot Konnerud. Alternativet var Nei til hele pakken.
Begrunnelsen for plasseringen er de konkrete tiltakene som beboerne i disse områdene får direkte nytte av, i tillegg til helhetsnytten som ligger i bypakken. Jeg har ikke problemer med å forstå at det er diskutabelt. Derfor tok vi også opp dette til diskusjon, men nådde altså ikke frem.
Bystyret var, i sin behandling, klar på at hvis det foreligger noen mulighet til å gjøre om på dette, skal vi gjøre det. Jeg har allerede orientert samarbeidskommunene om bystyrets holdning.
Det er også kommet påstander om at vi bløffer og skremmer med påstander om at det ikke blir nye veier uten bompenger. Dette er verken bløff eller skremsel, men fakta. De veitiltakene som er foreslått i Buskerudbypakke 2 er fylkeskommunale veier. Staten tar ikke regningen for kommunale eller fylkeskommunale veiprosjekter, verken i Drammen eller noe annet sted i Norge.
Det er også verdt å merke seg at det fra enkelte hold er vist til at andre land har alternative finansieringsmåter for veibygging. Det stemmer, men vi må nok først og fremst forholde oss til hvordan veiutbygginger finansieres i Norge. Og her i landet er det sånn at selv de aller fleste riksveier delfinansieres med bompenger.
Det er også nødvendig å knytte noen flere kommentarer til enkelte partiers fokus på veier i Buskerudbypakke 2. Dette er ikke en veipakke, men en bypakke. I bypakker må man se alle tiltakene samlet, slik at vi sikrer et fremtidsrettet, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Vi trenger et helhetlig samferdselsløft, ikke utelukkende et veiløft. Og hvis vi legger til rette for at flere reiser kollektivt, sykler eller går, legger vi samtidig til rette for bedre fremkommelighet på veiene for dem som må kjøre bil. Vi trenger også en klokere fremtidig utbygging av byen, som reduserer transportbehovet, noe vi legger til rette for.
Vi må også forholde oss til nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser. Fra den sittende regjeringens side er nullvekstmålet innarbeidet som en del av den overordnede målstrukturen for Nasjonal transportplan, og EU-kommisjonen foreslo i sommer at Norge skal kutte klimautslippene med 40 prosent fra 2005 til 2030.
Nasjonale mål nås bare gjennom handling lokalt, og som landets femte største byområde er vi forpliktet til å bidra til å nå målet, ville det eller ikke. Vårt virkemiddel for å bidra til å nå målet, er tiltakene som ligger i Buskerudbypakke 2. Og når Stortinget har sagt at den fremtidige veksten i persontrafikken skal skje ved miljøvennlig transport som kollektivreiser, sykkel og gange, er ikke løsningen alene å bygge flere veier.
Fremskrittspartiets og Senterpartiets prioriteringer i denne saken er i strid med statlig politikk i Stortinget og forventninger som stilles til kommunene som deltar i Buskerudbysamarbeidet og alle andre norske kommuner.
Tore Opdal Hansen 
«Nådde ikke frem» – Den er for tynn.
Så det er andre kommuner som har insistert på at bommene skal være akkurat der? Nei, det trur jeg ingenting på.
Drammen har forhandlet og gått med på visse summer og andeler, og da fant de på disse ekstra bommene for å få regnskapet til å gå opp.
Om det kan gå opp på andre måter tror ingen på at nabokommunene bryr seg med det.
Det er rett og slett ikke rettferdig med bom til Konnerud og på Rundtom.
Hovedgrunnen til plasseringen er at der passerer mange, og det er ikke alternativ vei, dette er jo innrømt
Vi kan ikke gå med på slik forskjellsbehandling
Det er fire kommuner og fylkeskommunen som er parter her. Det jeg forsøkte å si var at Drammens holdning om bare bommer på kommunegrensen ikke ble akseptert av de andre partene.
«Må ha bommer på Rundtom og Konnerud ellers hadde det bitt nei til hele pakken», mener du i fullt alvor å presentere denne forklaringen til oppegående mennesker?
Det er meget vanskelig å ta deg seriøst når du serverer slikt tøv.
Jeg vet ikke om du tok deg tid til å lese eller om du ikke forsto. Det er fire kommuner og fylkeskommunen som er parter her. Det jeg forsøkte å si var at Drammens holdning om bare bommer på kommunegrensen ikke ble akseptert av de andre partene.
Hele Bragernesåsen er hul som en sveitserost, lag en ny rundkjøring inne i bragernestunnelen med innkjøring til parkering inne i åsen. Bruk parkeringsavgiftene til å betale veiutbyggingen. Parkeringsproblemene blir løst, samtidig som veiutbygginga blir finansiert.
Takk for innspill.
Bompenger, denne sosialt urettferdige ordningen er en skamplett på vårt land. En ordning som rammer de svakeste gruppene og dermed skaper et kunstig klasseskille i trafikken. Ifølge Veglovens §20 er veibygging, drift og vedlikehold en offentlig oppgave vi betaler for over skatteseddelen. §27 i samme lov åpner for alternativ finansiering: les bompenger. Når nå 75-80% av veiprosjektene i landet bygges med bompengefinansiering, kan ikke dette lenger påstås å være «alternativ», men hovedregel. I alle andre lover i lovboken kommer selve loven først (§20), deretter ramses opp forutsetninger og unntak (§27).
Veier skal ikke bygges med bompenger, veier skal bygges med skatteinnbetalinger, årsavgift, registreringsavgift, omregistreringsavgift, engangsavgift, toll, vektavgift, hestekraftavgift, miljøavgifter, CO2-avgift, vegbruksavgift m.m.
Kommuneloven sier at alle innbyggere skal tilbys offentlige tjenester «på like vilkår», men nå må enkelte i praksis betale for å motta dem.
FNs Menneskerettskonvensjon art. 13: «Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.»
Grunnlovens §75d: «Det tilkommer Stortinget at bevilge de til statsutgifterne fornødne pengesummer».
Veglovens §20: «Veibygging, drift og vedlikehold er en offentlig oppgave».
Ifølge Markedsføringsloven er det ulovlig å sende regning for en vare/tjeneste man ikke har bestilt.
Egentlig vil jeg også henvise til Allemannsretten.
Stortinget sier at ingen bommer settes opp uten «lokalt initiativ», det er en sannhet med modifikasjoner. Lokalpolitikere vet nå nesten med sikkerhet at de får lite eller ingen penger til sine prosjekter hvis de ikke ber Stortinget om å få bompengefinansiere. Det strider direkte mot Veglovens §20.
Lokale politikere blir lokket med belønningsmidler også hvis de innfører bompenger. Det vil si at de må loppe lokalbefolkningen for milliarder for å få noen skarve millioner fra staten.
«Uten bompenger, ingen vei», ser ut til å være mantraet nå, det er riv ruskende feil. Før bompengene tok over som hovedfinansiering av veiene ble det bygget minst tre ganger mer vei enn i dag. «Si ja til bompenger og deres prosjekt vil bli prioritert», sier Stortinget! Prioritert foran hvem da? Hvilke prosjekter blir da nedprioritert pga «ditt» prosjekt? Interessant spørsmål, spør du meg.
Veisystemet i Norge har blitt bevisst underfinansiert og nedprioritert i mange tiår samtidig som kostnadene ved nødvendig persontransport har gått gjennom taket. Man kan trygt si at vi betaler for gull og blir levert gråstein.
På toppen av at bomsystemet er sosialt urettferdig, virker det heller ikke trafikkdempende, slik det er påstått fra statlig hold. Flere kjører lange omveier for å unngå bompunktene, derfor er de ikke trafikkdempende, men snarere sosialt urettferdig, klima- og miljøfiendtlige og totalt unødvendig i «verdens rikeste land». Vi dummer oss ut overfor en hel verden med dette systemet som vi nå er verdensledende på. Ingen andre land bruker dette systemet i den utstrekning vi gjør.
Samtidig har AS Norge mer enn nok penger på bok, men disse pengene kan vi ikke bruke her hjemme, fordi det da blir inflasjon!? Samtidig bruker Staten 200 milliarder i Nordsjøen uten å nevne inflasjon med ett ord!? Selvsagt bare svada.
Men, sånt går visstnok bare an i Norge!
Den nye sykdommen brer om seg, og den kalles for bilhat. Det fremste symptomet er manglende kunnskap om bilkjøring, og fenomenet bil generelt.
Over mange tiår har samfunnet vårt blitt bygget opp rundt privatbilen og dens fordeler. På samme tid har folks daglige transportbehov økt fra fire km daglig, til 40 km daglig. Om en husstand vil leve noenlunde normalt, er det nærmest påkrevet at begge foreldrene/voksne i en familie arbeider utenfor hjemmet.
Det krever som regel to biler pr. familie, med de utgiftene det medfører. Daglige gjøremål blir veldig vanskelig for de aller fleste, hvis man må lene seg på offentlige kommunikasjonsmidler alene.
Det er ikke uten grunn at 88 prosent av all persontransport foregår med egen bil, det er rett og slett det mest effektive for folk. I tillegg kommer nesten 100 prosent av varer og tjenester vi trenger i hverdagen via veier og gater. Også utrykningskjøretøyer kommer langs veiene, veier som er så lavt prioritert at vi har en standard på 74. plass i verden.
Bilene nordmenn flest kjører, har heller ikke høy standard. I 2014 var Norges bilpark den eldste i Europa, med en snittalder på 10,5 år. Det er et offentlig ansvar at det har blitt sånn, ikke bilistenes.
Bilen er vårt samfunns største verdiskaper, bilen muliggjør effektiviteten vi alle trenger i en hektisk tilværelse.
I dag fokuseres det altfor mye på de få negative konsekvensene ved bilbruk. Dette er i alle tilfeller konsekvenser som ville vært mye mindre dersom det offentlige ikke nedprioriterte infrastruktur, og videre sluttet å utnyttet bilistene gjennom ekstraskatter og avgifter på eierskap og bruk.
Det jobbes på spreng med å begrense folks bilbruk, gjennom å gjøre bilkjøring så dyr og ukomfortabel som mulig. Eksempler er bomstasjoner hvert tiende minutt, begrenset antall parkeringsplasser og dyrere parkering der det finnes plasser. Bompenger er en usosial måte å ekstrabeskatte bilistene på, da det er de svakeste gruppene som rammes hardest.
I tillegg til bompenger innføres det rushtidsavgifter, slik at et underdimensjonert veinett skal bli mindre presset i tiden folk flest må til og fra arbeid. Dette rammer de med helt vanlige jobber i handel- og servicenæringen. De som ikke selv kan bestemme sin egen arbeidstid, er oftest også de med de laveste lønningene.
Rushtidsavgiften rammer småbarnsfamilier i etableringsfasen, som gjerne må levere og hente unger i barnehager og på skoler før de selv må komme seg tidsnok til eget arbeid, for å produsere skatteinntekter til felleskassen.
Jeg skulle ønske politikerne kunne slutte å bite hånden som forer! Det er faktisk bilistene som betaler lønningene deres, og som skaper den velferden de fleste av oss opplever. Folk som tar ansvar for eget transportbehov i stedet for å skyve ansvaret over på det offentlige burde premieres, ikke straffes!
«Begrunnelsen for plasseringen er de konkrete tiltakene som beboerne i disse områdene får direkte nytte av, i tillegg til helhetsnytten som ligger i bypakken. Jeg har ikke problemer med å forstå at det er diskutabelt. Derfor tok vi også opp dette til diskusjon, men nådde altså ikke frem.»
Altså, Opedal-Hansen. Du tør å påstå at du selv og Høyre har fremstått som forkjemper for Konnerud/Skoger/Tangen/Åskollen i forhold til bomringen? Kan du bevise dette? I så fall er det mange som vil se beviset. I motsatt fall har du et enda større troverdighetsproblem enn du allerede har.
Beviset er behandlingen i Formannskapet i januar. Om du trenger vitner, er jeg sikker på at Helgheim kan bekrefte det.