Heisekranene i bybildet forteller at det nå bygges på spreng med store eiendomsprosjekter. De trengs fordi Drammen, de neste årene, står foran en formidabel vekst. Vi står godt rustet til å ønske velkommen alle nye drammensere, som vi vet kommer.
Siden årtusenskiftet har Drammens befolkning økt med nesten 14.000 personer, hvilket tilsvarer en befolkningsøkning på 24 prosent. I samme periode har landets befolkning økt med 16 og Buskerud fylkes befolkning med 17 prosent. Dette sier noe om at vi opplever en folkevandring til byene. Det er der folk vil bo. Nesten hele den norske befolkningsveksten de siste femten årene, 98 prosent av den, har skjedd til storbyregionene. Osloregionen, som Drammen er en del av, vokser desidert mest i Norge, og er blant de hurtigst voksende storbyregionene i hele Europa. Hele 400.000 nye innbyggere vil komme innen 2030 og de kommer fra hele landet.
Denne utviklingen vil bare forsterke seg i årene som kommer. Vel én million mennesker bor innenfor pendleravstand til Drammen i dag. Når den nye Vestfoldbanen åpner i 2030 har dette tallet doblet seg. Da kan en bo i Grenland og jobbe i Drammen, og likevel være hjemme til middag. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Drammens befolkning øke med om lag tusen mennesker i året. Det vil i så fall gi den samme veksten som vi har hatt over tid. Det er rom for en enda sterkere vekst, og det kan godt være at Drammen vil vokse enda mer enn hva SSB antar. Utviklingen av boligprisene i hele Osloområdet kan bl.a. påvirke det.
Selv om boligprisene i Drammen har hatt en betydelig vekst de siste årene, har prisene i Oslo økt mer. Fortsatt er gjennomsnittlig kvadratmeterpris for solgte boliger i Drammen under landsgjennomsnittet, og om lag halvparten av prisnivået i Oslo. En ung familie som selger en 50 kvadratmeters leilighet på Grünerløkka, kan kjøpe et rekkehus med en liten hage og carport, båt på fjorden og bytte ut bilen og kanskje en hytte på fjellet for samme pris i Drammen. De kan fortsatt bo i en by og i vesentlig mer barnevennlige omgivelser enn i Oslo, og samtidig ha romslig plass til en voksende familie. Et enkelt valg med andre ord.
Betydelige lavere boligpriser enn i hovedstaden, urbane kvaliteter, et variert næringsliv, et godt utdanningstilbud og nærheten til Oslo betyr derfor i sum at Drammen vil være en svært attraktiv by i årene som kommer. Et nytt sykehus på Brakerøya vil ikke bare bli byens største arbeidsplass, men også en moderne institusjon for forskning og innovasjon. I kommuneplanen heter det at ”Drammen har særskilte muligheter innenfor helseteknologiområdet fordi byen allerede har sterke miljøer på dette området.” Drammen har også en lang tradisjon for høyskoleutdanning innen helsefaget, nå også på doktorgradsnivå. I Norge er omsetningen i helseindustrien mer enn fordoblet på ti år, fra rundt 26 milliarder i 2004 til 54 milliarder i 2015. Helsenæringen er også en betydelig aktør innen forskning og utvikling. Dette er spennende og noe vi ønsker å bygge opp rundt.
Jeg nevner dette fordi vi må ruste oss til en eldrebølge vi vet kommer. Antallet drammensere over 80 år vil dobles innen 2040, og rundt en tredel av disse vil ha behov for offentlige pleie- og omsorgstjenester. Forskning og utvikling er helt avgjørende for å møte dette behovet på en så god og effektiv måte som mulig, og Drammen har særskilte forutsetninger til å være en viktig nasjonal aktør i så måte. Vi står klare for å motta flere eldre, som trenger hjelp. Vi står også klar til gi tilflyttere med barn barnehageplass og skoleplass til de som trenger det.
Hvordan blir så ”Nye Drammen”? På Eiendomsdagen i fjor ble alle de nye store prosjektene som er under planlegging, inklusive Fjordbyprosjektet på Lierstranda, gjennomgått. Disse prosjektene alene kan ta imot rundt 50.000+ innbyggere, og disse prosjektene inkluderer eksempelvis Travbanen, Sundland, Gulskogen, Tangen og etter hvert også Øvre Bragernes der sykehuset i dag befinner seg. Vi kan godt si at det aldri har det vært så store planer for så mange nye drammensere som det er nå, og denne timingen er god sett i forhold til veksten i hovedstadsområdet.
Samarbeidet med nabokommunene gjennom Buskerudbyen bidrar til at vi får fremtidsrettede samferdselsløsninger for vekst. Vi må få på plass viktige veilenker og vi må få på plass et bedre kollektivsystem, legge forholdene bedre til rette for gående og syklende.
Vi har en ambisjon om at det skal det etableres én ny arbeidsplass for hver annen nye drammenser. Vokser byen med tusen hvert år, skal det årlig skapes 500 nye arbeidsplasser. Det er en målsetting vi har greid gjennom 2000-tallet, og det skal vi også legge til rette for i årene som kommer. Da må vi imidlertid skape mange nye arbeidsplasser i gangavstand fra kollektivknutepunktene.
Da nye Strømsø torg ble etablert, var det mange som reagerte på at det virket litt stort og nakent. Kanskje det, men torget ble bygd for fremtiden. Om 20 år vil området rundt jernbanestasjonen ose av energi og aktivitet. Det vil være byens mest pulserende område med nye hoteller, reisende, kafeer og restauranter, kanskje mathaller og mange nye kontorarbeidsplasser. Drammens fremtidige arbeidsplasser blir mer å finne sentrumsnært enn på næringsarealene i Kobbervikdalen. Samtidig er det viktig å beholde et variert arbeidsliv.
Etter mange år med en helt nødvendig, internasjonalt anerkjent og prisbelønt sentrumsutvikling i Drammen, er tiden kommet for bydelene. Vi kaller det en flerkjernet utvikling som betyr at folk skal kunne få det nødvendige i sitt eget nærmiljø. Bygge sterkere bydelssentrum. Det betyr naturligvis ikke at alle tilbud skal desentraliseres. Dette betyr ikke bare et mer miljøvennlig, tettere og familievennlig samfunn, men også mer livskraftige bydeler som gir muligheten for å leve et enda bedre liv i en enda bedre by, som vokser.
Tore Opdal Hansen 