Luftkvalitet og piggdekk

Hva bør vi gjøre for å bedre luftkvaliteten i Drammen? Det er ikke tilfredsstillende at vi ofte måler faretruende konsentrasjoner av luftforurensning.

Drammen kommune hadde en kortvarig panteordning høsten 2002 med refusjon av 250 kr pr dekk for hvert piggdekk, som ble byttet til piggfritt dekk. Piggfriandelen økte noe det året, men ikke like mye som den årvise økningen i årene før og etter 2002/2003. Det er derfor lite som tyder på at panteordningen alene hadde noen vesentlig effekt på piggfriandelen.

Samtidig med diskusjonen om panteordningen hadde vi bred debatt om vintervedlikeholdet. Den gikk i korthet ut på at vi måtte prioritere vintervedlikeholdet slik at vi fikk en veistandard som gjorde piggdekk mindre nødvendig i Drammen.

Bilde11Det er i dag en piggfriandel i Drammen på 80%. Oslo har, med piggdekkgebyr, en piggfriandel på 85%. Trondheim har innført piggdekkgebyr, noe som nok skyldes at dere piggfriandel i dag er på 64%. Det interessante med Trondheim er at de hadde et piggdekkgebyr frem til 2010 og da en piggfriandel på 80%. De må stille seg spørsmålet om de har en for dårlig standard på vintervedlikeholdet, slik at folk velger bort piggfritt.

I et notat fra Vegdirektoratet, i samarbeid med Klima og forurensningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fra 2011 står det bl.a. I byområder med støvproblemer og med bar-vei-strategi, men med noe vekslende føreforhold i og rundt byen i kombinasjon med en intensiv vinterdrift, er det grunnlag for å anbefale 80 – 85% piggfritt uten at dette blir til for store ulemper for trafikksikkerheten. Dette kan gjelde byer som Trondheim, Kristiansand, Drammen, Skien, Porsgrunn, Fredrikstad med flere.

Oslo er ikke nevnt i opplistingen over fordi det samme notatet mener at man for Oslo og Stavanger-området kan anbefale en piggfriandel på opp mot 90 prosent. Stavanger har 78%. Spesielt Stavanger har derfor noe å gå på. Der ligger de klimatiske forholdene enda bedre til rette. Som en kuriositet kan det nevnes at piggfriandelen i Tromsø ligger på litt over 10%. Nevner dette, for selv om forholdene i Drammen i forhold til vintervedlikehold er gode, brukes bilene også utenfor bysentrum og til arbeidsreiser, hytter ol.

Det er verdt å merke seg at «bar-veg-strategi» egentlig betyr at en stor del av vegnettet må saltes.

Rådmannen har satt i gang arbeidet med en tiltaksutredning for luftkvalitet. Urbanet og Norsk institutt for Luftforskning er innleid som faglige konsulenter. Piggdekkgebyr er et av mange tiltak som konsulenten er bedt om å vurdere i utredningen.

Tiltaksutredningen skal ende opp i en handlingsplan, som skal politisk behandles. Den faglige utredningen vil antagelig foreligge i april 2017 og det legges opp til sak og politisk behandling etter det. Piggdekkgebyr vil tas opp i saken.

Det er grunn til å regne med at bedre veirenhold vil bedre luftkvaliteten betydelig. Det gjelder også Bangeløkka. Redusert hastighet er også et virkemiddel for å redusere produksjonen og oppvirvlingen av svevestøv. Som et eksempel kan nevnes at om Drammen lykkes i å øke sin piggfriandel til Oslo-nivå, antyder studier at svevestøvkonsentrasjonen i lufta kan reduseres med noe over 5%.

Jeg mener det er grunn til å regne med at vi kan stå overfor følgende utfordringsbilde:
I forhold til å bedre luftkvaliteten vil en økning av piggfri, innen rammen i notatet som jeg siterte fra, fra 80 til 85 prosent alene ha mindre betydning. Det som vil ha større betydning er bedre renhold.
Spørsmålet blir vel da hvem skal betale for bedre veirengjøring eksempelvis på Bangeløkka? Er det alle som bruker piggdekk? Er det de største veieierne, altså Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune? Er det andre? Og hvor mye snakker vi om?

Jeg tror vi kan trekke en viktig lærdom fra Trondheim og Tromsø. Vi har i Drammen hatt en vinterstandard på våre veier som har redusert behovet for piggdekk. Bilistene har frivillig valgt piggfritt. Teknologiutviklingen på piggfrie dekk har også vært god. Godt vintervedlikehold er det beste bidraget til høy piggfriandel. Høy piggfriandel har vært et godt bidrag til en bedret luftkvalitet. På tross av høy piggfriandel er ikke bidraget alene godt nok. Det må også fjernes svevestøv gjennom bedre renhold.

4 kommentarer om “Luftkvalitet og piggdekk

  1. Øyvind Nilsen

    Godt innlegg.
    Alles sikkerhet på veien er avhengig av at 10–15 prosent av vinterbilene er skodd med pigger. – Piggdekk rubber underlaget der hvor det er glattest, foran kryss, fotgjengeroverganger, og i og foran rundkjøringer
    Det er fakta som vi ikke kommer unna. (Kilde: NAF). Noen av oss MÅ faktisk kjøre med piggdekk for at de resterende 85-90% skal kjøre trygt uten.

  2. tor

    I en undersøkelse gjort på NTNU noen tid tilbake påviste man at piggdekk bidro mindre til dårlig luftkvalitet enn vanlige piggfrie vinterdekk. Årsaken var at dekk uten pigger har større kontaktflate mot underlaget og når det ligger støv, sand og andre partikler i vegbanen så bidrar derfor piggfrie dekk til mer svevestøv enn piggdekk. Kanskje på tide å utfordre dette piggdekk-hysteriet og slutte med å plage bilister unødig, se heller til at vegene er bedre vedlikeholdt og at folk slipper å stå i kø så bidrar dette mer til bedre luftkvalitet.

    1. Finn Sjuve

      Tor – interessant med den NTNU-undersøkelsen. Fint hvis du legger ut en link til den her. På forhånd takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s