Ny bypakke

Det kan se ut til at de statlige forutsetningene for Buskerudbypakken ikke innfris. Det betyr at vi får pakken tilbake til fornyet politisk behandling lokalt. Dette gir oss muligheten til å ta en grundig gjennomgang av de ulike tiltakene med sikte på en ny vurdering av hvordan pakken er satt sammen. Det gir oss også muligheten til å ta en ny runde på finansieringsløsningen, hvor det også vil være naturlig å se på de kommuneinterne bomsnittene i Drammen. Det vil også gi oss en ekstra mulighet til å se på rekkefølgen i prosjektene og på prosjekt Rosenkrantzgata spesielt.

Et viktig mål for byutviklingen, slik vi kjenner den i dag, var å få bukt med den trafikkskadde byen Drammen. De ulike prosjektene i Veipakke Drammen ble planlagt på 1990-tallet og gjennomført på 2000-tallet. Stømsåstunnelen ble åpnet i 2001. Bragernesåstunnelen åpnet i 2002. Øvre Sund bru åpnet i 2011. På 90-tallet var det store temaet om E-18 skulle gå i bru eller tunnel. Det ble bru, og den sto ferdig i 2006. Bommen på Kjellstad var en viktig finansieringskilde den gang.

Byområdet i Drammen vokser videre. Det er behov for å ta nye tak for å sikre fremkommeligheten i byen. Nå skal det ikke bli en egen veipakke, men en blir en fremkommelighetspakke, og den trengs.

Den nye pakken bør få et nytt navn. Vi trenger en miljø- og fremkommelighetspakke, som skal komme innbyggerne til gode.

Vi møter veksten
Drammensregionen er et attraktivt byområde. Ifølge SSBs prognoser er det bare Kristiansand som får sterkere befolkningsvekst enn oss. Dagens transportsystem er ikke dimensjonert for å håndtere transportveksten. Det tar lang tid å utvikle fremtidens transporttilbud. Derfor må jobben påbegynnes nå.

Bystyret i Drammen vedtok i september i fjor Buskerudbypakke 2. Det samme gjorde kommunestyrene i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker og fylkestinget. I vedtaket ligger det en forutsetning om statlig satsing på vei og jernbane i Nasjonal transportplan. Dette dreier seg som statlig fullfinansiering av nytt løp i Strømsåstunnelen, statlig fullfinansiering av ny Holmenbru og utbygging av jernbanen mellom Gulskogen og Hokksund. Dersom dette ikke ligger inne i Nasjonal transportplan, skal Buskerudbypakke 2 tilbake til lokalpolitisk behandling.

Foreløpig har det ikke kommet noen signaler om at alle disse elementene ligger inne i Nasjonal transportplan.

Kommuneinterne bomsnitt
Drammen har argumentert for en plassering av bompunktene på dagens kommunegrenser. Men argumentene våre er dessverre ikke blitt hørt og akseptert av de andre partnerne i samarbeidet. Vi har selvfølgelig merket oss det brede engasjementet i saken. Rettferdighet i forhold til belastning av nærmiljøer er en av hovedinnvendingene i tilbakemeldingene vi har fått. Dette må vi ta på alvor og det må bli en del av diskusjonen som må komme, når bypakken skal behandles på nytt. Jeg vil gjøre mitt for at vi får en bred og grundig debatt i Drammen hvor ulike synspunkter blir hørt.

Fremdrift
Da Buskerudbypakke 2 ble vedtatt høsten 2016, var det et mål å få bypakken vedtatt i Stortinget før sommeren 2017. Dersom denne tidsplanen hadde blitt fulgt, kunne bypakken, inkl. bomsystemet, ha blitt satt i drift høsten 2018. Det betyr altså at det går et drøyt år fra stortingsvedtaket og fram til bypakken settes i gang. Hvis staten ikke oppfyller vårt krav om finansieringsbidrag, er det behov for å gå en ny runde med bypakken, og høyst sannsynlig kan vi ikke regne med stortingsbehandling før tidligst forsommeren 2018. Det betyr at bypakken tidligst kan være i drift i løpet av høsten 2019.

Kommunereform
Med en slik forsinket tidsplan, vil altså bypakken settes i drift tidligst bare noen få måneder før den kommende kommunesammenslåingen til den nye kommunen. Det er derfor helt nødvendig at en bypakke forholder seg til den nye kommunestrukturen. Dette betyr at bypakken også må ses i lys av den nye kommunen. Dette kan medføre at både noen av tiltakene og bomplasseringene som ligger i den vedtatte bypakken, må revurderes.

Finansiering
Staten finansierer i liten grad utviklingen av transportsystemet i landets største byområder, men gir bidrag når statlig politikk oppfylles. Hoveddelen av finansieringen må byområdene selv sørge for. Det må altså vi i Drammensområdet også være forberedt på. Derfor kommer vi ikke unna bompenger dersom vi ønsker å løse fremtidens transportutfordringer og unngå kaos på veiene.

Drammensregionen er som sagt et attraktivt byområde. Vi må sørge for at regionen forblir attraktiv, og da må vi sørge for å ha et effektivt transportsystem. Hvis vi ikke får dette på plass, står vi i fare for å bli mindre attraktive, både for nye innbyggere og nye næringsdrivende som vurderer å etablere seg i Drammensregionen.

Kampen om statlige midler
Buskerudbysamarbeidet har siden 2010 fått langt over en halv milliard kroner fra staten til å finansiere miljøvennlige transporttiltak. Den nåværende avtalen om belønningsmidler går ut ved årsskiftet, og vi er avhengige av å få forlenget denne, slik at staten fortsatt bidrar til å utvikle transporttilbudet i regionen vår. En fornyet avtale vil også være et viktig bidrag til å finansiere en fremtidig miljø- og fremkommelighetspakke. Det er nok av byområder i Norge som ikke får denne statlige støtten i dag, men som mer enn gjerne står klare til å ta over vår plass som et prioritert byområde og motta de statlige pengene. Vi må derfor sørge for at vi hele tiden stiller oss slik at staten ser viktigheten av å prioritere Drammensregionen.

Dersom belønningsavtalen ikke fornyes blir konsekvensene for blant annet kollektivtilbudet store. Siden 2010 er det brukt et tresifret millionbeløp til å styrke busstilbudet i Drammen. Uten en ny belønningsavtale forsvinner mange avganger og ruter. Vi er reelt sett tilbake til et busstilbud slik det var 2009.

Til slutt
For Drammen har det hele tiden vært viktig å følge opp våre forpliktelser i arbeidet med å legge til rette for miljøvennlig transport. Det har vi vist gjennom for eksempel tilrettelegging av Bybrua for kollektivtransport, pågående bygging av Bragernes kollektivterminal, vedtak om utviklingen av Drammen stasjon og utbyggingen av ny Vestfoldbane. Vi legger til rette for at kollektivtilbudet blir bedre for de reisende, og all erfaring viser at et bedre tilbud også gir flere reisende.

Vi må ha på plass en miljø- og tilgjengelighetspakke for Drammensområdet. Når vi får pakken til fornyet behandling skal vi også benytte anledningen til å behandle den på nytt. Det ser jeg frem til.