First House og Marienlyst – ordførers rolle og mandat

I et demokrati er det naturlig at det er ulike meninger og at dette kommer til uttrykk. Uenighetene debatteres i både politiske fora, i media og forhåpentligvis rundt kjøkkenbordet i de aller fleste hjem. Noen ganger er temperaturen høy, men i det store og hele er debattene som regel saklige her til lands, også her i Drammen.

I den siste tiden har det imidlertid falt enkelte uttalelser vedrørende ordførers rolle hvor saklighetsnivået har vært lavere enn det vi alle er tjent med. Dette har jeg derfor behov for å kommentere. I forbindelse med fakkeltoget for Marienlyst ble uttrykket ”vennskapskorrupsjon” brukt, og det trekkes paralleller til sykehussaken med First House høsten 2013. Det mer enn antydes at jeg som ordfører har hatt noe å skjule i disse sakene. Det er ganske alvorlige påstander, både for meg som ordfører, for Drammen kommune som virksomhet og for Drammen bys rennomé.

Det kan derfor være greit med et lite tilbakeblikk for å se på fakta i de to nevnte sakene. La meg understreke at jeg ikke kritiserer media for deres dekning eller videreformidling av ulike påstander. Det er politikere og aksjonister som er uenige, som kommer med beskyldninger og røverhistorier.

Det er verdt å merke seg at sakene om Marienlyst og First House har lite med hverandre å gjøre. Men de har det til felles at de begge har vært gransket av kontrollutvalget i Drammen kommune.

Da saken om First House ble gransket, ba jeg om at både ordførerens og rådmannens roller i saken ble gransket spesielt.
Granskningen i sykehussaken med First House ble foretatt av Buskerud kommunerevisjon. Dette ble gjort på oppdrag fra kontrollutvalget, ikke fra ordføreren eller rådmannen.

I tillegg til rapporten om selve saken, leverte Buskerud kommunerevisjon en egen tilleggsrapport om ordførerens og rådmannens roller. Begge rapportene ble overlevert kontrollutvalget i juni 2014 og ble behandlet i bystyret 23.9.2014. I samme møte ble kontrollutvalgets gjennomgang av Marienlystsaken behandlet. Bystyret tok begge rapportene til etterretning.

Dette er konklusjonene i granskningsrapportene fra Buskerud kommunerevisjon:
La oss ta sykehusssaken og engasjementet av rågivere fra First House først.

Ordførers mandat
Rapporten slår fast at ordfører hadde et krystallklart mandat fra bystyret til å gjøre det som var mulig for å sikre at nytt sykehus i Vestre Viken ble bygget i Drammen.

Mitt engasjement i saken var altså forankret i bystyret. Hvis jeg derimot ikke hadde kjempet for å sikret at det nye sykehuset ble bygget i Drammen, hadde jeg heller ikke oppfylt mine forpliktelser overfor bystyret. Dét hadde i så fall vært kritikkverdig av meg som ordfører. At min opptreden i denne saken fortsatt trekkes fram som kritikkverdig fra enkelte hold, er uredelig. Og det som enda verre er; konklusjonen fra Buskerud kommunerevisjon blir neglisjert, og dette kan bidra til å svekke tilliten som vi alle skal ha til kommunerevisjonen.

Pengebruken
Rapporten fra Buskerud kommunerevisjon konkluderte med at en viss pengebruk lå implisitt i bystyrets mandat, selv om midlene ikke var bevilget særskilt. Dette ble håndtert i tertialrapporten. Det er altså ikke brukt penger uten at bystyret var innforstått om at dette kom til å bli gjort.

Valg av rådgivere
Granskningen viser at First House fikk oppdraget etter en åpen anbudskonkurranse hvor alle dokumenter var offentlige.

Journalføring
Det ble påpekt svakheter i kommunens journalføring. Dette er selvfølgelig beklagelig. Men det er ikke ordfører som journalfører dokumenter i Drammen kommune. Dette er et administrativt anliggende. Administrasjonen har i etterhånd tatt tak i dette og skjerpet rutinene samt sørget for at medarbeiderne har fått nødvendig opplæring.

Graden av åpenhet
Drammen kommune var av den oppfatning at det var riktig å unnta enkelte dokumenter fra offentlighet ettersom kommunen befant seg i en konkurransesituasjon i forhold til lokalisering av nytt sykehus.
Dette ble påklaget til fylkesmannen, som omgjorde kommunens beslutning. De aktuelle dokumentene ble da offentliggjort umiddelbart, i tråd med fylkesmannens beslutning.

Til tross for fylkesmannens omgjøring påpeker granskningsrapporten at kommunens behandling av innsynssaker generelt anses som tilfredsstillende.

Så over til Marienlyst-saken som er den mest aktuelle for tiden. Der er det ingenting som er besluttet ennå, men saken kommer til politisk behandling denne våren. Men også denne saken har altså vært gransket på oppdrag fra kontrollutvalget.

Saksbehandlingsprosess
Buskerud kommunerevisjon mener at administrasjonen innledningsvis har hatt anledning til en lukket saksbehandlingsprosess, i henhold til gjeldende lovgivning.
Det bemerkes imidlertid:
– at journalføring av dokumenter mangler
– at orienteringen om saken i lukket formannskapsmøte burde vært
dokumentert i innkallingen og i en særskilt protokoll
– at orientering av politisk nivå kanskje kom noe for sent

Saksfremlegg
Buskerud kommunerevisjon mener at det i saksfremlegget foreligger et tilstrekkelig grunnlag for valg av partner, men noen områder kunne ha vært belyst bedre, så som:– beregninger om mulige fremtidige inntekter
– oversikt over økonomisk risiko for kommunen

Budsjett
Buskerud kommunerevisjon mener at de administrative disposisjonene i saken er budsjettmessig forankret.

Ut fra det som står i de to granskningsrapportene og som jeg har gjengitt hovedtrekkene fra her, fremkommer det ikke opplysninger som tilsier at ordfører har opptrådt klanderverdig, verken når det gjelder sykehussaken med First House eller i saken om utvikling av Marienlyst.

Det som påpekes fra revisjonens side, er svikt i administrative rutiner rundt journalføring og dokumentasjon og at kommunen har hatt en unødig streng fortolkning av hva som kan og bør unntas offentlighet.

Når det gjelder saken om First House, er revisjonen av den oppfatning at ordfører har handlet på oppdrag fra bystyret og at han altså har holdt seg innenfor sitt mandat.

Med hensyn til planene for utvikling av Marienlyst er det ikke påvist uheldige bindinger mellom Ticon og aktører i det administrative eller politiske lederskapet i kommunen, ei heller i forhold til ordføreren. Dersom noen mener de kan dokumentere noe annet, vil det redeligste være å gå til politiet med sine opplysninger. Da får både politiet muligheten til å undersøke om det har skjedd noe straffbart, og vi som utsettes for påstandene får også muligheten til å imøtegå dem på en ryddig måte. Det er i alle fall ikke greit å fremsette udokumenterbare påstander om ulovligheter mot politiske motstandere, uavhengig av om det er jeg eller andre som rammes.

Noen ønsker for fremtiden
Det er viktig at vi i den videre bydebatten blir flinkere til å håndtere politisk uenighet. Jeg legger til grunn at de som tar et annet standpunkt enn meg også har byens beste som utgangspunkt. Jeg håper det kan være tilfellet den andre veien også. I årene som kommer skal det treffes mange viktige valg for byen. Mye vil vi nok være enige om, men det vil også komme saker hvor ulike syn dominerer. Det vil være nok å debattere uten at vi skal tillegge hverandre synspunkter eller motiver vi ikke har.

Jeg har ikke noe imot at vi gås etter i kortene. Det er kontrollutvalgets oppgave å se til at ting går riktig for seg i kommunen. Min rolle har vært gransket i disse to sakene og vil helt sikkert bli det flere ganger. Jeg kunne imidlertid ha ønsket at resultatet av granskningene fikk like stor oppmerksomhet som de påstandene som av og til settes frem.

Se det selv
Bystyrets møter sendes direkte på kommunens nettsider. Her kan du se opptak av behandlingen av sakene om First House og Marienlyst fra bystyrets møte 23. september 2014. Sykehussaken med First House starter på 26.00 minutter. Først er det en gjennomgang av rapporten fra Tore E. Brath i kontrollutvalget. Johan Baumanns innlegg finner du på 42.40 minutter, mens min avsluttende kommentar finnes på 55.25 minutter. Saken om Marienlyst starter på 59.00 minutter.

Kontrollutvalgets rapport om First House

Kontrollutvalgets tilleggsrapport om ordførerens og rådmannens roller

Kontrollutvalgets rapport om Marienlyst