Innlegg for Produktivitetskommisjonen

DRAMMEN KOMMUNE

Tore Opdal Hansen

Ordfører

 

Dette innlegget ble holdt høsten 2014 for Produktivitetskommisjonen.

Takk for at jeg fikk anledning til å si noe til temaet urbanisering og produktivitet – utfordringer og muligheter for bykommunene sett med Drammen som ståsted. Jeg har vært ordfører siden 2003. Før det var jeg Høyres gruppeleder i 16 år.

Drammen en kommune med 66.000 innbyggere.

En by/tettsted med 110.000 innbyggere sier SSB og vi er med det Norges 5. største tettsted.

Et regionssenter for om lag 170.000.

Byens kraft er redusert bl.a. gjennom oppsplitting i flere kommuner.

Tettstedet Drammen, med funksjonelle grenser, skulle hatt ansvar for en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.

Drammen kommune skal vokse fra dagens 66.000 til nær 90.000 i SSBs beregning av middels nasjonal vekst 2040. Kommunene rundt oss har den samme høye veksten. I snitt omlag 33 prosent til 2040.

Vi har brukt 600 år på å bli 66.000. Om 25 år skal vi være om lag 90.000 innen dagens kommunegrenser. En formidabel oppgave. I disse dager samsnakker vi med Samferdselsdepartementet om hvilken infrastruktur som må på plass for å få det til. Stikkordet er i korthet at veksten må tas kollektivt. Noen plan eller avtale har vi så langt ikke fått på plass, men det er avgjørende. Det er viktig at veksten forsterker byen og ikke bidrar til å forvitre. Våre fremtidstanker på byutvikling er å forsterke bydelene med flere funksjoner og bygge opp rundt lokale sentra, men sist – men ikke minst – å få byen mer kompakt.

Vi har 35.000 arbeidsplasser i kommunen i dag. En innpendling på 18.000 og utpendling på 14.000 – de fleste retning Oslo. Vi vil legge til rette for etablering av 18.000 nye arbeidsplasser i 2040 perspektiv for å opprettholde balansen mellom bosatte og sysselsatte. I hovedsak arbeidsintensive arbeidsplasser og tett på de tre stasjonene vi har, og flest i tilknytning til Drammen stasjon.

Drammen var en industriby frem til 1980 – 1990. I dag er vi ikke det, men sosiodemografisk, så preges vi fortsatt av det. I dag er det Handel, tjenesteyting, helse og serviceyrker som dominerer. Vi arbeider med å videreutvikle byen. Etablering av Papirbredden kunnskapspark på snart 40.000 kvm, som bl.a. er Høyskolens lokalisering, er et eksempel på det. Vi får et helt nytt sykehus på Brakerøya på 150.000 kvm. Et eventuelt nytt teknisk universitet skulle ligget mellom Oslo, Horten og Kongsberg dvs. i Drammen.

Drammen er den byen i Norge som har gjennomgått størst endring de 25 siste årene – sett i forhold til byutvikling. Et arbeid vi høster anerkjennelse for. Vi er stor nok til å kunne tilby et rikholdig kulturtilbud. Det er viktig å kunne være en by med rikholdig tilbud, i møtet med fremtiden. Det er med på å gi flere lyst til å flytte til Drammen.

Drammen preges fortsatt av at vi har store transformasjonsarealer som vil utvikles til bolig og næring.

Fjordbyen – Brakerøya – Lierstranda – er på 1200 mål.

Gulskogen Nord 600 mål.

Sentrale, gamle, jernbaneområder som er frigitt til byutvikling på 430 mål

– og jeg kunne fortsatt.

Det er ikke klokt – over tid – å byutvikle tettstedet Drammen fra 4 – 5 rådhus.

Det er viktig for Drammen at det går bra for Kongsberg. Det er enda viktigere for Drammen at det går bra for Oslo. Vi ønsker å spille Kongsberg god. Det gjør vi gjennom felles areal og transportplan med tiltak som er utarbeidet for området fra og med Lier til og med Kongsberg. Det er viktig at det er enkelt å komme til Kongsberg om 10 år både med bil og kollektivt. Det er her vi jobber med samferdselspakken. Vi ønsker å spille Oslo god, bl.a. gjennom samarbeidet i Osloregionen.

Drammen er en by i Oslo regionen. I Osloregionen snakker vi om en flerkjernet utvikling. Med tog hvert 10. minutt til Oslo, som tar drøye 30 minutter og 6 tog til Gardermoen i timen, som bruker 60 minutter, så har Drammen et godt utgangspunkt – også for pendling motstrøms Oslo til arbeidsplasser – 30 minutter fra Nationaltheatret stasjon og med ett til to minutters gange fra stasjonen i Drammen. Det må være positivt for Oslo å ha Norges 5. største byområde tett på. Vi kan fylle flere funksjoner enn hva vi har i dag og kan være med på å avlaste Oslo. Vi har «Bjørvikalokalisering» – sentralt ved jernbanestasjonen – 30 minutter fra Oslo.

Stortinget har nå dratt i gang prosessene som skal lede frem til den nye kommunereformen. I media og i landets rådhus går diskusjonen høyt om hvilke kommuner man skal gå sammen med, om hvor stor en kommune bør være og om justering av kommunegrenser.

Jeg mener at den viktigste debatten ikke være om størrelse eller folketall, men om hva en ny kommune skal være for å møte fremtidens utfordringer.

Hvis det er gitt at de nye kommunene skal beholde dagens oppgaveportefølje er det naturlig først og fremst å se kommunereformen som en mulighet til å etablere større og mer bærekraftige kommuner.

Oslo er i dag både kommune og fylke og byrådet har ansvar for en hel del oppgaver som ellers i landet tas hånd om av fylkeskommunene.

Når er man stor nok?

Hvor stor må en kommune være for å ha ansvaret for eksempelvis videregående skole og kollektivtrafikk?

Finnmark fylke har vel 75 000 innbyggere. En håndfull kommuner utenfor Oslo har allerede flere innbyggere enn dette. Gjennom kommunereformen vil mange nye kommuner bli større enn Finnmark. Dette synliggjør at diskusjonen om kommunestørrelse også må bli en diskusjon om oppgaver.

Med tilførsel av nye oppgaver vil det være naturlig å se kommunereformen som en mulighet til å skape en ny type kommune, i hvert fall i de større byregionene. Større kommuner vil kunne gi et bedre og mer helhetlig tilbud til befolkningen om de får et større ansvar enn i dag. Rattsø gikk igjennom det i sitt innlegg.

Det vil gi Drammen tettsted større kraft. Drammen, håper jeg i fremtiden, vil være en enhet som i større grad blir den funksjonelle bo- og arbeids regionen. I Drammen er det mulig å tenke seg en ny kommune med nye oppgaver med 170.000 innbyggere – og som nevnt, som vil være i kraftig vekst.

I de store byregionene har vi andre utfordringer og andre muligheter enn i mer tynt befolkede områder. I byregionene er dagens kommunegrenser kunstige oppdelinger – flere steder. Arbeidslivet er preget av mobilitet – med ut- og innpendling i alle retninger og over kommunegrenser. Hver av disse byregionene utgjør et felles bolig- og arbeidsmarked. Målet må være å gjøre dette bolig- og arbeidsmarkedet så funksjonelt som mulig gjennom kommunereformen.

Store kommuner bygget rundt byregioner kan ha mange ulike kvaliteter, med urbant byliv og et mer landlig liv. Det trenger ikke å være konkurranse mellom byen og omland, men et naturlig samspill. I en slik kommune vil det, i tillegg til selve bysenteret, være flere andre tettsteder.

Veksten rundt byene er en enorm oppgave å takle på en klok måte med et nasjonalt utkikkspunkt, men som vi må lykkes med. I 2040 må vi kunne se oss tilbake for å kunne si; dette ble veldig bra. Vi fikk brukt veksten til å forsterke og foredle. Nå står landet enda bedre rustet til å møte 2060 i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre med oppgaven.