Når utgangspunktet er som galest blir resultatet som orginalest. Det var assosiasjonen jeg fikk, da jeg leste politisk redaktørs kronikk. Under overskriften «Rotete på rådhusene» skrev politisk redaktør i DT, bl.a følgende: ”Med ordfører Tore Opdal Hansen i heia-gjengen”….
Med ulike spekulative hentydninger var det spesielt å få politisk redaktørs vurderinger på denne måten.
Denne saken fremstår for meg på følgende måte:
• Bystyrepresentanten Havva Cukurkaya, nå fra Høyre tidligere både uavhengig og Arbeiderpartiet, tar kontakt med meg og gjør meg oppmerksom på at det nå er omlag 50 år siden den tyrkiske arbeidsinnvandringen i Drammen startet.
• Vi avtaler et møte for å snakke om det og jeg har med to administrative medarbeidere i møte med Cukurkaya.
• Jeg slår klart fast at det er positivt at hun er initiativtager, men at kommunen i så fall må samarbeide med alle de ulike tyrkiske miljøene i Drammen. Det kan kanskje være snakk om en utstilling – og det kan kanskje være ulike musikalske markeringer. Det kan også være noe mer. Det ble understreket fra min side at det er viktig at kommunen må samarbeide med hele det tyrkiske miljøet – uansett hva det måtte bli av markering.
• Hvis det blir et større prosjekt, må det også opp til politisk behandling. Det viktigste for meg var og er at 50 års markeringen må ha bred deltakelse av de ulike tyrkiske organisasjonene.
• Jeg har kun hatt ett møte med Odd Myklebust og Hava Cukurkaya sammen. Myklebust har kunnskap om historien til det tyrkiske innvandrermiljøet – og ga også innspill om flere personer som har god kunnskap og kjenner tyrkernes forskjellige historier.
• Som ordfører, inviterte jeg de tyrkiske organisasjonene til et møte. Om det var dårlig deltagelse, fordi det var under Ramadan eller om det er liten interesse for tiltaket vet ikke jeg. Det får vi se i august.
• Vi tar sikte på et nytt møte i august for å spørre de tyrkiske organisasjonene om det er interessant å markere 50-års jubileet. Og når det i så fall bør gjøres. I hvilken form det bør gjøres, og hva de tyrkiske organisasjonene kan bidra med.
• Det vil også være naturlig at vi tar et møte med ambassaden.
• På bakgrunn av dette vurderer kommunen veien videre, hvor omfattende det blir, og om vi lager det som en egen sak til politisk behandling.
• Om tiltaket ikke er av interesse – dropper vi det.
Hvis Hava Cukurkaya ikke hadde kommet til meg med sitt innspill, så hadde jeg heller ikke tenkt på jubileet. Jeg har gjennom årene tatt imot mange gode drammensere med gode initiativ. Dette var ett av dem.
Jeg er opptatt av at vi i Drammen, hvor vi nå har nær 30 prosent av innbyggerne med innvandrerbakgrunn, også er vår nyere historie bevisst. Jeg er samtidig godt nok orientert til å vite at det tyrkiske miljøet i Drammen er sammensatt, men har et håp om at et jubileum for drammensere med tyrkisk bakgrunn kan være noe å stå sammen om.
”Heiagjeng – og rot i rådhuset” som er politisk redaktørs innfallsvinkel er en beskrivelse som ikke har ”rot” i min virkelighet, slik jeg kjenner saken og forespørselen om en eventuell 50-års markering.
Tore Opdal Hansen 