Hvile på laurbærene? Nei, ikke i Drammen!

Bystyret har store ambisjoner for Drammens utvikling, og planene har vi. Det vil skje langt mer i Drammen det neste tiåret enn det vi har sett i de ti årene som ligger bak oss. Årsakene til det mange. Når man følger det offentlige ordskiftet i byen, kan det se ut som at det er i ferd med å feste seg et feilaktig inntrykk av at utviklingen i Drammen har stagnert. Det antydes at vi er mest opptatt av å ta imot applaus for det vi allerede har oppnådd.

Det er slettes ikke riktig. Det er hyggelig å få ros, men bystyret i Drammen har ingen planer om å la oppnådde resultater bli noen sovepute. I dag er vi opptatt av å se fremover, og vi smir mens jernet er varmt. De siste årene har det vært arbeidet med en rekke større reguleringsplaner. Dette har hatt et slikt omfang at det har vært nødvendig å styrke kapasiteten på byplan vesentlig.

Planarbeidet legger til rette for en storstilt byutvikling i flere områder i byen. Bare jernbane- og sykehusutbyggingen alene betyr investering på 20 mrd. kroner innen 2025.

I en eksemplifisering tar jeg bare med noen områder. Den store veiutbyggingen, Travbaneområdet, Tangen er eksempler på store prosjekter, som ikke er nevnt.

Her er noen utviklingstrekk:

Boligbygging i sentrum. Det bygges nå boliger flere steder i byen. Mellom Bragernes torg og Brakerøya er det under oppføring eller nylig ferdigstilt 500 boliger. I tillegg er 500 boliger til under planlegging.

Nytt jernbanespor sydover. Ny trase for Intercity mot Vestfold skal i henhold til Nasjonal Transportplan stå ferdig i 2024. Da kan det gamle jernbanesporet legges ned og området kan utvikles til andre formål. Dette vil gi interessante muligheter, ikke minst i områder nært til Marienlyst.

Stasjonsområdet i støpeskjeen. Drammen stasjon er byens viktigste trafikknutepunkt. Øst for dagens stasjonsbygning er byggearbeidene godt i gang med det som skal bli et nytt konferansehotell, samt lokaler for næring og tjenesteyting. Nye kontorbygg skal reises i stasjonsområdet.
Bystyret vedtok nylig reguleringsplan for bebyggelsen på Torgeir Vraas plass. Det foreligger også planer om total ombygging av bygget som i dag huser Statens Vegvesen. Til sammen vil dette gi Strømsø torg et helt nytt ansikt.

Dette må sees i sammenheng med hvordan arealene på Nettbusstomta og Godsterminalen skal utvikles. Her skal vi finne gode løsninger som binder Grønlandområdet sammen med Nybyen og stasjonsområdet. Området er på ca. 100 mål.

Nytt og gammelt sykehusområde. Snart skal spaden stikkes i jorda for bygging av nytt sykehus på Brakerøya. Det nye sykehuset vil i seg selv være et større byutviklingsgrep som skaper dynamikk og utvikling i områdene på og rundt Brakerøya. 110.000m2 sykehus skal bygges. Et sykehus med over 5000 rom.

Nytt sykehus på Brakerøya betyr også at hele dagens sykehusområde kan frigjøres til byutvikling, i alt om lag 100 mål. Drammen kommune vil utlyse en byutviklingskonkurranse for dette området til høsten, i samarbeid med Vestre Viken.

Nye elvekryssinger. I forbindelse med utbygging av Drammen stasjon må Bybrua bygges om for å gi større høyde over jernbanesporet på Strømsø. Bybrua trenger uansett omfattende rehabilitering og kanskje er det beste å bygge en helt ny bru.

Tre arkitektmiljøer er engasjert i parallelloppdrag med å utarbeide ulike løsninger. En del av oppdraget er å finne gode løsninger for en ny gang- og sykkelbru, mellom Bybrua og Holmen. Etter planen skal bystyret ta stilling til veien videre i en politisk sak.

Flerkjernet utvikling i byen. De siste to tiårene har byutviklingen i Drammen vært konsentrert til sentrum og sentrumsnære områder. Nå har bystyret også fokus på utvikling i bydelene. Ved å utvikle velfungerende bydelssentre vil folk kunne få gjort det meste av sine ærender lokalt. Det er praktisk for den enkelte og det reduserer transportbehovet.

Fra sykehjem til helseknutepunkt. Et godt eksempel på hvordan en flerkjernet kommune kan se ut er de planene vi har for å utvikle helse- og omsorgsdistriktene til helseknutepunkter. Det arbeides nå med konsepter for hvordan dette best kan gjøres. Arbeidet har kommet lengst på Åskollen, hvor detaljprosjekteringen er i gang.

Vi øker skolekapasiteten. Et annet eksempel er utvikling av skolene i bydelene og deres nærområder. Stadig flere av skolene har fått etablert nærmiljøanlegg. Øren skole har fått ny flerbrukshall og ny kunstgress- og kunstisbane. Nå skal skolen utvides og rehabiliteres. Både Fjell og Brandengen står for tur, begge med ny flerbrukshall og skoleutvidelse. Utredningsarbeid er i gang med tanke på utvidelse av kapasiteten på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde.

Nye Drammen. Drammen kommune vil sammen med Svelvik og Nedre Eiker etablere nye Drammen kommune fra 1.1 2020. Ambisjonene om en flerkjernet utvikling gjelder for hele den nye kommunen, slik at de vi slår oss sammen med skal også oppleve utvikling av sine tettsteder.

Ingen tid til å hvile. Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein har sagt følgende:
«Å hvile på sine laurbær er like farlig som å hvile i snøen. Du slumrer inn og dør mens du sover».

Den fellen har bystyret ikke tenkt å havne i. Derfor holder vi et stort tempo i planarbeidet og retter blikket fremover. Det viktigste er ikke den applausen vi får fra våre samtidige i dag, men hvordan våre valg og avgjørelser blir bedømt av våre etterkommere om 30, 50 eller 100 år. Vi opplever at nye firmaer kommer til Drammen for å være med i utviklingen av byen. Det er positivt. Det er all mulig grunn til å se fremtiden lyst i møte.