Når Drammens Tidendenes ansvarlige redaktør mener at «det er urovekkende at Drammens ordfører bruker energi på å tilsløre sannheten fremfor å fortelle hvordan vi skal løse en av Drammens virkelig store utfordringer», og likeledes at «Det er med all mulig respekt å melde tøys med tall Opdal Hansen driver med», da er det smart først å telle til ti. Så får jeg nok en gang forsøke å få frem det jeg mener.
Forsker Knut Vareides konklusjon, på den nylig avholdte Eiendomsdagen, var kort og konsis: Det må bygges flere boliger i Drammen. Det er jeg 100 prosent enig i. Samtidig vet vel de fleste at det er private som bygger og kommunen som legger til rette for det.
På den samme Eiendomsdagen fikk vi også en interessant innledning fra Rune Stenberg i Markedsinfo. Han har målt byens attraktivitet i mer enn ti år. Han slo fast at byens gode standing ikke er endret, men ut ifra det han leste om Drammen, så kom han med en advarsel: Ikke kos med misnøye, men fortsett å dra byen fremover sammen, sa han. Han understreket at det er en kø av byer på Østlandet som ønsker å ta Drammens plass.
Jeg er ikke fornøyd med dagens byggeklare tomtereserver i Drammen. En by på Drammen sin størrelse bør ha flere byggeklare tomter. Derfor er det positivt med alle de store planene som er i prosess i kommunen, enten etter initiativ fra offensive utbyggere, eller etter kommunalt initiativ. Flere av disse planene er komplekse og har avhengigheter til andre planer. Planprosessene for flere er derfor tidkrevende.
Det er vedtatt mange planer de siste årene, og i de kommende to årene vil flere av de store utbyggingsområdene ha planvedtak. Til sammen har vi et reservepotensial på 14.000 boliger innenfor kommuneplanens arealdel. Dette er svært mye, og om 1-2 år vil vi ha en betydelig større andel byggeklare tomter enn i dag. Årsaken til dette er hardt arbeid nedlagt de siste årene. Jeg ønsker at det skal bygges mer, men det er private – ikke kommunen som bygger.
Kommunens rolle i byutviklingen er vesentlig. Arbeid med et velfungerende transportsystem, effektiv behandling av planer, og tydelige rammebetingelser gjennom overordnede planer er områder der kommunen skal sitte i førersetet. Den plassen har vi også tatt. Buskerudbypakke 2, nytt sykehus og Intercityprosjektet er eksempler på historisk viktige grunnsteiner for Drammenssamfunnet fremover, og hvor det er benyttet store ressurser på oppfølging de siste årene. Dette vil definitivt legge til rette for vekst i Drammen.
Hvordan vurderer så kommunen situasjonen og hva bidrar kommunen med? Jeg er enig i at det burde vært større planreserve for boligbygging og ikke minst nye samferdselsløsninger på plass for å kunne åpne opp nye utviklingsområder. Vi er selvfølgelig klar over at manglende samferdselsløsninger bremser flere boligprosjekter. Fint at avisen setter fokus på det.
Vi vet at mye arbeid gjenstår. Men mye er også allerede på gang, slik at vi kan se resultater nå. Økt boligbygging i sentrum, oppstart av boligbyggingen på Sundland og næringsetablering på Drammen stasjon er noen av mange større tiltak. Åpning av det nye kollektivknutepunktet på Bragernes torg er et annet godt eksempel, og er et direkte resultat av arbeidet med Buskerudbyen.
Vi har mye positivt å se frem til i Drammen, og jeg håper at Drammens Tidende også vil fatte interesse for det som er positivt fremover. Dekningen av åpningen av kollektivknutepunktet på Bragernes var en god start, men det er mye mer som er positivt her i byen.
Drammens Tidende påpeker at de tall som ble lagt frem i min artikkel er tøys med tall. Det er vel å ta litt hardt i. Det er riktig at tall over ferdigattest i seg selv har et visst etterslep i forhold til når folk flytter. Etterslepet er i snitt 1-3 år. Drammens Tidende har helt rett i at hvis man skal ha et øyeblikksbilde så er SSB sine tall best. Men hvilke tall vi benytter spiller egentlig ikke så stor rolle når vi snakker om de lange linjer, fordi antallet jevner seg ut over tid.
La oss benytte SSB sine tall. Disse tallene viser at befolkningsveksten har variert betydelig år for år siden 2000. I år 2000 steg befolkningen med 0,8% for deretter å stige jevnt til 1% i 2003. I 2004 fikk vi et historisk lavpunkt på 0,4% for deretter å stige jevnt til 2,4% i toppåret 2008. Så har veksten falt jevnt ned til 1,1% i 2014, men deretter steget igjen til 1,3% i 2016. Boligproduksjonen har variert år for år og viser stort sett en naturlig sammenheng med befolkningsveksten, selv om de av ulike årsaker ikke faller helt sammen. I 2017 var befolkningsveksten nede i 0,7% og en netto innflytning på 141 personer, noe som var en brå nedgang.
I 2017 ble det etter SSB sine tall imidlertid bygd 542 nye boliger, noe som var betydelig høyere enn foregående år. Dette vil sannsynligvis gi en økning i folketallet for 2018. Foreløpige tall fra SSB hittil i 2018 viser en befolkningsvekst på 0,7 prosent første halvår. Vi tror og håper på like stor vekst 12. halvår, og da er vi i så fall tilbake til normalår om man ser på gjennomsnittet over tid.
Jeg forsøker ikke å fordekke at det er viktig å legge til rette for befolkningsvekstvekst i Drammen, og at boligbygging er en svært viktig brikke i dette. Det er ikke slik at Drammen kommune ikke har et sterkt fokus på å tilrettelegge for vekst. Byvekst med kvalitet er begrepet som danner grunnlag for vår bystrategi, og vi skal vokse i et tempo som ivaretar og forsterker de kvaliteter Drammen har. Drammen har hatt en jevn vekst over de siste 20 årene selv om veksten i de ulike år har variert. Det er det som er hovedbildet.
Tore Opdal Hansen 