Tale 17. mai 2019 i Drammen

Jeg fikk holde 17. mai-talen i Drammen. Den ble noe kortere en grunnlaget du finner under. Jeg tok bl.a. opp 1814, 1905, kommunereform, om å ta vare på demokratiet og hverandre.

Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen!

Takk til 17. maikomiteen ba meg om å holde årets 17. mai-tale, som siste ordfører, slik vi kjenner kommunen i dag.

For to år siden var det Svelviks ordfører. I fjor var det Nedre Eikers ordfører. Neste år blir det sikkert den nye kommunes ordfører.

17. mai er Norges nasjonaldag, og feires til minne om Grunnloven, som ble undertegnet på Eidsvold for over 200 år siden – 17. mai 1814. I de første årene etter 1814 var grunnlovsfeiringen i Norge ganske omstridt.

 

Det var spredte markeringer rundt omkring i landet, men kong Karl Johan i Stockholm var ikke glad for nasjonale markeringer på 17. mai. Denne spenningen toppet seg i 1829, da feiringen av 17. mai i Oslo endte med det store «torgslaget» på Stortorvet, og mange ble arrestert.

Men noen år senere, i 1836, feiret Stortinget selv grunnlovsdagen. Og siden da har vi med rette kunnet hevde at 17. mai er Norges nasjonaldag.

Så kan man spørre om vi ikke egentlig burde feire 1905 vel så mye som 1814. For i 1905 endte jo tross alt i unionen med Sverige under svensk konge. Men det var i 1814 grunnmuren ble reist. Norges reelle selvstendighet ble fullført gradvis gjennom de neste 90 årene, inntil unionen ble et stadig mindre viktig ytre skall.

Det var harde debatter utover våren 1814 om hva som var den riktige veien. Diskusjonene fortsatte da de 112 Eidsvollsmennene møttes. Men den siste dagen sto de samlet og sa «Enige og tro til Dovre faller». Norge hadde fått sin Grunnlov.

Vi glemmer ofte hvor unge de var. Prins Christian Fredrik var 28 år, Christie 35 år, Falsen 30 år og Wedel 35 år. Gjennomsnitsalderen på Eidsvoll var 43 år og yngstemann var 17 og ½ – yngre enn dagens russ. Men alle var forent i et stort håp for sitt fedreland, selv om de hadde ulike meninger om hvordan man kunne gjøre det håpet til virkelighet.

Det denne dagen spesielt minner oss om er de fellesverdier som de aller fleste lett står sammen om – uansett hva som skiller oss i politisk oppfatning eller livssyn, Vi har også lov til å ha ulike oppfatninger, vi har lov til å tale myndighetene midt i mot. Vi har lov til å være forskjellige – og til å kreve respekt for hver enkeltes rettigheter og menneskeverd. Men fremfor alt, som sagt, minner dagen oss om hvor mye vi har til felles og hvor lite forskjellene tross alt betyr mot dette. Vi har godt av å ha denne felles feiringen som en påminnelse om hvor heldige vi er som har de lover og rettigheter som vi har i dette landet.

I mange land kjennetegnes nasjonaldagen ved at det er staten eller landet som feires. Myndighetene markerer statens styrke ved høytidelige, offentlige tilstelninger – med utvalgte innbudte gjester – med parader og med framvisning av militærmakt.

I Norge tilhører denne festdagen hele folket og hele nasjonen. 17. mai feires i alle norske kommuner – og alle er invitert. Norge er et lite land i verden, og vi feirer vår frihet, vårt demokrati, våre lovfestede rettigheter som innbyggere og vårt fellesskap – og samtidig feirer vi retten til å være annerledes.

Ingen ting av det vi feirer på 17. mai kan vi ta for gitt. Med en urolig verden rundt oss er vi vitne til at rettigheter og verdier, som vi setter høyt i Norge, er under press og at de i flere land svekkes. Demokratiet er ikke en selvfølge, heller ikke i Europa. Vi må vedlikeholde demokratiet – også i Norge. Det gjør vi bl.a. ved å bruke stemmeretten. I år er det kommune- og fylkestingsvalg den 9. september. Da har du dobbeltstemme. Bruk den.

Den tyske invasjonen 9. april 1940 innledet en kritisk tid i Norges historie. Men med sitt enkle og korte budskap gjorde Nordahl Grieg det klart for alle hva det gjaldt og hvor mye det gjaldt. Hans dikt, som han leste på radio 17. mai 1940, ble en sterk nasjonal samlende kraft.

”I dag står flaggstangen naken,

blant Eidsvolls grønnende trær,

men nettopp i denne timen,

Vet vi hva frihet er.

Der stiger en sang over landet

Seirende i sitt språk,

Skjønt hvisket med lukkede leber

Under de fremmedes åk”

 

I de fem okkupasjonsårene som fulgte, fikk datidens kvinner og menn erfare hva frihet er: Man forstår det best når man har mistet den.

Fridtjof Nansen holdt tale den 17. mai 1905. Da understreket også han det viktige med selvstendigheten og friheten da han sa: ”La oss tro, at vi er et folk av norske kvinner og menn som ikke vil ha noe givendes. Vi kan ikke motta vår selvstendighet som almisse, som noe vi tigger om. Vi vil holde på den vi har, og har vi den ikke, så må vi selv sørge for at vi har den.”

Det er bra at folk som bor i Norge feirer 17. mai og dermed demokratiet vi nyter godt av her til lands. Men, hvis vi skal sikre og utvikle demokratiet for kommende generasjoner, må vi ta del i det og styrke det. Det gjør vi ved å bruke stemmeretten, ved å delta i samfunnsdebatten, ved å engasjere oss og ved å vise respekt for de vi er uenige med. Uenighet er ikke farlig, når meninger brytes bringes verden fremover.

Det som derimot ER farlig, er når folk forsøkes brakt til taushet gjennom hatefulle ytringer – for eksempel via sosiale medier. Det som ER farlig, er når folk tillegges meninger og motiver de ikke har. OG det er farlig når klimaet i det offentlige ordskiftet er med på å bryte ned tilliten mellom folket og myndighetene. Alt dette er trusler mot norske verdier, de verdiene vi feirer hvert år på akkurat denne maidagen.

Vi skal ta vare på den tradisjonen Norge er tuftet på. Vår kjærlighet til 17. mai viser at vi er stolte av landet vårt. En utfordring i det nye årtusen, er å stille oss åpne mot det nye, samtidig som vi tar vare på det gamle.

Fedrelandskjærlighet er ikke fordommer mot det som er fremmed og annerledes. Stolthet over det egne, må ikke bli forakt overfor andres tradisjoner og bakgrunn.

Drammen er i endring. Da Grunnloven ble undertegnet i 1814, hadde dagens Drammen kun eksistert i tre år, og hadde rundt 5 000 innbyggere. I år, over 200 år senere, nærmer vi oss 70 000 og om lag 30 prosent av innbyggerne i byen har røtter i andre land, fra alle verdenshjørner og om lag 150 land. Det er mange måter å være drammenser på. Det er også mange måter å være norsk på.

Dette mangfoldet representerer utfordringer for bysamfunnet OG det representerer muligheter. Drammen har alltid vært en internasjonal by, i den forstand at vi har hatt utstrakt handel med andre land og historisk sett en stor sjøfartsnæring. Dette har beriket byen gjennom utveksling av arbeidskraft, kompetanse og ideer.

Hvis vi gjør kloke valg i Drammen, vil vår mangfoldige befolkning være en styrke og et konkurransefortrinn for byen – også i dag og i morgen. Drammen skal være en god by for alle drammensere og alle drammensere er velkomne til å feire 17. mai og de rettigheter og verdier vi setter så høyt.

Drammen står også overfor en annen betydelig endring. Fra 1. januar vil nye Drammen kommune se dagens lys. Svelvik, Nedre Eiker og Drammen skal skape en ny kommune, Norges 7. største med om lag 100 000 innbyggere. Dette vil også by på utfordringer, tre kulturer skal smelte sammen i en kommune hvor Steinberg og Berger skal være like viktige som Konnerud og Tangen.

På samme måte som Drammen i årtier har arbeidet for å være et inkluderende samfunn og en god by for alle drammensere, skal nye Drammen være en like god kommune for innbyggerne – uansett hvor de bor. Folk skal kjenne tilhørighet til den nye kommunen, men i minst like stor grad til stedet der de bor. Jeg håper at nåværende drammensere ved årsskiftet vil ta vel imot våre naboer i øst og vest og at de tar vel imot oss. OG, jeg håper at folk fra alle deler av den nye kommunen vil ta del i lokaldemokratiet, i partipolitisk arbeid og at de fortsatt vil engasjere seg i enkeltsaker.

Viljen og evnen til å utvikle demokratiet og til å sammen skape en god kommune for alle innbyggerne vil være avgjørende for å dyrke og bevare et fellesskap. Det er dette fellesskapet som gjør at vi alle har et eierforhold til 17. mai, til tross for at vi også er forskjellige.

I Norge minner feiringen av nasjonaldagen oss om fellesverdiene vi har. Vi har rett til å være uenige. Vi har rett til å tale myndighetene rett imot. Vi har rett til å kreve respekt for enkeltindividet og for den enkeltes rettigheter og menneskeverd.

Meningsbrytninger og kamp for demokrati og likeverd har brakt Norge fremover. Stadig nye mennesker og grupper har brukt Grunnloven og demokratiet til å kreve sin rettmessige plass i samfunnet. Først var det arbeiderne, siden kvinnene. I dag krever nye grupper rett til å bli akseptert som fullverdige mennesker uavhengig av hudfarge, religion, seksuell legning eller funksjonsnivå. Lærdommen vi må trekke fra historien må være at fellesskapet blir sterkere, jo flere som får anledning til å delta i det.

Og i dag feirer vi Grunnloven, vi feirer friheten, vi feirer våre tradisjoner og vår historie, vi feirer fellesskap, mangfold og ulikhet. Vi feirer med barnetog. Det er slik vi viser verden hva norske verdier er.

Gratulerer med dagen alle sammen!

 

Tore Opdal Hansen 17. mai 2019 på Bragernes Torg

Dette var tekstutkastet, men jeg utelot flere avsnitt slik at jeg holdt meg de de 10 minuttene jeg fikk.