Da sak om Vikens eiendomsstrategi var til behandling i fylkestinget, understreket jeg at Vikens fremtid har avgjørende betydning for gjennomføring av strategien. Blir det tilbakeføring til de tre gamle fylkene eller nye grenser – ja da får de nye enhetene ta et større ansvar både for eget vedlikeholdsetterslep og nye investeringer. Tidspunkt for den debatten er ikke nå.
I fylkestinget i desember 2019 ba Høyre om å få en sak – med oversikt over vedlikeholdsetterslepet. Noen var skeptiske, men med velvillighet fra fylkesordfører og fylkesråd for finans, sa fylkestinget Ja til det.
Hvordan er så denne enorme verdien i eiendom forvaltet? I varierende grad for å si det diplomatisk. Det har Viken arvet. Med den strategi det nå legges opp til – tas det tak i etterslepet. Det skal nå etableres et investerings- og rehabiliteringsprogram (IRP) etter modell fra tidligere Akershus. Det settes av midler til dette i kommende økonomiplan. Det er bra.
For å si det med mange i landbruket: Vi skal overlate gården til neste generasjon – i litt bedre stand, enn det den hadde – da vi tok over. En formulering vi finner igjen i eiendomsstrategien, en strategi som ivaretar veldig mange hensyn.
Det er et fornuftig valg både politisk og strategisk – å eie eiendom. FDV-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold) – forbundet med eierskapet – er imidlertid bare en konsekvens av det valget som er tatt i det å eie. De tidligere fylkene Buskerud, Østfold og Akershus hadde ulik tilnærming til FDV.
Eiendom er noe av det mest verdifulle en kommune har, målt i kroneverdi. Viken er stor i eiendom i nasjonal sammenheng. Viken fylkeskommune eier og forvalter en bygningsmasse med et areal på om lag 1 million kvadratmeter hvor om lag 90 prosent er skoleanlegg. Balanseført verdi er ca. 12 mrd. kroner. Stipulert gjenanskaffelsesverdi er anslått til ca. 40 mrd. kr. Viken er store og blir betydelig større i eiendom. Investeringsbehovet i skoler, i tiden fremover er stort.
Heldigvis har noen i de tidligere fylkene hatt godt grep om sin eiendomsforvaltning. Både gjennom å følge opp investeringsbehovet – ikke minst tatt tak i vedlikeholdet.
Kommuner velger å forvalte, drifte og vedlikeholde sin eiendomsmasse på ulikt vis og gjennom ulike organisasjonsformer. Uansett organisasjonsform er målsettingen vanligvis den samme.
Eieren, ønsker et helhetlig blikk på den kommunale eiendomsmassen, og man ønsker minimum å nå flere målsettinger hvorav de viktigste er:
- stille med hensiktsmessige bygg for de tjenester som kommunene skal yte til sin befolkning,
- og bevare eller øke verdien i eiendomsmassen.
Ofte kommer også en tredje målsetting inn; å sørge for profesjonalitet og effektivitet i både forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen. Det bl.a. for å redusere kostnader.
I de siste årene også en fjerde målsetting. At eiendomsforvaltning også er et bidrag inn i en mer bærekraftig utvikling.
Tore Opdal Hansen 