Senterpartiet mener oppløsning av Viken fylkeskommune er en god ide. Jeg stiller spørsmålet, hvorfor det? Hva er det Senterpartiet skal oppnå med å reversere Viken fylkeskommune? De videregående skolene vil ikke flyttes en millimeter. Heller ikke veiene. Når først Stortinget har gitt oss et nytt fylke, bør vi tenke oss om mange ganger før vi gjør endringer.
Fylkesrådsleder Tonje Brenna (A) har lovet en godt utredet sak, som vil belyse konsekvensene med å oppløse Viken fylkeskommune, når saken kommer til behandling på nyåret. Det er veldig bra, og jeg håper utredningen blir bredt anlagt. Jeg har sans for kunnskapsbaserte beslutninger, som Tonje Brenna legger opp til. Det legges også opp til at kommunene skal høres. Jeg håper at regjeringsplattformen får en fornuftig formulering i den forstand at Senterpartiets forutinntatte holdning ikke får gjennomslag.
Det er nå to år siden fikk vi 11 nye fylker til erstatning for de gamle. En fylkesinndeling som var gammel fikk nye grenser. Det å bruke ordet «nye» grenser er nok å ta litt hardt i, for yttergrensene til de sammenslåtte fylkene holdt Stortinget fast. Vi fikk Viken fylkeskommune, landets 6. største fylke i areal og største i antall innbyggere. Det er litt interessant at Senterpartiet ikke trekker opp spørsmål rundt fylket Innlandet. Det er gamle Hedmark og Oppland, som i areal er dobbelt så stort som Viken fylkeskommune.
Mange har tatt Stortingets beslutning om nye, større fylker på alvor. Samfunnet rundt oss med organisasjonene tilpasset seg de nye grensene. Det har også flere statlige virksomheter. Det gamle Buskerud fylke gjorde opp boet, da fylket ble avviklet og ga bort alle kraftverdier til kommunene. Verdier for om lag 5 milliarder kroner. Spørsmålet om reversering er derfor et stort spørsmål som ikke bare berører fylkeskommunen alene.
Stortinget bestemte i 2014 at fylkene skulle utredes parallelt med kommunereformen. Noen folkebevegelse for regionreformen var det ikke, men spesielt fylkesordførerne, presset på. Flere av politikerne i fylkene har, i forbindelse med at det ble tatt en gjennomgang, ønsket seg flere oppgaver. Skuffelsen har vært til å ta og føle på, da de nye store oppgavene så langt nærmest har uteblitt.
De store oppgavene til fylkene har vært og er samferdsel og kollektivtrafikk i tillegg til videregående skoler. Fylkene har fått noen nye oppgaver, men som ikke står i stil til fylkespolitikernes ambisjonsnivå, som ønsket langt flere og tyngre oppgaver.
Med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering i en lang periode, hvor begge partiene var og er motstander av fylkene, har vi kanskje ikke sett den store entusiasmen for å tilføre fylkene nye oppgaver?
I Viken fylkeskommune, vest for Kongsberg og Hønefoss, bor 2,5 prosent av fylkets innbyggere. Hvis de i Numedal og Hallingdal stiller spørsmålet om hvilket fylke de ønsker å tilhøre etter de får se utredningen fra fylkesrådet, vil nok mange av dem svare Viken fylkeskommune. Veien fra de seks Hallingdals-kommunene går til Oslo via Sandvika. Den går ikke til Drammen, som var tidligere fylkeshovedstad. Men det får vi svar på under høringen.
Spesielt for Senterpartiet har de nye fylkene blitt en symbolsak. Det er ikke slik at de nye fylkene er dårligere enn de vi hadde, men tilbakeføring i seg selv er for dem et poeng, et viktig poeng. Det er spesielt Troms/Finnmark og Viken fylkeskommune som er løftet frem. Men det diskuteres i Vestland, med ståsted i tidligere Sogn og Fjordane og i Vestfold/Telemark, med ståsted i tidligere Vestfold. Kanskje også i andre fylker.
Hva vil en reversering av Viken fylkeskommune bety? Arbeidet vil sikkert koste noe i nærheten av prislappen ved å slå sammen Viken. Den var på godt over 300 millioner kroner. Men det er en liten pris i forhold til andre kostnader. Buskerud vil som nevnt betale en pris på 5 milliarder kroner, som er verdiene fylket ga bort til kommunene. Idretten, andre organisasjoner og statlige virksomheter vil stille spørsmål rundt egen organisering. Flere kommuner i tidligere Buskerud og Østfold vil ønske seg over i et fylke som har grense til Oslo. Og hva med utvidelse av Oslo? Settes oppdeling av Viken fylkeskommune på dagsorden vil ikke det skape ro, men utløse nye diskusjoner.
Arbeidet med å etablere nye fylker vil måtte starte umiddelbart om fylkestinget beslutter det neste år og de har et lydhørt Storting. Utviklingen i dagens Viken fylkeskommune vil stoppe opp. Investeringer og drift vil reduseres til et minimum i påvente av nye enheter. Det skal bygges nye organisasjoner og etableres nye stillinger i de nye enhetene, som skal besettes. Fire år er bortkastet. Kaoset blir et faktum.
Arbeiderpartiet har en viktig oppgave i å få spørsmålet om Viken fylkeskommune inn i en reell saksbehandling med utkvittering og konkusjon i fylkestinget neste år. Da må ikke forhastede konklusjoner trekkes i de forhandlingene Støre har på Hurdalssjøen hotell.
Tore Opdal Hansen 