Herman Ekle Lund og Linda Kristin Jakobsen, folkevalgte fra Venstre i Drammen, ber meg svare på noen spørsmål om lærerstreiken i et innlegg i Drammens Tidende. Det kan jeg godt, men det kunne også være en mulighet at Venstres representanter i Drammen tok kontakt med Venstres egen representant i KS sitt Hovedstyre. Det har vært bred politisk enighet i Hovedstyret om denne saken.

Det er svært alvorlig at over 150.000 elever er rammet av en lærerstreik som har vart fire-fem uker etter skolestart. Elevene mister verdifull undervisning, og de mister skolehverdagens faste rammer. Flere kommuneoverleger er svært bekymret for helsebelastningen på elevene. 

Lærerne er en viktig yrkesgruppe, og gjør en svært viktig jobb. Derfor jobber KS med deres arbeidsvilkår og utviklingen av norsk skole hver dag. Men det betyr ikke at det er mulig å gi etter for alle krav eller løse alle utfordringene i et lønnsoppgjør.

Lund og Jakobsen spør hvem jeg mener «har ansvaret for at vi er der vi er». Svaret vil avhenge av hvem du spør. Det er vel lærerorganisasjonene, med Utdanningsforbundet i spissen, som har valgt å streike? De er i sin fulle rett til å gjøre det, men da må de også ta ansvaret for konsekvensene det får for mange tusen elever og deres foreldre. De pengene kommunene har spart på streiken bør gå til et forsterket tilbud til elevene, når streiken er over og der streiken har rammet hardest.

KS har gjort mye for å få slutt på streiken, slik at elevene kan få det skoletilbudet de skal ha. KS har forsøkt å være løsningsorientert, og lagt fram flere forslag. KS har strukket seg svært langt for å komme lærerorganisasjonene i møte på deres prioriteringer av de med lengst utdanning og ansiennitet. Senest i helgen kom KS med nye forslag og nye penger. Lærerorganisasjonene har takket nei til en løsning som ville økt lønnen for lærere med lengst utdanning og erfaring betydelig. KS har i årets oppgjør også gitt unge og nyutdannede en betydelig lønnsøkning, inkludert mange lærere.

Venstre-representantene spør om Utdanningsforbundets krav er urimelige. Organisasjonene har selvfølgelig rett til å kjempe for sine saker. KS kom i havn i forhandlingene med 37 fagforbund. KS er bundet av avtale med disse 37 andre fagforbundene, som gjør at flere hundre tusen ansatte i kommuner og fylker går på jobb hver dag. Vi kan ikke ta en omkamp etter at vi er blitt enige om en tariffavtale med alle andre. Hvis lærerne skulle få gjennom sine krav, må andre få mindre. Hvem skulle det være? Sykepleiere, helsefagarbeidere?

Lund og Jakobsen spør hva jeg vil gjøre med streiken. Som medlem i KS’ hovedstyre og KS Vikens fylkesstyre har jeg deltatt i den grundige demokratiske prosessen i forbindelse med årets lønnsoppgjør. KS’ administrasjon har lojalt fulgt det mandatet de fikk fra kommunene og KS Hovedstyre. Hovedstyrets medlemmer fikk en oppdatering i møtet den 21. september og sluttet seg til håndteringen. I Hovedstyret finner du medlemmer fra bl.a. Ap, H, Sp, FrP, KrF, V og SV.

KS’ hovedstyre vedtok enstemmig forhandlingsmandatet. Før det hadde tre av fire kommuner politisk vedtatt innspill til mandatet. Det samme gjorde alle de politisk valgte fylkesmøtene i KS. Signalet fra Kommune-Norge var tydelig: Hele laget i kommunesektoren må få et lønnsløft etter to år med pandemi, og samtidig må det tas grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse. Dette ble også resultatet i lønnsoppgjøret. Derfor var det rekordstor oppslutning i kommunenes uravstemning. Over 75 prosent av kommunene behandlet resultatet. Her har sikkert også Drammen kommune bidratt, og hva mente de?

KS reiste tre spørsmål til kommunene om økonomisk innretning ved årets tariffoppgjør. Det er gjennomført strategikonferanser i alle regioner med god oppslutning fra både politiske og administrative ledere. Alle fylkeskommunene og 76 prosent av kommunene har behandlet innspill til tariffoppgjøret politisk. Fylkesmøtene i KS er politisk valgte representanter fra kommunestyrene og fylkestingene. Fylkesmøtenes politikere velger igjen fylkesstyrene.

Foran hver tarrifforhandling sender KS grunnlaget til kommunestyrene med oppfordring om å behandle dette politisk. Kommunestyrene sender sine vedtak etter behandlingen til sitt fylkesmøte, og de fleste også direkte til KS.

De ulike vedtakene er grunnlaget for behandling i kommunedirektørutvalget i KS og siden i KS’ hovedstyre. Det er dette grunnlaget som har gitt KS sitt mandat.

KS har fått et klart mandat fra kommunene. Senest sist uke var KS’ hovedstyre samlet, og uttrykte samlet støtte til KS’ forhandlere. Kommuner og fylker er utålmodige etter å få avsluttet streiken. KS strekker seg derfor langt for å bidra til det.