Mener Ja, men stemmer nei..

Tidligere denne uken gikk Kathy Lie ut mot mitt innlegg i Drammens Tidende der jeg kritiserte de rødgrønne for å ikke stemme for forslaget om å utarbeide en handlingsplan mot mobbing i Viken. Et av motargumentene til Lie er at man «ikke ønsker at mange mennesker skal gjøre det samme arbeidet». I tillegg peker hun på at jeg som fylkespolitiker bør kjenne til det gode arbeidet mobbeombudene våre allerede gjør.

For det første så handler dette ikke om hvorvidt mobbeombudene i Viken gjør en god jobb eller ikke. Buskerud, som det første fylket som innførte et mobbeombud, har hatt gode erfaringer med ordningen siden oppstart, og vi i Høyre er klare på at våre mobbeombud gjør en høyst viktig og god jobb.

Denne debatten handler om hvorvidt man skal si ja til mer kunnskap eller ikke. Likeledes om hvilket politisk trykk vi skal legge på arbeidet.  Jeg regner med at de fleste avdelingene i Viken fylkeskommune, med mange tusen ansatte, er godt i gang med sitt arbeid innen mange viktige områder. De er sikkert også i gang med å legge helhetlige planer for sitt område og i disse dager sikkert også opptatt med å gi innspill til budsjettarbeidet. Uavhengig av hvor langt mobbeombudene har kommet i sin prosess med å utarbeide egne handlingsplaner, står det ingenting i veien for at vi som folkevalgte kan be om bestillinger på saker og planer. Det er tross alt det vi er til for.

Når vi vet at mange tusen elever i Viken vil oppleve mobbing, mener jeg at dette er en sak hvor vi som folkevalgte må sette oss i førersetet

Når varaordføreren i Viken understreker at vi er enige om sakens viktighet, stusser jeg over at man da velger å sette seg på bakbeina til saken blir servert politisk. Det er tross alt en grei kjøreregel i politikken at man stemmer for det man er for og mot det man er imot.