Fra medvirkning til påvirkning

Ikke bare bli hørt. Sett dagsorden.

Det var utfordringen min til ungdomsrådets møte i Buskerud.

Ungdom skal ikke bare inviteres inn når planene nesten er ferdige. De skal være med og påvirke hvilke saker vi løfter, hvilke problemer vi må løse og hvordan fremtidens Buskerud skal se ut.

Og ungdomsrådet har én viktig fordel: De vet bedre enn oss voksne hvordan det faktisk er å være ung i Buskerud i dag. Her er innledningen jeg holdt for dem.

Takk for invitasjonen, og takk for et godt formøte.

Jeg har fått en ganske tydelig bestilling fra dere.

Fra medvirkning til påvirkning har jeg valgt som hoved overskrift på mitt innlegg i dag

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg skulle løse den utfordringen jeg fikk da jeg ble bedt om å si noe til ungdomsrådet. Jeg bestemte meg for å være ganske direkte, slik at dere skal forstå hva jeg mener og hva jeg mener dere bør tenke over. Samtidig har jeg et ønske om å bruke den erfaringen jeg har til å spille dere gode, slik at dere står enda sterkere når dere skal løfte saker, påvirke og skape endring.

Politikk handler ikke om å sette opp en ønskeliste, men å vri utviklingen i en positiv retning. Slik at fremtiden blir bedre.

Som nevnt har jeg fått en ganske tydelig bestilling fra dere.

Dere vil høre om Buskerudplanen.

Dere vil høre om noen av de store spørsmålene som kommer til å forme Buskerud i årene framover.

Men dere vil også diskutere noe som kanskje er enda viktigere for dere som ungdomsråd:

Hvordan kan dere være noe mer enn et råd som får en sak i fanget og blir spurt om hva dere mener?

• Hvordan kan dere selv sette saker på dagsorden?
• Hvordan kan dere drive saker fremover?
• Hvordan kan dere få kommuner, fylkeskommune og andre til faktisk å gjøre noe?

Kort sagt:

Hvordan går man fra medvirkning til påvirkning?

Det har jeg lyst til å snakke med dere om.

For dette skal ikke bare være noe jeg snakker til dere om. Jeg ønsker at vi skal snakke sammen underveis.

Derfor har jeg heller ikke tenkt å holde ett langt innlegg og så spørre helt til slutt om noen har kommentarer.

Jeg kommer til å stoppe noen ganger underveis.

For noen av svarene på spørsmålene vi skal diskutere i dag, sitter dere på.

1. Hvilket Buskerud skal dere vokse opp i?

Fylkestinget vedtok Buskerudplanen 18. juni i år.

Det er den overordnede planen for hvordan vi ønsker at Buskerud skal utvikle seg de kommende årene.

Men en plan er i seg selv ikke særlig interessant.

Det interessante er hva vi bruker den til.

Det interessante er hva den betyr for mennesker.

Og for dere handler det egentlig om et ganske grunnleggende spørsmål:

Hvilket Buskerud skal dere vokse opp, utdanne dere, arbeide og kanskje etablere familie i?

Buskerudplanen bygger på tre store mål.

1. Flere skal oppleve innenforskap.
2. Vi skal skape verdier og gjennomføre nødvendig omstilling.
3. Og vi skal ta vare på natur og kulturverdier.

Det kan høres ganske overordnet ut.

Men bak disse overskriftene ligger det spørsmål som er svært konkrete.

• Skal det ha betydning hvor i Buskerud du vokser opp?
• Skal foreldrenes økonomi være med på å bestemme hvilke muligheter du får?
• Skal ungdom som sliter på skolen bli fanget opp tidlig, eller først når de har falt ut?
• Skal det være mulig å komme seg til skole, fritidsaktiviteter og venner uten å være helt avhengig av at foreldrene kjører?
• Skal det finnes gode møteplasser også for dem som ikke driver med organisert idrett?
• Skal ungdom som trenger hjelp, vite hvor de kan få den?
• Og skal ungdom først bli spurt når en sak nesten er ferdig, eller skal ungdom være med tidligere når problemene defineres og løsningene utformes?

Det er også Buskerudplanen.

For en regional plan skal ikke først og fremst merkes i et dokument.

Den skal merkes i hverdagen.

• På skolen.
• På bussen.
• På fritidsarenaene.
• I kommunene.
• Og i livet til dem som bor her.

Første dialogstopp

Derfor har jeg lyst til å stoppe allerede her.

Jeg har nevnt flere spørsmål.

Om økonomi.

Om skole.

Om kollektivtransport.

Om møteplasser.

Om hjelp og støtte.

Og om ungdoms reelle mulighet til å påvirke.

Hvilket av disse spørsmålene mener dere er viktigst for ungdom i Buskerud akkurat nå?

Jeg trenger ikke ti lange innlegg.

La oss høre noen korte refleksjoner.

Dialog. Ta gjerne tre eller fire innspill.

Takk.

DIALOG

Det dere sier her, er egentlig et godt bilde på hvorfor vi trenger ungdommens stemme.

• Vi voksne kan lese statistikk.
• Vi kan lage planer.
• Vi kan diskutere budsjetter.
• Men dere vet hvordan det faktisk oppleves å være ung i Buskerud akkurat nå.
• Den kunnskapen trenger vi.

2. Vi har ikke råd til å miste unge på veien

Jeg vil så løfte fram to områder i Buskerudplanen som jeg mener henger spesielt tett sammen.

Innenforskap.

Og utdanning og kompetanse.

La oss begynne med innenforskap.

Vi bruker ofte ordet utenforskap.

Det kan høres litt teknisk ut.

Men bak ordet finnes mennesker.

• Det kan være en ungdom som gradvis slutter å møte på skolen.
• En som ikke finner sin plass i klassen.
• En som har lyst til å være med på det vennene gjør, men som ikke har råd.
• En som ønsker læreplass, men ikke får det.
• En som sitter hjemme mens de andre møtes.
• En ungdom som har det vanskelig, men som ikke vet hvem man skal gå til.
• Eller kanskje en ungdom som egentlig bare trenger én voksen som ser ham eller henne litt tidligere.

Derfor har vi sagt at innenforskap skal være en av de viktigste prioriteringene i Buskerudplanen.

Vi skal selvfølgelig hjelpe mennesker som allerede har falt utenfor.

Men vi må bli mye bedre til å hindre at det skjer.

• Det betyr at skolen må se den enkelte.
• Det betyr at arbeidslivet må åpne dører.
• Det betyr gode møteplasser.
• Det betyr muligheter til å komme seg rundt.
• Det betyr tjenester som er tilgjengelige når man trenger dem.
• Og det betyr at unge mennesker skal oppleve at de kan påvirke sitt eget liv og sitt eget lokalsamfunn.

Men det er også en annen grunn til at dette blir enda viktigere fremover.

I dag har vi snaut 10 000 elever i videregående skole i Buskerud.

Fram mot 2040 ligger det an til at vi får rundt 1 400 færre elever.

Det betyr at det blir færre ungdommer.

Og det betyr at fylkeskommunen må tilpasse videregående opplæring til en ny virkelighet.

Men samtidig skjer noe annet.

Arbeidslivet vil trenge flere mennesker.

Store årskull går ut av arbeidslivet.

Mindre årskull kommer inn.

Fram mot 2040 kan Buskerud mangle rundt 14 000 mennesker i arbeidslivet.

Tenk litt på det paradokset.

Vi får færre unge.

Samtidig trenger samfunnet flere mennesker i arbeid.

Da blir spørsmålet:

Hvordan skal vi tilpasse skolen til færre elever, samtidig som arbeidslivet trenger flere mennesker?

Det finnes ikke ett enkelt svar.

Men én ting mener jeg er helt sikkert:

Vi har ikke råd til å miste ungdom på veien.

Når ungdomskullene blir mindre, blir hver enkelt ungdom enda viktigere.

• Det betyr at flere må fullføre videregående opplæring.
• Flere må få læreplass.
• Flere må oppleve mestring.
• Vi må ha utdanningstilbud som er relevante for arbeidslivet.
• Og ungdom som trenger en annen vei gjennom opplæringen, må kunne få det.

Dette handler først og fremst om menneskers mulighet til et godt liv.

Men det handler også om hvordan Buskerud skal fungere i fremtiden.

• Om helse og omsorg.
• Om bedriftene våre.
• Om verdiskaping.
• Om kommunenes mulighet til å levere gode tjenester.
• Og om hvem som skal gjøre alle jobbene samfunnet trenger.

Derfor mener jeg at innenforskap og kompetanse egentlig er to sider av den samme saken.

Andre dialogstopp

Men her er jeg særlig interessert i hva dere tenker.

For vi voksne snakker ofte om tiltakene.

Jeg vil gjerne begynne ett skritt tidligere.

Hva mener dere er de viktigste grunnene til at unge faller utenfor skole, arbeid eller fellesskap?

Hva skjer før ungdommen blir en del av statistikken?

Dialog. Ta noen korte innspill.

Det er nettopp slike svar vi trenger.

For hvis vi skal forebygge utenforskap, må vi forstå hvorfor det skjer.

Og årsakene er sjelden bare én ting.

• Skole kan henge sammen med psykisk helse.
• Psykisk helse kan henge sammen med økonomi hjemme.
• Muligheten til å delta kan henge sammen med kollektivtransport.
• Manglende læreplass kan føre til at noen mister motivasjonen.
• Og manglende møteplasser kan gjøre at noen blir stående utenfor fellesskapet.

Alt henger sammen.

Og nettopp derfor kommer jeg til noe jeg mener er viktig når dere skal presentere deres egne råd.

3. Ni råd kan være én stor politisk sak

Dere har ni råd som dere ønsker å løfte fram.

Det er lett å tenke:

Da skal vi presentere råd nummer én.

Så råd nummer to.

Så råd nummer tre.

Og så fortsette til nummer ni.

Jeg tror dere kan være sterkere hvis dere gjør noe annet.

Vis at de ni rådene deres egentlig handler om én større samfunnsutfordring:

Hva skal til for at flere unge i Buskerud opplever at de hører til, lykkes med utdanning og får en vei inn i arbeidslivet og samfunnet?

Da blir rådene deres mer enn ni enkeltstående ønsker.

De blir ni svar på en større utfordring.

For eksempel kan flere av rådene handle om deltakelse og møteplasser.

Andre kan handle om skole, læreplass og arbeid.

Noen kan handle om helse og støtte rundt den enkelte.

Andre igjen kan handle om mobilitet og muligheten til å delta.

Da ser de at dere møter helheten.

Og det er særlig viktig når dere skal møte KS regionstyre.

For hvis jeg skulle gi dere ett råd før det møtet, ville det være dette:

Ikke begynn med tiltakene. Begynn med utfordringen.

Dere kan for eksempel si:

«Vi ønsker at færre unge i Buskerud skal havne utenfor skole, arbeid og fellesskap. Vi har lyttet til ungdom, sett på utfordringene og formulert ni råd som vi mener kan bidra til å gjøre noe med dette. Nå ønsker vi kommunene med på å gjøre dem til handling.»

Da har dere svart på hvorfor kommunene skal lytte.

Så kan dere presentere rådene.

Men jeg ville heller ikke avsluttet møtet med å spørre:

«Hva synes dere om rådene våre?»

For det er veldig lett å svare:

• Dette var interessant.
• Dette skal vi ta med oss.
• Takk for besøket.

Og så går alle hvert til sitt.

Jeg ville heller spurt:

Hva kan kommunene i Buskerud gjøre sammen med oss for å følge opp disse rådene?

Og kanskje enda mer konkret:

Kan vi bli enige om noen områder eller tiltak som vi skal arbeide videre med sammen?

Da skjer noe viktig.

Dere går fra informasjon til påvirkning.

Fra å bli hørt til å få innflytelse

Og her kommer vi til kjernen i det dere spurte meg om.

Hvordan kan ungdomsrådet være noe mer enn et råd som får en sak i fanget?

Mitt første svar er:

Dere trenger ikke vente på en bestilling.

Hvis dere mener at kollektivtilbudet gjør det vanskelig for ungdom å delta på fritidsaktiviteter, trenger dere ikke vente på at fylkeskommunen sender dere en kollektivsak.

Dere kan reise saken selv.

Hvis dere mener at unge trenger bedre møteplasser, kan dere undersøke hvordan situasjonen faktisk er i kommunene.

Snakk med ungdom.

Snakk med ordførerne.

Finn ut hva noen kommuner lykkes med.

Hvis dere mener flere trenger mentorordninger eller voksne som følger opp ungdom, finn eksempler på steder der dette virker.

Hvis dere mener det er vanskelig å få læreplass, inviter lærlinger, bedrifter og politikere til samme bord.

Det viktige er å gå fra:

«Dette mener vi»

til:

«Dette mener vi. Dette er problemet. Dette foreslår vi at dere gjør. Og dette er hvem som kan gjøre det.»

Da har dere kommet mye lenger.

Hva jeg har lært om politisk gjennomslag

Jeg har vært i politikken i mange år.

Og noe av det jeg har lært, er at politisk gjennomslag sjelden kommer fordi man holder ett godt innlegg.

Det kommer fordi noen bestemmer seg for å arbeide med en sak over tid.

Først må man vite hva man faktisk ønsker å forandre.

Så må man skaffe kunnskap.

• Hvor stort er problemet?
• Hvem gjelder det?
• Hva sier ungdom selv?
• Finnes det steder som har løst dette på en bedre måte?

Deretter må man vite hvem som kan gjøre noe.

• Er det kommunen?
• Er det fylkeskommunen?
• Er det staten?
• Er det skolen?
• Er det NAV?
• Er det næringslivet?
• Eller er dette en sak hvor flere må samarbeide?

Så trenger man allierte.

Hvem er enige med dere?

• Andre ungdomsråd?
• Elevråd?
• Organisasjoner?
• Bedrifter?
• Ordførere?
• Fylkespolitikere?

Når mange begynner å etterspørre den samme løsningen, endrer saken karakter.

Da er det ikke lenger bare én gruppe som ønsker noe.

Da begynner det å bli en politisk sak som flere må forholde seg til.

Og så kommer kanskje det viktigste:

Utholdenhet.

• Ikke gi opp fordi dere har sendt ett brev.
• Ikke gi opp fordi dere har holdt ett innlegg.
• Ikke gi opp fordi svaret første gang var nei.
• Noen politiske saker tar tid.
• Noen ganger må forslaget endres.
• Noen ganger må man bygge en bredere allianse.
• Noen ganger må man vente på riktig anledning.

Men svært mange politiske endringer har begynt med at noen bestemte seg for ikke å slippe saken.

Bruk Buskerudplanen

Dere har også fått et nytt politisk verktøy.

Buskerudplanen.

For når dere møter kommunene, kan dere si:

Dette er ikke bare noe ungdomsrådet ønsker.

Dette bygger opp under den retningen Buskerud allerede har vedtatt.

Når dere argumenterer for møteplasser, argumenterer dere for innenforskap.

Når dere argumenterer for læreplasser, argumenterer dere for kompetanse, arbeid og verdiskaping.

Når dere argumenterer for kollektivtransport, argumenterer dere for at ungdom skal kunne delta uavhengig av hvor de bor og familiens økonomi.

Når dere argumenterer for tjenester som møter ungdom tidlig, argumenterer dere for å forebygge utenforskap.

Dere kan derfor si til KS og kommunene:

Hvis vi lykkes med disse rådene, bidrar vi samtidig til å gjennomføre Buskerudplanen.

Det mener jeg er et sterkt argument.

Men det betyr ikke at dere skal bli en heiagjeng for Buskerudplanen.

Tvert imot.

Dere skal også utfordre oss.

Hvis vi sier at innenforskap er viktig, må dere spørre:

• Hvordan kan vi se at det faktisk prioriteres?
• Hvis vi sier at ungdom skal medvirke, må dere spørre:
• Når kommer vi inn i prosessen?
• Hvis vi sier at vi vil redusere utenforskap, må dere spørre:
• Hva gjør vi konkret?

Og hvis vi ikke kan svare godt, skal dere spørre igjen.

Det er også demokrati.

Medvirkning betyr ikke alltid å få viljen sin

Samtidig skal jeg si det som det er.

• Påvirkning betyr ikke at man alltid får det man ønsker.
• Politikere må veie forskjellige hensyn mot hverandre.
• Økonomien setter grenser.
• Kommunene og fylkeskommunen har forskjellige oppgaver.
• Noen ganger finnes det gode argumenter på begge sider av en sak.

Og noen ganger blir svaret nei.

Men dere skal kunne forvente noe annet.

At dere blir lyttet til.

At argumentene deres blir vurdert.

At dere får vite hva som skjer med innspillene deres.

Og at dere blir tatt på alvor som en del av demokratiet.

Det synes jeg er et rimelig krav.

Tredje dialogstopp

Og nå vil jeg avslutte med å sende spørsmålet tilbake til dere.

Jeg vil gjerne at dere tenker litt større enn bare neste sak på sakskartet.

Hvis dere skulle velge én sak som ungdomsrådet selv skal drive fram det neste året, hvilken sak skulle det være?

Ikke hvilken sak dere får til behandling.

Men hvilken sak dere selv vil sette på dagsorden.

Dialog.

Er det at vi skal gå fra nær 10.000 elevplasser til 1400 færre i 2040 samtidig som arbeidslivet mangler 14.000 personer i følge menon.

Og så ett spørsmål til, særlig med tanke på møtet deres med KS regionstyre:

Når dere går ut av det møtet, hva ønsker dere konkret at kommunene skal ha sagt ja til?

For det er et godt spørsmål å stille før ethvert politisk møte:

Hva ønsker vi skal være annerledes når møtet er ferdig?

Avslutning

Jeg vil avslutte med en utfordring til dere.

Ikke spør bare:

Hva får vi lov til å mene noe om?

Spør heller:

Hva ønsker vi å forandre?

Velg saker dere virkelig mener er viktige.

Bygg kunnskap.

Snakk med andre ungdommer.

Finn samarbeidspartnere.

Lag konkrete forslag.

Finn ut hvem som bestemmer.

Og ikke gi opp saken bare fordi dere har levert ett innspill.

Politikk handler i stor grad om å flytte en idé fra:

«Dette burde noen gjøre noe med»

til:

«Dette skal vi gjøre.»

Det er den reisen jeg håper ungdomsrådet vil være med på.

For Buskerudplanen skal ikke først og fremst gjennomføres på fylkeshuset.

Den skal merkes ute i Buskerud.

• På skolene.
• På bussen.
• På fritidsarenaene.
• I kommunene.
• I arbeidslivet.
• Og i hverdagen til unge mennesker.

Hvis vi om noen år kan se at flere ungdommer fullfører skolen, flere får læreplass, flere opplever at de hører til, flere kan delta og færre unge står utenfor, da har vi ikke bare gjennomført en plan.

Da har vi forandret Buskerud.

Og det arbeidet trenger vi dere med på.           Takk.