Skoler i Viken, som ønsker å ha et skolemattilbud, kan etablere det innenfor egne rammer. Det er Høyres holdning. Dette er ikke et spørsmål om vi unner elevene mat eller ikke, men hvordan vi prioriterer pengebruken. Full innføring av skolemat vil anslagsvis koste nær 130 millioner kroner. Om vi har 130 millioner – er det skolemat vi mener det er riktigst å bruke pengene på? Nei, sier Høyre. 

Nå skal det innføres en prøveordning. Det har flertallet i fylkestinget bestemt. Det er imidlertid et spørsmål om ikke enkelte både bør oppdatere sine matematikk-kunnskaper og kunnskap om hva et skolemåltid kan utrette.

Hvis 7000 elever, i prøveordningen, skal få ett måltid om dagen hver skoledag (190 dager) til 15 kroner vil det koste nær 20 millioner kroner. Flertallet setter av kun 3,6 millioner kroner til tiltaket hvorav fylket skal dekke 50 prosent.

I tillegg vil Arbeiderpartiet og flertallet at skolene i tidligere Østfold ha et skolemattilbud. Det er over 10.000 elever i vgs i tidligere Østfold. Med et skolemåltid til kr. 15,- og 190 skoledager vil det koste nær 30 millioner kroner. Flertallet avsetter bare 3,5 millioner til tiltaket.

Jeg er sikker på at det er flere enn meg som lurer på hva som ligger bak denne kreative budsjetteringen.

• Skal ikke alle elevene få skolemat? Ja, skal ikke alle med?
• Er det ikke mat hver skoledag?

Mat er viktig, men Høyre ønsker ikke å bruke mange ti-talls millioner skattekroner på det, når vi kan bruke penger på lærere, gi elever bedre undervisning gjennom oppdaterte læremidler osv.

Høyres budsjettprioritering neste år, innen den rammen på 5,7 millioner som Arbeiderpartiet setter av, er en annen. Vi ønsker en styrking av skolehelsetjenesten, herunder gjennom utvikling av program for psykisk helse, seksuell helse, aktiv støtte til null-visjonen for selvmord og tilrettelegging av vaksinering mot hjernehinnebetennelse.